Bokelskere.no

Det er vanskelig å følge en diskusjon når det er mange svar i den og svarene er til forskjellig personer.

Ja, det kan være vanskelig, dette ser jeg. Når man skal slenge seg med i en diskusjon og det finnes svar-knapper på hvert innlegg er det ikke alltid like lett å vite hvor man skal "svare".

Hvis det i stedet er slik at det står hvem man svarer

Dette står det allerede. Overskriften på dette innlegget er for eksempel André Nesse, som svar til AnneHelene. Og, hvis du klikker på AnneHelene, blir ditt innlegg (som jeg svarer på) gult, slik at du kan se hvilket det er.

og når denne postet sitt innlegg i overskriften

Det står når vi begge postet innlegget, under de respektive innleggene.

og svarinnlegget legges til slutten av diskusjonen

Når en diskusjon startes, er standard visning at alle svar på et innlegg følger direkte etter innlegget, og det nyeste kommer øverst.

Det går an å endre sortering, slik at man kun sorterer på dato, med rullegardinet.

vil det blir mer oversiktlig og lettere å følge en diskusjon, selv når man har vært borte fra forumet noen dager.

Under testing har vi sett at det ikke er så oversiktelig å sortere meldingene kun kronologisk.

Vi kunne lagt til "forhåndssitering" av innlegg, slik at det kommer en kopi av innlegget man svarer på inne i sitt eget innlegg, men det er en viss fare for at mengden av bokstavstøy øker.

Jeg finner ikke denne boka noe sted. Jeg har vært innom så mange bokhandlere, men ingen har den. Jeg får vel bestille den på nettet. Har hørt så mye positivt om den.

SÅ herlig at du også har tenkt på dette, jeg har ikke ligget våken om natten, men jeg har følt meg boklig forfengelig når jeg har tatt av omslaget, tenkt at boken skal se fin ut i hyllen. Men da er jeg tydeligvis ikke alene ;-)

Gå for engelsk, det var litt tungt i begynnelsen, men jeg kom fort inn i det og det var en sann fryd å lese.

Å hekkan det ska ble bra!

Ja dette var en lang tråd, og nå blir den enda lenger. Men etter å ha lest igjennom hele vet jeg ikke helt hvor jeg skal begynne. Det første jeg vil si er at Fongen kanskje bør lese et av bindene før han uttaler seg særlig mer om Min kamp, så kan han kanskje heller fortelle oss hvorfor det IKKE er god litteratur. For er det noe all denne såkalte nesegruse kritikken er, så er det et bevis på at mange synes det nettopp er god litteratur, og mange argumenterer godt for det i tillegg. Jeg sier ikke at Mk er for alle, men det trenger det heller ikke være, ikke alle liker Beatles, Dylan, Rolling Stones eller Beach Boys heller, men de er unektelig en betydelig del av musikkhistorien. Så les og bedøm selv alle dere som er skeptiske, men likevel litt nysgjerrige.

Når det gjelder Kjærstads utspill, som egentlig er poenget her, så er jeg litt blandet. Først tenkte jeg at han hadde et poeng i forhold til at alle sluker det selvbiografisk ukritisk, og at det gir boken en ekstra dimensjon som man kanskje ikke hadde fått hvis personen hett noe annet. Godt mulig det. Det betyr ikke så mye for min del, det er den litterære kvaliteten som betyr noe. Men jo mer jeg tenkte på det jo mer skuffet ble jeg over Kjærstad. Det første som slo meg var at det var litt ukollegialt, ytringsfrihet, ja vel, men burde ikke dette strengt tatt kommet fra en kritiker? For uansett hva han sier vil mange tenke at han bare er misunnelig, smålig og muligens litt bitter. Noe han selv også sier, men bare for å gardere seg tenker jeg. Men Kjærstad som ellers er så sjenerøs med å trekke frem andre forfattere han mener trenger litt ekstra oppmerksomhet, mangler her evnen til å glede seg over andres suksess. For selv om han sier to ganger at det ikke er meningen å rakke ned på Knausgård eller boken som sådan, skinner det ganske tydelig igjennom at han ikke liker boken og indirekte kritiserer den. Akkurat det har han selvsagt full rett til, men da bør han i alle fall være tøff nok til å si det. Og ærlig talt, lager han ikke et utrolig stort nummer av at ingen har satt Mk inn i en litterær tradisjon, og nevnt Enquist, Norén eller Rydberg? Er det et fast kriterium alle kritikere må følge? Jeg sier ikke at det ikke kan være på sin plass noen ganger. Men Knausgård sier jo selv på Bokkprogrammet på Nrk at dette er en litterær tradisjon i Sverige, og nevner nettopp Norén og Rydberg, så det er ingen hemmelighet akkurat. Og har man fulgt litt med i det siste har vel de fleste fått med seg noe av dette, eller i alle fall Åsa Linderborg og hennes selvbiografiske ”Meg eier ingen”.

