Bokelskere.no

Vi bare elsker Iben Sandemoses strek. Å skrive så enkelt om hverdagslige ting er stor kunst. Bildene og den lille teksten kler hverandre godt.

Vi bare elsker Iben Sandemoses strek. Å skrive så godt om sorg er stor kunst. Bildene og teksten kler hverandre godt.

Vi bare elsker Iben Sandemoses strek. Å skrive så enkelt om hverdagslige ting er stor kunst. Bildene og den lille teksten kler hverandre godt.

Vi bare elsker Iben Sandemoses strek. Å skrive så enkelt om hverdagslige ting er stor kunst. Bildene og den lille teksten kler hverandre godt.

Vi bare elsker Iben Sandemoses strek. Å skrive så enkelt om hverdagslige ting er stor kunst. Bildene og den lille teksten kler hverandre godt.

Denne går hjem hos både 3-åringen, 9-åringen og 10-åringen (for ikke å snakke om mamman :-)Definitivt en favoritt!

En aldeles vanvittig allaldersbok. Her er det mange referanser som den voksne vil ha glede av å leite etter, mens rammefortellingen går rett hjem hos de minste. Vi storkoser oss hver gang - og fniser av de forbudte lydene og ordene :-)

Er så enig! For ei fantastisk nydelig bok! Denne må anbefales til fjern og nær. Perfekt som gave til bokelskere i alle aldre! Den er humoristisk, sår, almengyldig, nostalgisk, klok, - finner ikke plussord nok!

Denne boka gjorde sterkt inntrykk på meg og har ligget i bakhodet mitt og ulmet når vi nå får religion/kultur/kvinneundertrykkingsdiskusjoner. Jeg tror jeg må relese den nå.

Interessant, men utrolog dårlig språk i den oversatte utgaven. Irriterte meg og undret meg mang en gang over hva som egentlig mentes. For oss som ikke lever i USA, er det fascinerende å lese om at de tidligere førstedamene samles - og ber sammen (!) for å oppnå resultater. Jeg trodde dama var mer jordnær enn som så. Alt er stort i USA - f.eks. når man feirer en valgseier med de 1000 nærmeste vennene sine, som man selvfølgelig da kan navnet på...:-) Sterk dame, sterk historie. Lesverdig, men ta helst originalen.

Siv Jensen står tydeligvis for det hun sier og FrP sin politikk - til stor undring for Martine Aurdal som synes at Siv er så knagande kjekk (at hun nesten ikke KAN mene dette...) Nesegrus beundring av en sterk og flott dame, men det blir nesten litt for mye av det gode - har ikke dama noen spøkelser i skapet?

Boka viser at det eneste disse barna har felles er det faktum at alle kom til Arlanda - ellers er historiene deres like forskjellig som alle andres; her er de som har tatt et oppgjør med adoptivforeldrene og ikke har kontakt lenger, skilte foreldre, gode og dårlige relasjoner mellom forledre og barn. Herlig normalt, altså.

Undertittelen sier mye om boka: Letters from the Korean Birth Mothers of Ae Won to Their Children. Sårt, men også veldig fint skrevne brev om det å (måtte velge å) ovelate barnet sitt til andre. Noen med sterk skyldfølelse, men for det meste håpefulle mødre. De ønsker bare det beste for sine små.

Denne har vi lest 1001 ganger - det er en gjenkjennelig historie, og svært bekreftende for et adoptivbarn (selv om det skjønnlittterære nivået ikke er av helt beste sort - ei heller oversettelsen)

Er ikke fordi jeg tror den er dårlig jeg ikke har tenkt til å lese den - er vel heller det motsatte! Skulle den være så bra at jeg bare MÅ lese alle sammen, får jeg jo ikke lest noe av alt det andre jeg må og vil lese...

Så sant, så sant!