Bokelskere.no

Du har kanskje oppdaget det siden vi leste Berge, men du kan søke i boka på Bookbites. Skriv opp en frase eller et litt uvanlig ord og du vil kunne finne tilbake igjen. Jeg var litt skeptisk til Bookbites helt i begynnelsen, men jeg er mer positiv nå. Utvalget er relativt godt, du får det du ønsker å lese eller høre der og da, (nyere bøker er gjerne utlånt, men du kan reservere) og ikke minst det er gratis. Anbefales for de som gjerne leser på lesebrett eller iPad.

Sprelske innfall i en dyster etterkrigstid

Boka starter lovende med en dramatisk episode helt på slutten av 1. verdenskrig. Alle vet at krigen snart er over, men likevel fortsetter kampene. For noen offiserer er det siste sjanse til å vinne ære selv om det skjer på bekostning av sine egne menige soldater. De to menige soldatene, Albert og Édouard overlever såvidt. Henri Pradelle er den kyniske offiseren. Vi skal følge alle tre videre i romanens 461 sider.

Deretter blir forfatteren mest opptatt å videreutpensle karakterene sine uten at det egentlig skjer så mye i et Paris som er helt utmattet etter krigen, selv om franskmennene kan erklære seg som vinnere.

Spennende avslutning
Først i siste del av boka lanseres svindelforsøkene som den engelske boktittelen viser til. Det er spennende fortalt, selv om Lemaitre hele tiden minner oss om at Albert egentlig er en timid og nervøs person, også når han utfører en serie risikofylte handlinger. Édouard derimot er vågehalsen, trass i at han nettopp mangler både underkjeven og den øvre delen av halsen.

Lemaitre hevder at flere av de kriminelle handlingene i boka bygger på kjente skandaler ved utbyggingen av de massive krigskirkegårdene i Nord-Frankrike etter 1. verdenskrig. Norsk tittel: Vi ses der oppe (Aschehoug 2015).

Jeg elsker kulden, og etter en deilig tur ute dykke ned i en god bok.
I helgen leste jeg disse tre:
Lettkledd i trykkammeret av Holmqvist- en får det en alltid får.
Hjertets mørke av Aust- siste bok i en serie som jeg har hatt god sansen for.
Nattsangeren av Johanna Mo- en veldig god bok:)

Takk, Lillevi, for at du har laget en felles, inspirerende oversikt over de mange forslagene til lesing av tysk-språklige bøker (på norsk). Selv om flere kjente forfattere mangler, viser listen antakelig de bøkene som har størst appell akkurat nå, vinter-vår 2021.

Takk for tipset om Herman Bangs Ved Vejen, både som bok og som film. Å få se danske og svenske filmer i Norge kan - som du nevner et godt eksempel på - være krevende. Når det gjelder bøker, er det noe enklere. I Universitetsgata i Oslo har Norli etterhvert tatt inn et bredt utvalg av både svenske og danske titler.

Selv kom jeg til Herman Bangs Tine (1889) via en omvei. Jeg leste først Dorrit Willumsens gode biografi om ham i norsk oversettelse uten å ha lest noe av Bang fra tidligere. Biografien kom nok ut her hjemme fordi Den norske bokklubben hadde utgitt Tine året i forveien. Selv om han må regnes som en dansk forfatter, virket Bang i mange år som teatermenneske i Norge.

Min utgave av Tine inngår i dansk Gyldendals Bibliotek som bind 19, utgitt 1964. En virkelig fin versjon med nyttig etterord av Jacob Paludan. Boka fikk jeg kjøpt svært billig hos Norlis antikvariat. Din bok Excentriske novelller kom i følge Wikipedia alt ut i 1885, altså noen år før Tine.

Ja, hva skal man gjøre med alle bøkene? Selv leser jeg sjelden bøker om igjen. Likevel vil jeg gjerne beholde en kjerne av favorittbøker. Andre prøver jeg å gi bort til familie- og venner (risikabelt!), til veldedige bokmarkeder, og i sjeldne tilfeller lykkes jeg også å få solgt noen. Likevel hoper det seg opp både leste og uleste bøker her i heimen.

Takk for hyggelig hilsen og betraktning!

Henning Mankells Kvikksand handler ikke bare om kvikksand i bokstavelig forstand, egentlig svært lite om slike sandstrender.
Det handler mer om kvikksand i overført betydning.
Det handler om tanker og følelser han fikk etter å ha fått en alvorlig kreftdiagnose. Det handler om livet og om døden.
Som han selv skriver om de følelsene og tankene, minnene og assosiasjonene i det kapitelet som heter Kvikksand, side 27 til side 37:
"Plutselig var det som om livet smalnet. Denne tidlige morgenen, like over nyttår 2014, da jeg fikk kreftdiagnosen: Det var som om livet krympet. Tankene ble få, et slags ødslig landskap bredte seg inne i hodet.
Kanskje våget jeg ikke å tenke på fremtiden. Den var usikker, et minelagt område. I stedet vendte jeg gang på gang tilbake til barndommen."
Henning Mankell døde i 2015, så selv om han fikk mange cellegiftbehandlinger, uten altfor mange negative bivirkninger, så hjalp det ikke på den aggressive krefttypen han hadde fått.

Interessant.
Ser at den boka du har skrevet om her, er fra 1997.
Jeg fant for noen år sida ei lita bok i en papircontainer, av Herman Bang, tittelen er Excentriske noveller, er på dansk, og er fra 1914.
Har ikke klart å finne den her inne på bokelskere. Ikke mange andre steder heller.
Den er antagelig ikke førsteutgaven, siden Herman Bang levde fra 20.april 1857 – 29.januar 1912.
Jeg syns alltid det er moro å finne slike gamle bøker, noe jeg har gjort flere ganger i løpet av de siste åra. Ser ut som mange bare kaster gamle - og nyere - bøker i papircontaineren, særlig etter dødsfall i familien.
Litt synd at ikke bøker blir bedre tatt vare på i dag, men desto mer interessant for meg som en uforbederlig boksamler å finne ...
Det blir selvsagt for mange bøker i huset, men jeg klarer ikke la være å plukke med meg.

Tysk litteratur er nok preget av et større alvor enn vi finner i for eksempel britiske romaner. Heltene lever sjelden et langt og lykkelig liv etterpå. Men i de de siste åra er det særlig to forfattere som har begeistret meg.

Joseph Roth skrev en flom av bøker 1919-1939. Radetzkymarsjen er den store klassikeren om Østerrike-Ungarns endelikt. men Solum har nylig utgitt en samling som viser at Roth også er en stor humorist: Legenden om den hellige dranker.

W.G. Sebald har skrevet to fine romaner - begge oversatt til norsk - om assimilering. Emigrantene forteller om europeiske jøder som har overlevd Holocaust men likevel opplever at deres livsverden forsvinner i nåtidens sekularisering, mens i Austerlitz tar hovedpersonen tvertom opp igjen tråden etter sine tysk-jødiske forfedre etter å ha vokst opp hos kristne adoptivforeldre i England.

Ett forslag til: Som en klovn ser det av Heinrich Böll. Han fikk Nobelprisen i 1972. Tittelen sier mye, her finner du humor godt blandet med visdom og vidd.

Denne «omtalen» handler fortsatt ikke om den aktuelle boka. Kanskje en fordel å ha lest den før du begynner å diskutere den?