Bokelskere.no

Jeg er halvveis i Din næstes hus. Den er veldig annerledes enn Den lukkede bok. Mye nærere, saktere på en måte. Jeg liker den godt.

Jeg likte denne boka utrolig godt. Jeg mener at Kjersti Annesdatter Skomsvold sitt geniale talent ligger i de ordene hun velger. Hun velger ord med kraft. Og hun sier ikke for mye. Ikke for lite heller. Og så er hun faktisk også veldig morsom – reint språklig. Har skrevet om boka her.

Det tror jeg du har rett i. Boka krever en god, lang ferie hvor man kan lese sammenhengende og konsentrert. Jeg synes forresten at noen av reisebeskrivelsene kunne bli dryge...naturbeskrivelser osv. Men det er jo en av de store leseropplevelsene mine. Faramir er min store favoritt.

Marie Gripe da jeg var omtrent 10 år for da fikk jeg mitt første litterære forbilde og forsto at jeg skulle lese og skrive hele livet.

Margit Sandemo (Isfolket) da jeg var 17 år. Jeg flyttet til Valdres og ble budeie i fem somre etter dette.

Doris Lessing nå nylig. Da forsto jeg hva god litteratur er. For meg.

Bøker som har skuffet meg:

Zadie Smith: Hvite tenner

Erlend Loe: L

Lars Saabye Christensen: Beatles

Kate Mosse: Sepulchre

Gunnhild Øyehaug: Vente, blinke

Noen av disse hadde jeg lest noe av før som jeg likte, og ble derfor skuffa. Andre er forfattere og bøker som jeg har hørt så mye positivt om, og som ikke jeg hadde noe særlig god opplevelse med.

Adrian Mole bøkene. Forfatter: Sue Townsend Morsomme og relativt lettleste

Konseptet til denne boka synes jeg er helt uimotståelig.

Fotograf Daniele Tamagni dokumenterer kongolesere som kler seg i flamboyante moteklær på tross av at de bor i en slum og knapt har råd til mat...

Jeg har lagt til en funksjon for å vise bøker på en side i boksamlingen din i et utskriftsvennlig format.

Du finner denne funksjonen nederst på alle sider i boksamlinger.

De tre musketerene vifter alltid med sverdene sine.

Hvorfor ser vi dem aldri med musketter?

Hørte forfatteren lese utdrag fra denne på debutantdagene på litteraturhuset i kveld. Virket så bra - og veldig rørende - at denne må jeg skaffe!

Ha ha! Min søsters mann har sagt at hun kan velge det navnet hun vil barnet de venter, så lenge det står i Snorres kongesagaer. Jeg har oversendt lista til inspirasjon!

Jeg liker ikke krim sånn helt uten videre. Men her er et knippe av de jeg har likt veldig godt!

Jeg ønsker meg Niel Gaimans samlede Sandman i 3 bind. Er virkelig klar for å lese dem på nytt og føler en sterk dragning mot å eie dem. Samlede Death er også på listen. Tegneserier altså...

Selv skal jeg gi Roy Jacobsens Vidunderbarn til ALLE til jul. Fineste boka!

Kan for øvrig avsløre at Jette Kaarsbøls bok kommer i norsk utgave til våren (mars/april tror jeg), på Cappelen Damm forlag.

Jeg skjønner veldig godt hva du mener, og dette er en prioritert funksjon vi skal få på plass.

Ikke meld inn bøker som skal slås sammen, jeg skal lage en brukerstyrt løsning for dette.

Jeg ville valgt: Klokkemakeren, Prost Gotvins Geometri og Mengele zoo. Himmelblomsttreets geometri kommer på 4. plass. Hvis du liker mat og litt mystifistisk og finurlig krim, så leser du alle bøkene om Fredric Drum og Skarphedin Olsen etter det. Begynn på begynnelsen og les alle!

Ganske så fornøyelige denne her, litt sånn herlig Hovland humor, men og litt alvorlig og trist om kjærlighet, vennskap og det å være seg selv.

I dag har jeg gjort endringer i søkefunksjonen.

Nytt er at vi nå prioriterer mange eiere av en utgave som gir treff i søk. Vi prioriterer også rene treff samt at vi prioriterer treff der et felt begynner på søkefrasen.

Søkene sorteres nå altså etter

• antall eiere av utgaven

• relevanse, altså en sum som regnes ut etter intern vekting av treff i forskjellige felt. (Treff i hovedtittelfelt og feltet for første oppgitte deltager på et verk får svært høy score)

• utgivelsesår

Dette vil si at om man søker etter Ingvar Ambjørnsen, så vil Hvite Niggere være første treff, fordi den har flest eiere.

Jeg er svært interessert i tilbakemeldinger på søkeresultater, for i noen tilfeller kan endringer som de jeg har gjort i dag ha utilsiktede konsekvenser..