Men hva det selvbiografiske angår så sier jo KOK i Bokprogrammet at han selvfølgelig har diktet en hel haug, han husker jo ikke alt hva som har blitt sagt i løpet av alle disse årene, han har veldig dårlig hukommelse. Men i stedet for å sette fokus et annet sted, for eksempel i en 3. persons forteller og se det utenfra via et ”han”, har han satt punktet hos seg selv for å si akkurat hva han mener og tenker, det mange kan tenke men aldri våger å si. Og er ikke det et greit utgangspunkt tenker jeg, at det han sier i boken mener han, dette er hans tanker og følelser? Dette mener Karl Ove Knausgård. Og at det er der det selvbiografiske ligger aller mest, og ikke absolutt i hver eneste handling og replikk som forekommer? Noe av ideen har vært å gå så langt inn i seg selv at det føles allmenngyldig til slutt sa han. Og akkurat det tror jeg mange kan skrive under på, det er høy gjenkjennelsesfaktor her, både i rene barndomsminner og tanker rundt familie, samliv, venner og farskap. Men jeg har jo laget det som han sier, det er jo en roman. Og det er jo akkurat det det er, en roman, det står til og med på forsiden av boken.

Ga til slutt opp denne, men ikke fordi den er dårlig, heller det at jeg ble oppslukt i Knausgårds Min kamp og ikke greide å vende tilbake igjen.

Hvis du kaller det en bok full av fart, vil du lese alle seks bindene av Min kamp på 1 uke :-)

Ja kanskje jeg burde ta den frem igjen, men da skal jeg i tilfelle lese den på engelsk. Så han forresten bli intervjuet av gamlenaboendin Aslak på Litteraturhuset. Det var rett og slett herlig, han er like fornøyelig i virkeligheten og.

Ja så absolutt, noen ler til og med av Karl & co på tv :-)

Jeg kan i alle fall love deg at du tar frem Min kamp, jeg er snart ferdig med bok 3 og jeg gruer meg. Men bok 4 er nok like rundt hjørnet :-)

Jeg har lest The Road i norsk oversettelse - Veien - ved Knut Ofstad, og det er en utrolig godtflytende utgave som ivaretar McCarthys storhet. Nå er jo The Road en enklere romantekst enn f.eks. Blood Meridian, som jeg har lest på engelsk i påvente av den norske utgaven, en ekstremt kompakt og utfordrende roman. Jeg kan anbefale McCarthy på norsk for de som liker det best, rett og slett fordi han er i gode oversetterhender. Men mestrer man engelsk godt, er selvsagt originalspråket alltid å foretrekke.

Jeg ville prøvd meg på noe av Camilla Läckberg, 'Predikanten' for eksempel. God driv, spennende personer og bra plott.

på bookcrossing så kan en betale seg ut fra endel av annonsene, ved hjelp av Paypal, men det er vel denne nettsiden for liten til å benytte seg av?

Det er et alternativ å lage en reklamefri versjon av nettstedet, men du har nok rett i at vi i øyeblikket er litt få brukere til å rettferdiggjøre å lage dette.

Jeg har tro på at det går an å ha et par konservative annonser på sidene uten at det forringer opplevelsen her inne for mye. (Men vi ville selvfølgelig helst ha sluppet.)

He he, forstår godt din sans for det rustikke; det har en egen eim. Blir du Mann-fan, så kan du glede deg til en dag å gå løs på kvartetten Josef og hans brødre; kanskje det beste han skrev?

Jeg synes det går helt fint med tekstannonsene fra google, men bildeannonsene blir fort litt prangende og ikke er de særlig relevante heller...

Ah - der kom det inn bilder også ja, det visste jeg ikke, skal se om det går an å skru av dette.

Tips, siden du sitter der og leser en av de store romanene fra en av de store forfatterne; jeg leste først den utgaven du har, fra 1935, og så kom Gyldendal med en ny oversettelse i 2002, og jeg kan love deg at den er betraktelig bedre (sjekk f.eks. tittelen, "Der Zauberberg", og se på den eventyraktige "Trollfjellet" vs den mer fortrollende "Trolldomsfjellet"); så om du liker den du nå leser, og det er klart du gjør det, vil du falle nesegrus for den Per Qvale leverte i 02.

Jeg ser at det dukker opp annonser på diskusjonssida. >Dette synes jeg er helt greit. Noe skal jo dette nettstedet leve av, og annonser gjør at vi fortsatt kan være her inne, uten at det koster oss noe. Det er bra!

Du var raskt ute, jeg holdt akkurat på å skrive en post om dette. Den første annonsen jeg så var "Leter du etter Jan?", som var en annonse for 1881, og da trakk jeg litt på smilebåndet.

Google-annonsene er en forsøksrakett for å undersøke om slike kan være med å dekke løpende utgifter.

De har den fordelen at vi ikke trenger å forplikte oss til å ha dem der over tid hvis vi ikke ønsker dem. I tillegg kan vi til en viss grad styre utseendet på dem.

De annonsene jeg har sett nå disse minuttene de har ligget ute har vært for bokhandlere, forlag og platekompaniet, og jeg var litt lettet over at det faktisk kom relevante annonser inn.

For øvrig har jeg en liten bønn om at annonsene ikke finner veien inn på våre egne sider eller på boksidene. Jeg er på andre nettsted der dette er praksis, og det kan virke forstyrrende.

Jeg noterer meg denne bønnen. Vi vil ikke pepre sidene fulle av reklame. Boksidene er en kandidat for annonser, men hvis vi legger ut noe der skal jeg be om tilbakemeldinger her i forumet på både utseende og plassering.

Et morsomt spørsmål å få: Hva skal jeg svare? Mine egne favoritter er Kompani Orheim og Farmor har kabel-tv :)

Den dypeste idiosynkrasien, den er det Jon Fosse som bærer til torget. Han er, tenker jeg oftere og oftere, den store forfatteren vår. En ekstremt befriende diktsamling. Hurra.