Deborah og jeg gjorde det slutt, og da jeg innledet et nytt forhold i august 1973, visste jeg at jeg egentlig bare falt for Alison fordi hun bakfra - og på avstand - kunne minne litt om Carla.
Det er ikke verden som eldes, den blir bare nyere og nyere, står duggfrisk opp til hver moderne morgen og hver jomfruelige krig. Men betrakterens blikk blir gammelt; skittent og sammenpakket til et stadig tettere filter legger dagenes og årenes akkumulerte lede seg foran øynene våre, det er en av tusen tenkelige måter å uttrykke situasjonen på, og er ingen nyhet.
Avslutter Edouard Louis' Farvel til Eddy Bellegueule i kveld - etter å ha strøket hvite skjorter i et utvalg former, størrelser og stoffer til alle husets medlemmer før den store dagen. Godt for alt som er gjort (sa hun, og lukket øynene tor både det ene og det andre, mens hun prøvde å overbevise husets andre eier om at bøker fint kan brukes til å bygge tårn i trappa). I morgen håper jeg å finne tid til å starte på Audun Myskjas Jeg skulle ha sagt jeg elsker deg, som kom til meg ved en tilfeldighet, men som slett ikke ser så verst ut.
God lesehelg, god pinse og gratulerer med dagen på forskudd!
Takk for interessant lenke. Jeg synes innleggene viser hvordan krigen fremdeles splitter folk i riktig og galt - enda det er så mange nyanser det er lett å lukke øynene for i vår selvrettferdighet. Knausgård fikk forklart sin mening på en god måte, synes jeg.
Min bestefar var nazist og mente at Holocaust aldri fant sted. Det har tatt mange år å komme dit at jeg kan se "hvor han kom fra" som 18-åring da han dro av sted som frontkjemper (som de ble fortalt skulle være en treningsleir), selv om fornektelsen som voksen nærmest er umulig å forstå. Men at det dreide seg om mye skyldfølelse og skam kom jo fram på dødsleiet.
Jeg tenker at Knausgård gjør en viktig jobb ved selv å stille seg laglig til for hugg ved å skrive om dette temaet. Det er modig og fallhøyden kunne vel ha vært stor.
Våre barndomsbetraktninger ligger som kjent ikke fast, ny erfaring og innsikt får tilbakevirkende kraft, og det skrives annerledes om de døde enn de levende.
I dag har jeg pottet om grønnsakshagen min. Vel, det er egentlig en lang vinduskarm foreløpig + noe jeg nå kunne sette ut, men det er innstillinga det kommer an på, er det ikke? ;o) I løpet av kvelden leser jeg nok ut essaysamlinga til Vigdis Hjorth, Fryd og fare - essay om diktning og eksistens. Og det betyr at jeg i morgen begynner på Gro Dahles Amerika, noveller.
God lesehelg!
Jeg ante ikke at tankelivet mitt var så uorganisert. Det virket som om tankene kun fulgte en regel: " Det er det samme hva jeg tenker på, bare det er noe "
Onsdag morgen hadde førstebetjent Van Veeteren en krangel med sin kone. Det var ikke hundre prosent klart hva den dreide seg om, sannsynligvis snakket de om forskjellige ting.
For de som bor i Oslo og omegn, vil jeg bare tipse om et arrangement på Nasjonalbiblioteket i kveld (2. mai) klokka 19.00, i forbindelse med at det i dag er 100 år siden Tor Jonsson (1916-1951) ble født. Diktene til Tor Johnsson har betydd mye for meg, så dette ser selv veldig jeg frem til. Åpent for alle og gratis!
Lurte litt på å ringe datteren, men skjøv det foran seg. Han ville ikke la høre fra seg for ofte. Ville ikke at hun skulle føle det som noen plikt å treffe ham eller snakke med ham. Bedre med kvalitet enn kvantitet, pleide han å tenke. En besk og lite heroisk tanke, antakelig, for det var vel tross alt sånn at det trengtes et visst kvantitetsnivå for at noen form for kvalitet overhodet skulle kunne oppstå?
Denne sluddfulle helgen leser jeg Brit Bildøens Sju dagar i august. Føler jeg ofte stiller med en forventning av enten positivt eller negativt slag når jeg starter på en ny bok, men denne får blanke ark og fargestifter tel, og det liker jeg godt. :0)
God søndag da, folks. :0)
Jeg leste forleden Jonathan Franzens essaysamling Lenger unna, som var en fin blanding av temaer. Noe om hans utvikling som forfatter, noe om andre forfattere og litterære verk som har vært viktige for ham, samt miljøspørsmål, som er en av hans lidenskaper.
Visdom kan ikke studeres med distanse.
Do you feel lonely? Well, come down from the summit where your intellect, with its pride, its tendency to criticise, has taken you. Descend into the valley where abundance prevails, where the heart manifests, where the waters of love flow. The knowledge you have acquired on the summits thanks to your intellect must melt and form streams and rivers and fertilize the valleys.
Vi kan gjøre alt riktig, og likevel føle at alt er feil
Jeg leser som vanlig på flere bøker samtidig (men aldri to romaner samtidig), og denne helgen kommer jeg til å fortsette på "De Sørgende" av min nye krimyndling, Håkan Nesser, "Prosadikt" av Baudelaire og "The sixth extinction" av Elisabeth Kolbert. I tillegg har jeg fylt Kindlen min med "Katten" av Tikashi Hiraide, i tilfelle jeg blir tom for lesestoff. Viktig å ha med å ha med nok lesestoff på fly og tog når jeg reiser til Göttingen i Tyskland på jobbseminar i morgen tidlig.
Riktig god lesehelg!
Men nøyaktig hva de hadde kommet frem til, var ikke godt å si, og det spilte kanskje heller ingen rolle. Man var ikke nødt til å spikre alt fast med det riktige ordet, det fantes verdifull kunnskap hinsides språket også.
(...) og det gikk opp for Barbarotti at det som hadde strammet i kinnene, kunne vært forstadiet til et smil. Det gikk over på en brøkdel av et sekund, men det var første gang siden den 29. april.
Alltids noe.
Her blir det også litt grønn jobbing i helga. Eller jobb og jobb, det er jo bare koselig pusling - det skal sås vintersquash (eller butternut, som den også kalles) og buskpaprika, og dessuten må det plantes litt på kirkegården.
Men i inneverden skal det leses (oh dear, what a shock!). Har akkurat startet på Den rettferdige av Helene Uri, som skriver så lett og fint. Dessuten mesker jeg meg med magasinet BOK. Gode artikler på tykt, matt papir. Aah... * sukker fornøyd *
God helg!