Karin Berg siterer Den vesle pianisten av Lars Amund Vaage
20:42, 23. mai 2018 Ingen har det som favoritt.
Men han skreiv nytt, lange krunglete tekstar. Dei kom ut av blyanten.
Karin Berg siterer Den vesle pianisten av Lars Amund Vaage
20:30, 23. mai 2018 Ingen har det som favoritt.
Det var vår, og flyttfuglane kom i flokkar gjennom småskogen og sette seg her og der og song så ein skulle tru at fuglehjarto ville bresta.
Norah siterer Mine gleders by av Richard Herrmann (side 237)
05:40, 23. mai 2018 Ingen har det som favoritt.
Det sies om den virkelig gode pub at du kan reise vekk i ti, tyve år og de samme menneskene sier hallo til deg når du kommer tilbake. "Og åssen står det til?" Og verten bak disken tar til å pumpe i glasset ditt, uten å vente på ordren, det samme som sist.
Norah siterer Mine gleders by av Richard Herrmann (side 265)
05:36, 23. mai 2018 Ingen har det som favoritt.
Når londonerne ikke ligger våkne i natten av frykt for fremtiden, kommer det vel av at de har vært ute i hardere tider før.
En by med en historie og fortid som London utvikler sin egen underbevissthet, sine egne enkle livsinstinkter som trosser alle analyser og rasjonelle spissfindigheter.
Norah siterer Mine gleders by av Richard Herrmann (side 256)
20:24, 22. mai 2018 Ingen har det som favoritt.
Paris representerer den menneskelige intelligens, heter det. Roma står for sivilisasjon. New York for aktivitet. Men London er erfaring. For egen regning kunne jeg gjerne føye til dette med sansen for det relative i tilværelsen. Som forsåvidt har med erfaring å gjøre, det også, skulle en tro. Det skaper romslighet i sjelen, toleranse overfor ens medskapninger. Det er det viktige skuldertrekket som tar tingene som de kommer - fordi intet er endelig eller absolutt i vår foranderlige verden.
Harald K som svar til Monica Carlsen :
12:44, 21. mai 2018* Diskusjon: Harald K om Veien til Los Angeles av John Fante av John Fante
Takk for oppmuntringen! Tidligere har jeg bare lest 1933 Was a Bad Year, som jeg syntes bare sånn måtelig om, men Fante har tydeligvis mer å gi også dagens lesere.
Norah siterer Mine gleders by av Richard Herrmann (side 216)
22:16, 20. mai 2018 Ingen har det som favoritt.
Da Napoleon døde i 1821, brakte hoffsjefen meldingen inn til kong George IV med ordene: "Det er slutt, Herre Konge!" Hvorpå kongen, som hadde en stygg skilsmissesak gående med dronningen sin, utbrøt: "Gudskjelov, er jeg endelig kvitt henne?"
Norah siterer Kim Jong-un av Sun Heidi Sæbø (side 58)
07:25, 20. mai 2018 Ingen har det som favoritt.
Kim Il-sung hadde en gang innbilt nordkoreanerne at han var hjernen, partiet var nervene og folket utgjorde armer, bein og skjelett i det som var staten. Med en slik anatomisk tilnærming til maktfordelingen - eller snarere maktkonsentrasjonen - kunne følgelig ingenting fungere uten hjernen, i dette tilfellet Kim Il-sung. Full lojalitet var påkrevd for at hjernen og de andre delene av kroppen skulle spille på lag. Det var ikke behov for at folk skulle tenke selv, siden dette var noe "hjernen" tok seg av.
Drittsekk, ungdomsopprører eller bare simpelthen helsprø? Den 18-årige helten i denne romanen opptrer som en selvopptatt pest og en plage for sine omgivelser. Arturo Bandini har forlest seg på Nietzsche og andre tyske filosofer, er oppdratt som katolikk, og dessuten selverklært kommunist. Med ambisjoner om å bli forfatter, må han i virkelighetens verden ta til takke med tungt, ufaglært arbeid. Arbeidsforholdene ved fiskerifabrikken skildres med avskrekkende realisme. Handlingen er lagt til California, kort vei fra tittelens Los Angeles. Tidspunkt: Midt i depresjonsåret 1935.
Selv om hovedpersonen irriterer ved sin arroganse, skriver Fante friskt, troverdig og engasjerende. Den norske oversettelsen flyter bra.
Fante hører til blant forfattere, som Joseph Roth, som stadig blir gjenoppdaget. Sant å si ble han første gang oversatt til norsk av Johan Borgen så tidlig som i Gyldendals gule serie 1940.
