Du har rett, den handler om sykelig besettelse. Leste den da jeg var ung, og da syntes jeg den var romantisk, men ikke nå lenger. Heathcliff er usympatisk og det er Catherine også. Det er rart med bøker som man leser som ung og tar opp igjen etter noen år. Enten får man det samme eller noe annet ut av bøkene enn man gjorde før - og synes at de er like gode nå som da, eller man blir skuffet. Eksempel på det siste er denne og Trygve Gulbrandsens "og bakom synger skogene"-trilogien. Fascinerte meg veldig i tenårene, men skuffer en voksen leser. Eksempel på det første er bøkene om Kristin Lavransdatter. Det er klassikeren sin det!
Forstår godt du føler deg utslitt etter å ha lest denne boka. Det er en påkjenning. Skummel og tankevekkende, og en påminning om språkets enorme betydning. Alle norsklærere på videregående: Les denne med elevene deres, enten den er pensum eller ikke. Den er viktig.
Hjerteskjærende, innholdsrik og overraskende, men jeg syntes faktisk den ble litt langdryg...
Glimrende! En slags blanding av politikrim, spøkelsesfortelling og Harry Potter for voksne. I like! :-)
Gode barnebøker skal jo kunne gi noe til alle aldre. Men kanskje det bare er oss Poirot-fans som blir skuffa, ja? Lurte litt på det...
Ved siden av det egne universet en bok kunne tilby, var de stille omgivelsene på et museum det stedet jeg likte aller best å besøke. Mamma sa at jeg var en eskapist av natur... at jeg foretrakk fantasiverdener framfor den virkelige verden. Det stemmer at jeg alltid har greid å rykke meg selv ut av denne verden og dykke inn I en annen. Og jeg følte meg klar for en beroligende time med kunsthypnose.
Likte denne også, jeg... Men tror den nok egna seg bedre som lydbok enn på trykk.
Å ja! Spenning med superalvorlig bunnlinje. Og jeg er jo redd Nygårdshaug har helt rett...
En moderne, realistisk versjon av Trollmannen fra Oz med minst like mye magi, undere og merkeligheter. Har stor sans for Thomas, men savna litt de strålende personkarakteristikkene fra tidligere bøker, her ble det litt for lite om litt for mange.
Enig, denne boka er godt skrevet, men krever sin leser pga av alle overgangene, - som du ogsā beskriver.. Høy sitatfaktor; mange gode bilder og skildringer.
Ja, det er flott at "ved-boka" til Mytting blir en døråpner til hans skjønnlitterære bøker; jeg har lest "Vårofferet", den anbefales virkelig! Og den inneholder selvfølgelig noen ved-og motorsagelementer....
www.onskebok.no tok en del av de utfordringene du snakker om på kornet. Her hadde 60 bibliotekarer rundt i hele Norge lest seg gjennom bøker (obs - tjenesten stoppet i 2010, men de bøkene som ligger der kan absolutt anbefales). Da kan du si hvor mye av hver stemning du ønsker deg (fra morsom til alvorlig, fra trygg til truende, osv.osv.). Dersom det er et treff du liker, så foreslår de også "liknende" opplevelser. Hvis du ønsker engelske bøker, så er den engelske versjonen mer oppdatert: http://whichbook.net/ Lykke til i jakten på "den gode leseropplevelsen" :-)
Godt, røft språk, steinhard handling. Dette er ikke ei bok for sarte sjeler, men for dem som på et eller annet nivå fascineres av gjengmiljøet. Lettleste spenningsbøker er det ikke for mange av, denne kommer til å bli en suksess hos oss, tror jeg.
God ide, her skal det bevises hvordan slagene til en sommerfuglvinge kan endre skjebner over hele verden. Og logikken er det ikke noe å si på. Men de superkorte kapitlene (ofte en halv side) hvor vi hele tiden bytter mellom et utall personer, gjør det slitsomt å lese. Selv om det er spennende å se om forfatteren klarer å dra det hele i land til slutt.
Artig sak i metagenren. Handler egentlig om hva en bok er og hvordan brukes, litt i samme gate (men ikke like god, selvfølgelig) som Lane Smtihs "Det er en bok".
Enig med dere begge. God ide, men ikke spesielt godt gjennomført. Trodde ikke et øyeblikk på noen av de store følelsene her. Og hvor ble det av magien på slutten? Den ble for enkel. Men måtte lese ferdig!
Jeg støtter dere der, Dråper i havet var en artig bok, Men For hva det er verdt ga jeg opp, hovedpersonen var rett og slett irriterende og handlingen kjedelig.
Litt slitsom moro, men kan funke i små små doser! Satis nunc! i.e. "det holder" - eller "nok er nok"
Litt morsomt om en dinosaur som bare spiser svart mat. Og er vegetarianer. Men så går han på restaurant! Og der forsvant motviljen mot å spise de søte dyra... Og hva skjer så? Han spiser fortsatt bare ensfarga mat, men nå varierer han fargen... Mest for lesing sammen med kresne barn, kanskje?
Uff da. Er nok ment å være lettlest, men jeg synes bare språket ble barnslig. Slet med å ikke se for meg hovedpersonen som en 8-åring, hun både tenker og oppfører seg som en, og da ble det i alle fall ekkelt når det begynte å handle om kyssing og taing på puppen... Nei nei nei...