Bokelskere.no

Dette er oppfølgeren til 'De magiske tankers år', - og den skuffer ikke. Den aldrende kjente amerikanske forfatterinnen Joan Didion reflekterer over de nesten uoverkommelige tapene av sine aller nærmeste; sitt eneste barn, adoptivdatteren Quintana og mannen, forfatteren John Dunne. De døde med bare ett års mellomrom. Her er mye klokt tankegods, - om å eldes, om å miste, om å adoptere, om det å være foreldre, om hva som teller i livet... Didion har i det siste fått flere priser for sitt forfatterskap. Anbefales!

Eksempel på tidtrøyte, flekket av solfaktor 15 og mangosorbet og lett nok til å holde armene oppe. Action og spenning i massevis, men en total mangel på begrunnelse for hvorfor helten går inn i saken og utsetter seg for drap ca annen hver side. Hvorfor gjør han det? Litt halvhjerta forførelse av ei politidame, litt dårlig samvittighet for ikke å ha avverget et sjølmord, det veier ikke opp. Og nei, jeg kan ike forvente den balansen, kanskje. Men dropper Child en amnen gang.

Skjønner jo at det skal handle om at vi alle har det vi leter etter inne i oss. Men behøver en gå så mange omveier for å få sagt det? Eller er det bare jeg som er dum og ikke tar poenget? Uansett, denne boka og jeg var ingen god match...

Grei krim. Godt plot, men ikke fullt så fornøyd med gjennomføringa.

Begynte ikke så verst, så lenge heltinnen syntes helten var irriterende... Men så tok det jo helt av. Blir smågal av disse unge, vakre, men akk så uskyldige heltinnene som stoler på ham i det ene sekundet, hater ham i det neste og så er overbevist om at han skal drepe henne. Herregud, unge, bestem deg! Også dette evige begjæret... Det er også noe med mangelen på logisk tenkning. "Jeg så arrene på ryggen hans. Kunne de komme fra en ulykke? Et gjengslagsmål? Nei, det måtte være fordi han var en engel og hadde fått vingene revet av!" Jada...

Forlaget skriver om boka som kommer i oktober 2012: Da terroren rammet Norge den 22. juli hadde frilansjournalist Øyvind Strømmen allerede fulgt det høyreekstreme miljøet på internett i en årrekke. I de forvirrende dagene etter at bomba sprang, ble han stemmen som kunne sette de uforståelige handlingene i et perspektiv. Med Det mørke nettet viste han oss hvordan holdningene og hatet som kom til syne i Oslo og på Utøya 22. juli kan spores tilbake både til vår egen fortid, og til høyreekstreme partier og bevegelser over hele Europa. I boka som har fått tittelen Den sorte tråden, følger Strømmen det høyreradikale sporet enda lenger tilbake i tid, og tilbyr et sveip gjennom det ekstreme tankegodset, fra 1920-tallets fascisme, via 1990-tallets boot-boys og fram til i dagens kontra-jihadisme. Strømmen har tross sin unge alder allerede markert seg som en av de aller fremste autoritetene på sitt felt. Han ble kåret til årets frilanser i 2011. Med Den sorte tråden legger han neste sten i det som tegner til å bli et langt og viktig forfatterskap.

Joda. Jeg skjønner hvor han vil. Det skal være en utforsking av hva som er virkelig, tid, rom og drømmer. Og det skjer mange dramatiske ting. Så hvorfor blir det aldri spennende...?

Å så fiiiiin! To jenter finner et levende, lite pelshjerte i strandkanten. De må finne resten av dyret for å reparere det. Oppskrifter og bruksanvisninger i illustrasjonene gir både undring og en merkelig tro at det selvfølgelig går an å strikke en humle... Denne skal jeg lese om og om igjen!

Hva gjorde en før rullestolen ble oppfunnet? Fløy? Brukte mekaniske bukser? Fanget en levende stol? Dette er riktig artig, og så er det jo steampunk! I en bildebok! Jippi! :-D

Bra krim, men ikke så spennende som de foregående i serien.

Denne boka vil jeg se dypt inn i øynene og si "Det er ikke deg, det er meg!" For den trenger mer enn tre minutters lesing av gangen. Både språk, miljø og handling er såpass komplekst. Og der er ikke jeg akkurat nå...

Selvbiografisk, rørende og svært underholdende om den unge Annas forhold til en heller eksentrisk, men herlig sprelsk farmor.

Rikmannsdatteren Emma oppdager gradvis egne krefter og får satt dem på prøve. Men den ufyslige familien hennes er like fascinerende som den overnaturlige delen. :-)Utrolig kult å lese om bakgrunnen til de store superheltene. ("Origin" om Wolverine er nå likevel fortsatt den beste i denne genren, etter min mening!)

Rikmannsdatteren Emma oppdager gradvis egne krefter og får satt dem på prøve. Men den ufyslige familien hennes er like fascinerende som den overnaturlige delen. :-)Utrolig kult å lese om bakgrunnen til de store superheltene. ("Origin" om Wolverine er nå likevel fortsatt den beste i denne genren, etter min mening!)

Rikmannsdatteren Emma oppdager gradvis egne krefter og får satt dem på prøve. Men den ufyslige familien hennes er like fascinerende som den overnaturlige delen. :-)Utrolig kult å lese om bakgrunnen til de store superheltene. ("Origin" om Wolverine er nå likevel fortsatt den beste i denne genren, etter min mening!)

Boka kommer nå på kulturfondordningens sakprosadel. Det betyr at den er "plusset" og har fått et kvalitetsstempel på seg. Alle folkebibliotek vil dermed få boka, til glede og nytte for deg som leser.

Kommer på saksprosaordningen på Kulturfond 2012. Dvs. at boka har blitt "plusset"og fått et kvalitetsstempel.

Kommer på sakprosaordningen på Kulturfondet, dvs. har fått et kvalitetsstempel på seg.

Jeg er også nysgjerrig på hennes nyeste bok, men ikke så nysgjerrig at jeg gidder å kjøpe den. Den skal lånes på biblioteket! Den forrige boka hennes var et sammensurium, så noe stor leseropplevelse forventer jeg ikke. Men det er viktig å sette seg inn i slike hylende offentlige stemmer som mener at de er sensurerte...

Dette var en veldig langsom og veldig stille historie, som tittelen lover. Men spennende, hjertet slo raskt fra første side. Noe vil skje, og det forventede kommer. Glemte å gå av på riktig busstopp en dag, det sier noe om intensiteten her.