Bokelskere.no

Eg er veldig ueinig angåande "La den rette komme inn". Filmen fjerna mykje av handlinga ja. Han tona ned grøssaraspektet og krimaspektet og tona opp det sårbare i relasjonen mellom Oscar og Eli. Då eg las boka, var det denne sida av boka eg likte best. Derfor er eg veldig einig i den tolkinga som er blitt gjort.

Eg meiner at det går an å samanlikne bok og film. Det er riktignok ei samanlikning på eit anna grunnlag enn film og film, eller bok og bok. Men i samanlikninga bok og film er det adapsjonen som står i fokus, korleis regissøren og filmteamet har tolka boka og korleis denne tolkinga samsvarer eller ikkje samsvarer med mi eiga oppleving av boka. Når eg seier at eg liker eller ikkje liker ei filmatisering, snakkar eg i stor grad om i kva grad eg opplever at filmen fangar opp dei elementa i boka som eg syntest var viktige då eg las ho.

Daotosortert liste over diskusjoner man er med i finnes på http://bokelskere.no/diskusjoner/du_er_med_i/.

Vi har ikke en tilsvarende liste over tråder man har startet.

Søk skal komme! :-)

Den beste måten å finne diskusjoner knyttet til et forfatterskap er å klikke på forfatternavnet og kikke på utgivelsene hun er med på.

(Akkurat Sara Waters ser ikke ut til å være registrert i databasen vår.)

Ja, det er veksling mellom alle dei "tre store" sjangrane. Det er noko av det som gjer boka så spennande, i mine auge.

Teaterstykket gjekk på Torshovteateret under samtidsfestivalen i august i fjor. Eg fekk det dessverre ikkje med meg, men om det kjem ein ny sjanse har eg veldig lyst til å sjå det.

Vet du når?

Denne likte eg veldig godt. Den collage-liknande oppbygginga er på den eine sida krevande, men på den andre sida nyskapande og spennande. Boka hamnar liksom i grenselandet mellom lyrikk-, dramatikk- og epikksjangaren - noko som i seg sjølv er god grunn til å lese ho.

Alle som har meldt seg på før fristen vil nå få etter det jeg hører.

Pål Sverre Hagen som spiller hovedrollen i fjernsynserien øver på teaterstykket Ørkenstormer som vi setter opp på Litteraturhuste nå. Han er utrolig god, og da har jeg troa på serien.

Jeg digga Feist da jeg var på den alderen. Tror de er oversatt til norsk. Den første i serien het Magician. Gjorde den ikke?

Jeg gir bort bøker. Det hoper seg opp og særlig pocket gir jeg videre. Det er jo fint hvis flere kan glede seg. Men så samler jeg også. På Doris Lessing, på Per Olov Enquist, på fantasy, på gamle bøker. De låner jeg gjerne bort, men passer litt på å få dem tilbake. Og så kan jeg jo innrømme at jeg er litt dårlig til å levere tilbake selv. Men det kommer helt an på hvem jeg låner av. Og siden jeg har denne dårlige egenskapen så låner jeg lite. Jeg kjøper mest. Og gir videre. Hm.....

Eg har nettopp sett "Låt den rätta komma in", ein film som eg kanskje likte betre enn boka. Eg likte boka godt, men dei sidene eg opplevde som sterke i boka, blei framheva i filmen, medan dei svake sidene blei tona ned.

Min blogg begynte som eit alternativ til ein slags lese-logg eg hadde i ei kladdebok, for to år sidan. Også har det balla på seg.

Eg har stor glede av å blogge og ikkje minst av å komme i kontakt med andre med same interesse gjennom blogginga.

Eg får litterært utbytte av blogginga, fordi når eg bloggar om bøker eg har lese, blir eg nødt ti å tenke gjennom dei og ta stilling til dei, i langt større grad enn om eg ikkje gjer det. Eg blir også konfrontert med synspunkt som ikkje er godt begrunna. Diskusjonane som kan følgje ei bokomtale i kommentarfeltet er ofte givande.

Det å vere ein del av bloggsfæra gir også litterært utbytte. Eg les ei rekkje bokblogga kvar dag, noko som både gir oversikt og er inspirerande.

Så ja. Ein kan ha utbytte av blogginga.

Jeg likte ikke denne boka spesielt godt. Den er ekkel - til tider for ekkel. Boka er spennende i begynnelsen når plottet legges opp. Senere blir historien mer platt og lite raffinert. Jeg blir aldri overrasket rent plottmessig, og jeg synes ikke forfatteren får fram et fint vennskap mellom jenta og gutten. Det gjør visst filmen, har jeg hørt. Men – absolutt, det er bra ting med boka også. Lindqvist har en del gode beskrivelser, blant annet om hvordan tørsten etter blod arter seg hos en vampyr. Han klarer å gjøre noen scener svært spennende og det er mange fine karakterskikkelser med. Boka gikk unna, 500 sider på et par dager – den er lett å lese.

Jeg er jo ingen krimleser, men hadde håpet på et litt kult vampyrdrama, men nei…. mest ekkelt. Jeg fant ikke helt den såre undertonen som boka sies å ha.

På http://bokelskere.no/bruker/innstillinger/ er det nå et nytt valg om du en gang skulle ønske å slette profilen din på bokelskere.no.

Jeg ser nesten aldri på tv, men jeg ser en del film. Og så spiller jeg en del online dataspill. Og leser.

Jeg likte den kjempe godt! Husker ikke lenger hvorfor.

Fordi jeg elsker bøker.

På videregående skole kastet jeg opp av denne boka. Den ga meg ingenting. Så leste jeg den ti år etter og hadde en helt annen opplevelse. Nå synes jeg den er knallgod. Og nå fikk jeg lyst til å lese den enda en gang etter å ha lest det du skrev, Eirin.

Jeg blogger fokusert. Om bøker og film. Og scenekunst. Jeg får utrolig mye ut av å lese andre bokbloggere, og jeg tror omtrent halvparten av den litteraturen jeg leser finner jeg hos andre bloggere. Det er en utrolig fin måte å holde seg oppdatert når det gjelder litteratur. Det er enormt mange dyktige bokbloggere der ute. Men jeg holder meg til tema litteratur - det får holde. :o) Min blogg finner du forøvrig her:

http://www.knirk.wordpress.com