Man kan antagelig betrakte Thomas Manns iver etter å spekke flere av romanene sine med omfattende filosofiske ekskursjoner på minst et par måter, dette er jo noe han bedriver jevnt og trutt, og kanskje med størst overlegg i Trolldomsfjellet hvor det er lange diskusjoner mellom enkelte av karakterene (Naphta, var det ikke det, og Settembrini), diskusjoner som krever ganske mye forkunnskaper for å kunne henge med, selv om så å si alle de store romanene hans - med unntak av Buddenbrooks - har dette trekket ved seg.

Jeg tenker at enten er det som du sier, en invitasjon til leseren (Mann var jo humanist, er det ikke i Trolldomsfjellet at humanismen defineres som kjærlighet til mennesket?), men samtidig synes jeg det er litt optimistisk sagt, eller hva man skal kalle det, og tenker like gjerne at Mann ved å dynge flere av tekstene sine med såpass mye innforstått kunnskap (Lotte I Weimar har også betydelige anslag av dette), så markerer han et slags revir. Han sier på en og samme tid at alle er velkomne til hans romaner, dette sier han ved sin høflige og humanistiske generøsitet, det er vanskelig å ikke betrakte Thomas Mann som en vert, eller hva, han har så mye av vertens vesen ved seg, synes jeg; men samtidig sier han gjennom den romanhandlemåten det er å være så raus med info som krever så voksne kunnskap fra leserne, at ikke alle - likevel - har adgang til denne romanen. Det er blant annet i dette, tenker jeg, at Trolldomsfjellet skiller seg fra Buddenbrook, hvor han var mer Kiellandsk gestaltende (og jeg kunne også trukket inn Josef og hans brødre her, hvor han også gestalter mer og dermed minimerer avstanden som slike kunnskapsmengder kan skape overfor mindre studerte lesere).

Nå mener selsvagt ikke jeg at det er noe galt med dette, jeg synes det er både naturlig og behagelig at det finnes bøker for oss alle; både de som har sytten år bak seg ved akademia og de som tror at akademia er et land i øst-europa; og i Thomas Manns forfatterskap finnes tekster for de fleste av oss, selvsagt, hadde jeg nær sagt, for jeg føler ofte at han tenkte sånn: I mitt forfatterskap skal alt finnes.

Det er mange år siden jeg leste boken nå, så minnet er falmet. Jeg er ikke en sånn som husker alt jeg leser, ikke i det hele tatt, tvert om, det aller meste glemmes. Jeg ser av noen notater at jeg leste den i 97 og dernest i 03. Hva husker jeg? Hva husker jeg best fra Trolldomsfjellet?

1. Ganske tidlig i romanen, før Hans Castorp begynner å få smaken for de sykes fyldige liv, så er det en utrolig morsom scene hvor han går tur med fetteren sin der oppe i det helsebringende fjellet. Så passerer noen damer, og Castorp blir forferdet da han opplever at en av dem plystrer på ham! Hva! Hun plystret på meg! Men så får han høre hva det var for noe: Det var en av pasientene som pep med den defekte lungen sin.

2. Stilen. Den helt vanvittige stilen til Mann, så flottenfeiersk og nedlesset, så ornamentert og samtidig så presis, så ubegripelig velformulert!

3. Min egen irritasjon over at en så perfekt roman også var så utmattende i enkelte sekvenser, særlig uti del to.

4. En syk russerinne som slamrer med døren.

5. Hvor morsom er ikke denne romanen. Hans Castorps forvandling fra skeptiker til fast inventar der oppe på Trolldomsfjellet, å, det er strålende. Lå han ikke på balkongen og sov om natten? Fikk han ikke diagnose av legen der oppe, ble det ikke sagt om Castorp at han hadde "talent for å være syk"?

6. Det fysiske - eller fysiologiske - trykket i denne romanen, dens sarkastiske og dødsforbundne blikk på kroppen, alle de vanvittige beskrivelsene til Mann av ansiktstrekk og alt menneskelig ytre.

7. Forelskelsesromanen, den der blyanten og hun Chauchat-dama. Hva var det nå igjen? Jeg husker jeg jublet, høyt, da jeg leste det! Men hva var det nå jeg jublet for igjen?

På tide å lese boka på ny, kan det se ut som!

Grundig dokumentarisk framstilling av David Toska og ranslaget som slo til mot NOKAS påsken 2004. Forfatterne har gjort en ryddig jobb med et stort materiale, best synes jeg de to første delene fungerer, som skildrer tiden før ranet og selve ranet, mens siste del, som omhandler tiden på flukt, ikke er like tett og spennende.

Det er magne fascinerende, mindre historier inne i den store her, og på tross av at bøker som denne, hvor det mangler en personlig stemme, hvor man kan risikere en opphopning av hendelsesrekker uten analytisk nivå, uten seleksjon av detaljer, lykkes forfatterne i det de har satt seg fore: Å gi en saklig, dokumentarisk framstilling av hendelsene før og etter ranet, samt portrettere noen av de viktigste personene som deltok den dagen på Domkirkeplassen, først og fremst David Toska og KJell Alrich Schumann.

Savner Molde bibliotek, Kristiansund bibliotek og Elverum bibliotek

Lagt til, lagt til og lagt til! :-)