Når sant skal sies har jeg ennå til gode å oppdage noen som befinner seg på det nivået Mann er på i denne boka. Og det filosofiske, vel- jeg leser det først og fremst som en invitasjon til leseren.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Viser 8 svar.

Man kan antagelig betrakte Thomas Manns iver etter å spekke flere av romanene sine med omfattende filosofiske ekskursjoner på minst et par måter, dette er jo noe han bedriver jevnt og trutt, og kanskje med størst overlegg i Trolldomsfjellet hvor det er lange diskusjoner mellom enkelte av karakterene (Naphta, var det ikke det, og Settembrini), diskusjoner som krever ganske mye forkunnskaper for å kunne henge med, selv om så å si alle de store romanene hans - med unntak av Buddenbrooks - har dette trekket ved seg.

Jeg tenker at enten er det som du sier, en invitasjon til leseren (Mann var jo humanist, er det ikke i Trolldomsfjellet at humanismen defineres som kjærlighet til mennesket?), men samtidig synes jeg det er litt optimistisk sagt, eller hva man skal kalle det, og tenker like gjerne at Mann ved å dynge flere av tekstene sine med såpass mye innforstått kunnskap (Lotte I Weimar har også betydelige anslag av dette), så markerer han et slags revir. Han sier på en og samme tid at alle er velkomne til hans romaner, dette sier han ved sin høflige og humanistiske generøsitet, det er vanskelig å ikke betrakte Thomas Mann som en vert, eller hva, han har så mye av vertens vesen ved seg, synes jeg; men samtidig sier han gjennom den romanhandlemåten det er å være så raus med info som krever så voksne kunnskap fra leserne, at ikke alle - likevel - har adgang til denne romanen. Det er blant annet i dette, tenker jeg, at Trolldomsfjellet skiller seg fra Buddenbrook, hvor han var mer Kiellandsk gestaltende (og jeg kunne også trukket inn Josef og hans brødre her, hvor han også gestalter mer og dermed minimerer avstanden som slike kunnskapsmengder kan skape overfor mindre studerte lesere).

Nå mener selsvagt ikke jeg at det er noe galt med dette, jeg synes det er både naturlig og behagelig at det finnes bøker for oss alle; både de som har sytten år bak seg ved akademia og de som tror at akademia er et land i øst-europa; og i Thomas Manns forfatterskap finnes tekster for de fleste av oss, selvsagt, hadde jeg nær sagt, for jeg føler ofte at han tenkte sånn: I mitt forfatterskap skal alt finnes.

Det er mange år siden jeg leste boken nå, så minnet er falmet. Jeg er ikke en sånn som husker alt jeg leser, ikke i det hele tatt, tvert om, det aller meste glemmes. Jeg ser av noen notater at jeg leste den i 97 og dernest i 03. Hva husker jeg? Hva husker jeg best fra Trolldomsfjellet?

  1. Ganske tidlig i romanen, før Hans Castorp begynner å få smaken for de sykes fyldige liv, så er det en utrolig morsom scene hvor han går tur med fetteren sin der oppe i det helsebringende fjellet. Så passerer noen damer, og Castorp blir forferdet da han opplever at en av dem plystrer på ham! Hva! Hun plystret på meg! Men så får han høre hva det var for noe: Det var en av pasientene som pep med den defekte lungen sin.

  2. Stilen. Den helt vanvittige stilen til Mann, så flottenfeiersk og nedlesset, så ornamentert og samtidig så presis, så ubegripelig velformulert!

  3. Min egen irritasjon over at en så perfekt roman også var så utmattende i enkelte sekvenser, særlig uti del to.

  4. En syk russerinne som slamrer med døren.

  5. Hvor morsom er ikke denne romanen. Hans Castorps forvandling fra skeptiker til fast inventar der oppe på Trolldomsfjellet, å, det er strålende. Lå han ikke på balkongen og sov om natten? Fikk han ikke diagnose av legen der oppe, ble det ikke sagt om Castorp at han hadde "talent for å være syk"?

  6. Det fysiske - eller fysiologiske - trykket i denne romanen, dens sarkastiske og dødsforbundne blikk på kroppen, alle de vanvittige beskrivelsene til Mann av ansiktstrekk og alt menneskelig ytre.

  7. Forelskelsesromanen, den der blyanten og hun Chauchat-dama. Hva var det nå igjen? Jeg husker jeg jublet, høyt, da jeg leste det! Men hva var det nå jeg jublet for igjen?

På tide å lese boka på ny, kan det se ut som!

Godt sagt! (9) Varsle Svar

Ble ferdig med denne nettopp, og kan bare skrive under på at dette er en fabelaktig god bok! Hans Castorp, vår helt, er en fin fyr! Liker spesielt Snø-kapittelet. Dessuten har jeg stor sans for Peeperkorn, personligheten! Måten han frisker opp stemningen på Berghof med sine fester og festligheter. Utflukten til fossen, der han holder en lang tale og ingen kan høre hva han sier pga duren fra fossen! Det er masse humor i denne boka, les den nå. Alle sammen!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

oioi! denne har jeg hatt i bakhodet siden Rüdiger Safranski illustrerte Heidegger og Cassirers debatt i Davos i '29 ved å henvise til den i "En mester fra Tyskland". Etter alt du og de andre skriver i denne tråden må jeg ha den i morgen!! "Filosofisk ørkenvandring"? Joda, sikkert. Men det er jo helg, er det ikke..? takk for påminnelsen.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Min fasinasjon for romanen er knyttet til Manns evne til, gjennom romanens komposisjon, å illustrere tiden. Eller rettere sagt vår opplevelse av tiden. Hvordan nye opplevelser / omgivelser tar lang tid og man husker hver detalj, mens man etter hvert kommer inn i en jevn strøm av tid og gjentagnede opplevelser som glir over i hverandre og i ettertid fortoner seg som nesten ingen ting.

Godt sagt! (2) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Dette er en deilig diskusjon. Heia oss som er her inne og snakker om de sykes glade dager. Jeg digger det Elisabeth sier om at Hans Castorp er en av tidenes elskeligste romankarakterer. Det skal jeg huske. Elskelige romankarakterer kan man stole på. Alt godt fra Tore Castorp!

Godt sagt! (1) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Er halvveis i boka og fryder meg allerede over romanen og denne briljante tråden.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Karin BergDemeterTine SundalSigrid Blytt TøsdalJohn LarsenTor Arne DahlRune U. FurbergAlice NordliAnn ChristinLeseberta_23BertysiljehusmorStig TBjørn SturødMonica CarlsenInger-LiseGrete AmundsenKjell F TislevollTorill RevheimLisbeth Marie UvaagMarianne MHilde VrangsagenWilliam BillisonSraDevoralibrosBeathe ArnesenReidun SvensliMarit AamdalTor-Arne JensenNora FjelliBjørg RistvedtSolBookiacVibekeSigrid NygaardTone Maria JonassenLailamgeDolly DuckKetilEva