Bokelskere.no

Velskreven bok om forholdet mellom foreldre på den ene siden og på den andre siden barn som i et eller annet viktig aspekt skiller seg fra opphavet. Solomons ideer om vertikale og horisontale forhold blir brukt effektivt til å analysere et mangfoldig sett med utfordrende familiesituasjoner. Selv om forfatteren er journalist mener jeg dette er en bok både for lekmann og spesialist. For meg var kapittelet om schizofreni spesielt relevant og nyttig. Man kan bare beundre foreldre som kjemper for å få best mulig omsorg for det schizofrene barnet og samtidig finne tilstrekkelig overskudd til å realisere sine egne liv.

Selv vil jeg anbefale en dansk roman utgitt 1996: «Hebræisk himmel» av Henning Mortensen. Hovedpersonen, Ib Nielsen, er som ung mann på sin første utenlandsreise kommet til Israel. Der opplever han litt av et kultursjokk i sitt møte med både jøder og arabere. Boka er både spennende og lettlest, men er såvidt jeg vet ikke å få i norsk oversettelse. Den kan leses uavhengig av de andre bøkene i serien om Ib Nielsen.

Hvis du er komfortabel med engelsk, kan jeg også anbefale Linda Grant: «When I lived in modern times». Den kvinnelige hovedpersonen ankommer det britiske mandatområdet Palestina like før proklamasjonen av staten Israel 1948. Det er en engasjerende fortelling om å lære seg å orientere og tilpasse seg i en ny og forvirrende situasjon. Boka fikk Orange Prize for beste nye roman av britisk kvinnelig forfatter for noen år siden.

Er det på tide å si farvel til Johan Borgens Lillelord og de to andre bøkene i serien? De har lenge inngått på lister over Norges nasjonallitteratur, men ikke på de aller nyeste (se Wikipedia). Borgen kan skrive vittig og treffende, men også utilgjengelig og tåkeleggende.

Rystende, men også merkelig oppløftende. Primo Levis beretning fra fangenskapet i en arbeidsleir i Auschwitz 1943-45 skjuler ikke hvilket helvete det var for ham og hans medfanger. De færreste overlevde nazistenes brutale tiltak for å bryte ned den enkeltes selvfølelse og menneskeverd. Men i boka møter vi likevel enkelte som har beholdt livsgnisten og empatien som gjør det mulig for Levi selv å komme levende fra det. I alt det triste er det også glimt av humor og latter, og ikke minst en spennede avslutning der fangenes egne initiativ og organisasjonsevner blir avgjørende-

Boka kom opprinnelig ut på italiensk i 1947, men er først mye seinere blitt verdenskjent. Min utgave på engelsk har dessuten et nyttig etterord skrevet av Primo Levi på 1980-tallet.

Engasjerende krim dette med forsvarsadvokaten som uerfaren, men sympatisk etterforsker. Saken er i og for seg opplagt, men kan det foreligge et formildende motiv? Spennende skrevet og med mer vidtrekkende implikasjoner enn vanlig i denne sjangeren.

Jacques er sin herres hjelpende hånd, følgesvenn og samtalepartner. Det vil si det er Jacques som prater mest, men han må finne seg i å bli stadig avbrutt underveis til et ukjent bestemmelsessted. Fortellerstilen er absurd og humoristisk. Selv om Diderot legger ut på en rekke sideveier, kommer alle, inkludert leseren, til en leseverdig slutt.

En innskutt historie eller novelle på 40-50 sider (også med mange avbrudd) går med til å fortelle hvordan det gikk da Mme de la Pomeraye skulle hevne seg på sin troløse beiler, markien av Arcis. Hvor godt fortalt er denne historien? Det kan nok diskuteres, og det gjør da Diderot også. I det hele tatt minner han oss om at som forfatter har han styring på det hele, i motsetning til Jacques som mener at alt som skjer her i verden allerede står skrevet i stjernene.

Diderot viser selv til Rabelais, Laurence Sterne og andre forfattere som skriver i den samme absurde stilen. Blant moderne forfattere synes jeg det er lett å tenke på Italo Calvino, Milan Kundera, Samuel Becket og til og med vår egen Jon Fosse.

Historikeren og romeren Nepos skrev korte biografier om en rekke greske og andre militære ledere. De framhever egenskaper som romerne verdsatte, som tapperhet, list og spesielt lojalitet. For den moderne leseren er vektleggingen av en bestemt type ledelse det mest interessante aspektet ved disse biografiene. De har ellers en tendens til å flyte over i hverandre. Oversettelsen til norsk virker frisk og lett tilgjengelig.