Bokelskere.no

Underholdende roman om en sjarmerende svindler og hans lettlurte ofre i eiendomsboomen i USA på begynnelsen av 1980-tallet. Selv om historien er knyttet til et bestemt sted og tidspunkt, gjenspeiler den velkjente bølger av gode og dårlige konjekturer. Opprinnelig publisert i 2003, med andre ord før den neste store bolig- og bankkrisen i 2008.

Denne svært så leseverdige kommentaren til «Historien» av Herodotus er sammenflettet med Kapuscinskis ofte lattervekkende historier fra sine første år som utenrikskorrespondent i Asia og Afrika. Boka har gode refleksjoner om problemene som både en gammel gresk og en moderne polsk journalist treffer på i sine møter med andre kulturer enn sine egne.

Utmerket thriller fra Dick Francis - som vanlig knyttet til hesteveddeløp, men med diamanter og edelstener som hovedtema. Mange veltegnete karakterer utenfor og innenfor veddeløpsbanen. Opprinnelig publisert så sent som1989 gir boka likevel preg av en svunnen tid; mobiltelefoner ble tydeligvis fortsatt bare brukt i biler - iallfall i Storbritannia.

Ja, i dette tilfellet er det nok avgjørende å kjenne til konteksten sitatet opptrer i. Arendts egen tolkning gir jo en helt annen mening, men åpner samtidig for tvetydighet. I undertittelen til den norske utgaven fra 1965 av Eichmann i Jerusalem (Pax) heter det En beretning om det ondes banalitet. Det er derfor ikke noe rart at oversetteren, Johan Ludwig Mowinckel, fant det nødvendig å skrive et forord på 12 sider.

Antakelig den mest kontroversielle av Hannah Ahrendts uttalelser om saken mot Adolf Eichmann. Kan vi virkelig betrakte ondskapen bak gjennomføringen av Holocaust som noe hverdagslig? Eller mener hun egentlig noe annet?

Jeg har ikke lest The Green Mile, så jeg kan ikke uttale meg om likheten med den boka.
Vil du anbefale den?

Et bedrøvelig utseende har lenge fratatt meg lysten til å lese denne boka. Men utenom det fattigslige papiret og uskarpe illustrasjonene, gir teksten et godt bilde av hvordan kulturlivet og levekårene utviklet seg etter reformasjonen fram mot 1814. Carsten Hopstock er opptatt av hvordan interiører, husgeråd og klær utviklet seg. Dessuten har han har notert seg merkverdige matvaner og omgangsformer, slik de er beskrevet av utlendinger på norgesbesøk.

Hva med litteratur og kunst? Her framhever Kjell Heggelund at Danmark-Norge lå i en europeisk avkrok. Bare et lite skikt av byborgere utenom København fulgte og bidro til litteraturen og kulturlivet slik den utviklet seg i resten av verden. Men alt stod ikke stille. 1700-tallet var tydeligvis en gjennombruddstid for bøker, teater og mye annet.

Dette verket finnes i en langt bedre innbundet utgave med fargeillustrasjoner.

Enda en god bok i serien om Commissario Brunetti på Questuraen i Venezia. Her undersøker han mulige miljøforbrytelser i sammenheng med en kompleks rekke mord. Selv om dette er fiksjon, følger historien nær opp til faktiske hendelser. Jeg fant midtpartiene nokså trege, men avslutningen er skarp og overbevisende.

Denne biografien av den britiske romanforfatteren Anthony Powell skildrer det vanskelige livet og karrieren til en eksentrisk, men utadvendt personlighet fra 1700-tallets England. Powell legger vekt på Aubreys forbindelser og vennskap med andre lærde menn i samtiden. De gjorde ham kjent, trass i at hans voluminøse skrifter sirkulerte mer som samizdater enn på trykk. Powells bruk av sitater, fotnoter og forklarende bemerkninger i parentes gjør boken til tøff lesning, og neppe til alles smak.

Det er òg verdt å nemna det store, banebrytande verket til Jan Inge Sørbø: «Nynorsk litteraturhistorie.» Det vart utgitt 2018 av Samlaget i eit band på 638 tekstsider. Framstillinga går fram til 2017. Øvst på siste side står det: «Den største nynorskforfattaran som har levd og skrive, er:». Resten av sida er blank.

Bombastisk og påståelig, men også spørrende, opplysende og vittig. Rosling elsker statistikk, men fyller likevel boka med gode eksempler og historier. Han og medforfatterne vil ha oss til å ta krevende skritt for å sette oss i stand til å tenke klarere. Likefullt er boka forholdsvis lettlest og underholdende. Dessuten er budskapet optimistisk. Vår verden går faktisk framover. I dag er det forholdsvis få land hvor befolkningen er svært fattig med tilsvarende kort forventet levealder.

Rosling opererer med hele ti måter å styrke vår evne til å forholde oss til fakta snarere enn fordommer og foreldete kunnskaper. Det er nok naivt å tro at vi kan mestre alle. Selv har jeg jobbet mest med tendensen til å blamere enkeltpersoner for ulykker og katastrofer. Det er først i moderne tid - de siste femti årene - at norske granskere har kommet til at store ulykker gjerne har komplekse årsaker, jfr. kapittel 9 i boka.

Null år - forøvrig i likhet med forfatteren av sitatet. Rosling går dessuten et skritt videre når han skriver om da vaskemaskinen for første gang kom hjem til familien. Da sa mora: «Now, Hans, we have loaded the laundry. The machine will do the work. So now we can go to the library.»

Fiskeværskrim må være en ny sjanger. Det er vanskelig å fatte at «Norges vakreste sted», Reine i Lofoten, kan være åsted for spennende krimgåter, men Granhus får det til på troverdig vis. Anbefales!