Helt grei underholdning med helt greit språk til denne sjangeren å være. Lastet gratis ned fra Amazon til lesebrett. Som sagt, jeg leser bredt og smalt, og lar meg lett underholde.
Vertskapet mitt er kvinner: bibliotekarer. Veldig hyggelige mennesker. Uunngåelig, overalt - (ja, jeg kan siteres på dette) - er de hyggeligste menneskene du møter, sannsynligvis bibliotekarer.
Når vi er glad i foreldrene våre, tar vi dem opp i oss. De bebor oss.
Langt på vei enig, men synes kanskje at refleksjonsnivået til hovedpersonene er på et dypere nivå enn hva som er troverdig, vertfall av og til... Men, god dramatikk er det!
Helt enig med deg, Norah. Jeg synes det er tydelig at det er en regissør som har skrevet - jeg formelig ser hele filmen utspille seg.
I motsetning til deg har jeg sett hele TV-serien OG kjøpt DVDen, så for meg er dette bokstavelig talt fortsettelsen på filmen, selv om boka står fint på egne bein. Jeg ser helt klart for meg hovedrolleinnehaverne i de ulike figurene her, og det er jo ikke dumt med Adil Khan på netthinnen.
TV-serien ligger ikke lenger ute på NRK, men traileren finner du her: http://www.youtube.com/watch?v=mLAgZdcRVFs
Jeg håper det blir film av boka, ja. Dessuten håper jeg på flere bøker om Javar!
Det postapokalyptiske blir hjemlig når handlingen legges til Fredrikstad og hovedpersonen er ei vanlig norsk 15-årig jente. Tok litt tid for meg å få etablert karakterene, men det ble farlig spennende etter hvert. Gode, troverdige personer og skildringer av katastrofen.
Berit våknet og rette seg opp. Hun hadde drømt om skosåler, grå, flate skosåler utover et gulv. Og om tåke, kålrot og hyssing. Det måtte være den kjedeligste drømmen hun noen gang hadde hatt.
Herlig! Omsider en ny, norsk fantasy som er nyskapende, godt skrevet OG morsom! Myrion ligner ikke annet enn seg selv, dyr, planter og språk er originalt og troverdig skildra. Pluss for at forfatteren henviser til andre "barn fra jorda redder fantastisk verden"-bøker på en så artig måte. :-)
Både morsomt, nydelig og troverdig om pangforelskelse. Hovedpersonens kvaler rundt farens nye dame traff ikke helt, men det tror jeg nok er bare meg. Og stort pluss til oversetteren som har fått diskusjonene om forskjellene på britisk og amerikansk til å klinge troverdig!
Likte denne, altså. Skikkelig driv og det fungerer utmerket med de to parallellfortellingene med 200 år i mellom. (Men Finn Schau har da en merkelig måte å uttale "bibliotek" på...?)
Trist, men vakker bok,- og ga mersmak på å lese flere av dette forfatterskapet!
Hver morgen denne sakte gyngingen fram og tilbake dypt nede i søvnen, hvilende som i en mørk livmor. Samtidig, høyt over meg, aner jeg dagens nådeløst stirrende øye. jeg vil bli her nede i det varme, bankende, jeg kryper sammen som var jeg en ufødt musunge, blekrosa og uten pels. Da - i et sprang - angriper dagen. Som en utsultet mår river den søvnen i stykker - et eksakt bitt - og glemselens hinne brister.
Sorg mellom to permer; vi følger bokas jeg-person gjennom sorgen over sin kjærestes død. Korte tekster med et vakkert poetisk språk. Forfatteren ser virkelig det store i det lille. Nærheten til naturen trøster og lindrer. Allmenmennesklig og almengyldig! Anbefales!
Enkelt og informativt og engasjerende fortalt fra en som både er på innsida av det japanske og av det europeiske. Sterkt å lese om hvordan atombombe-katastrofen har manifestert seg i stadig nye former og medier.
Ho nærer eit hemmeleg ønske. Det får form som eit hjartesukk til Vårherre: at desse jentene skal nå litt lenger unna armoda enn ho sjølv gjorde, at dei skal få eit lettare og lykkelegare liv. Men for den som ikkje har pengar og gardar og kister med sølvskeier og aksjar og bankbøker, er det berre ein ting som nyttar. Det hadde mormor visst lenge da ho var trettifem, og det forsømte ho ingen sjanse til å minne om: at ein skikkar seg og brukar det huguet ein har. Det har ho innprenta i dei og i sønene sine, frå deira første dag.
Kjapp og ulidelig spennende lesning. Om å klare seg aleine på gata i en britisk storby, selvoppholdelsesdrift og lojalitet. Utmerket for actionsøkende gutter og jenter fra 12 til voksen.
Ha ha ha ha ha! Strålende humor! Fikk streng beskjed av unga på biblioteket om å lese denne og det er jeg glad for at jeg fulgte opp.
Enig med Øyvind, dette er STOR litteratur! Lurer på om vi beveger oss framover i historien, fa middelalder til moderne tid gjennom handlingen? Her åpnes det i alle fall for mange tolkninger.
Dette er informsjonen som ligger ute per i dag her http://afrin.org/?page_id=14:
Det er fremdeles lite kjent at det har vært mange afrikanere i Norge før innvandringen begynte for alvor på 1960- tallet. Fra 1500- tallet og fremover lar den afrikanske tilstedeværelsen seg dokumentere, og i denne boken finnes smakebiter av et innsamlingsarbeid som nå har pågått i 15 år. Formålet er å bidra til en nyansering av norsk historieskriving til glede for nordmenn flest.
Språk: Norsk og engelsk
Boken innholder flere historier, blant annet: ”En norsk- afrikansk kvinneskjebne” – Kola Mangoli skrevet av Ann Falahat
”Den glade vitenskap” – også for de mobile skrevet av Ida Tolgensbakk Vedeld og Ola Alsvik
”Historien om en norsk soldat” – Doudou Ceesay skrevet av Yacoub Cisse
… og mange fler
Enig. Den er en av årets beste norske, og Brageprisen som Espedal fikk for den var fortjent.