Mye spenning her, fra Eirik Jensen og Thomas Winje Øijord, - og fra maktkampen i Oslos underverden.
Stories of Jewish life in America.
This collection of short stories won the National Book Award in 1959. Most of them have as characters dirt-poor East European Jews trying to get on with their strenuous lives in New York, while the remaining stories deal with young middle-class Jewish-Americans seeking romance and adventure in Italy. Slightly old-fashioned. but well told, usually with a jolt of a punch-line at the end. I read the Norwegian translation from 1975.
Harald K siterer Against the Double Blackmail av Slavoj Zizek (side 103)
23:58, 14. mai 2018 Ingen har det som favoritt.
Europe will have to reassert its full commitment to providing means for the dignified sirvival of the refugees. [ . . . ] The only alternative to such commitments is a renewed barbarism.
Harald K siterer Against the Double Blackmail av Slavoj Zizek (side 55)
23:53, 14. mai 2018 Ingen har det som favoritt.
The problem is that the dream of the refugees who want to reach Norway is an exemplary case of ideological fantasy.
Europas flyktningekrise kommer ikke til å gå over. Økonomiske, politiske og klimatiske forhold bidrar til at mennesker fra land i Afrika og Asia vil fortsette å søke seg til Europa, helst Norden, også i tida framover. Žižeks ærend er først og fremst å kritisere folk på politikkens venstreside for naive og uavklarte holdninger til masseinnvandringen av, spesielt, muslimer. Ikke det at han har noe til overs for høyrepolitikk heller. Vi må akseptere fortsatt innvandring, men vi kan ikke kaste våre egne synspunkter på ytringsfrihet, religionsfrihet og likestilling over bord. I det hele tatt er det grenser for hvor godt naboskapet og empatien kan være med de fremmede. La oss heller le av forskjellene og akseptere at ingen av oss - heller ikke i Europa - verken forstår oss selv eller andre fullt ut.
Žižeks skrivestil preges noe av innfløkte filosofiske og psyko-analytiske resonnementet. Andre ganger skriver han så krystallklart som man kunne ønske seg. Han har også noen henvisninger til Norge i denne korte boka.
Harald K som svar til Karen Ramsvik :
21:35, 11. mai 2018 Diskusjon: Julie Stenseth siterer Shostakovich A Life av Laurel E. Fay av Laurel E. Fay
Ja, jeg synes The Noise of Time var både en strålende og nådeløs bok. Barnes skriver svært overbevisende selv om det jo dreier seg om fiksjon og ikke en biografi.
Harald K som svar til Julie Stenseth :
21:23, 11. mai 2018 Diskusjon: Julie Stenseth siterer Shostakovich A Life av Laurel E. Fay av Laurel E. Fay
I romanen The Noise of Time stiller Julian Barnes spørsmål om Shostakovich til slutt virkelig trodde på noe som helst. Boka er et studium i moralsk forfall.
Jeg er enig med Ed Husain i mye - men hverdagen i England på dette punkt er heldigvis ikke vår virkelighet i Norge. Kanskje dialog i mange kretser er for sent i England, men her hjemme har vi fremdeles et stort behov for og mulighet til dette. Vi kan ikke late som at ekstremistene ikke finnes - og jeg er enig med Husain at vi kan ikke late som at ekstremistene bare er klovner. For dette er vår tids store utfordring - vi må innse dette og lykkes med å adressere problemet. Ed Husain var islamist, han har endret seg - jeg er sikker på at vi kan endre flere som han.
Er du kommunist i tenårene er du engasjert, er du det i 20-årene, er du dum, og er du det i 30-årene, blir du farlig.
Alle toppledere bør stikke hue inn i et vepsebol i ny og ne. Det er i vepsebolet du lærer hva førstelinja i en organisasjon sliter med, det er fra dem som drifter butikken i hverdagen at du får høre hvor trøkket er verst. Og når du åpner for innspill derfra, så tar du bedre beslutninger, selv om de kommer usminka - for du har lytta til dem med skoa på.
Norah siterer En muslimsk mors kamp av Azra Gilani (side 46)
08:21, 11. mai 2018 Ingen har det som favoritt.
Hjem er der du føler deg hjemme. Hjem behøver ikke være landet hvor du er født, men heller der du og dine nærmeste er. Det er i Norge jeg har født barna mine, og det er her de har sine røtter. Det er her jeg bor. Det er her livet vil ta slutt, og det er her jeg vil begraves.
Sist sett
