Bokelskere.no

The Outsiders er en av de aller første bøkene jeg virkelig gråt av – vel, jeg hulket vel nærmest. Selvsagt våget jeg aldri å innrømme denne miseren, men jeg greide i alle fall å formidle til andre at dette var ei svært god bok! Jeg er ikke helt sikker på hva det var som grep meg så sterkt, men det hjalp nok på for et ungpikehjerte at boka var filmatisert med mange av 80-tallets store helter på rollelista. Husker at jeg så for meg disse mens jeg leste, selv om jeg så filmen i ettertid. Tror neppe dette hadde vært ei bok for meg i dag, men den gang var den det aller ypperste jeg kunne tenke meg av litteratur!

I følge et register over hans forfatterskap på nb.no, side 93, ser det ut til at Ti mil først var med i Magasinet (nr. 37, 1959), men at man også kan finne novellen i samlingen Tusseleiken (1987). Håper dette kan hjelpe!

Årstid i helvete av Arthur Rimbaud er noe av det særeste jeg har lest. Rimbaud skrev verket da han var 19 år gammel og jeg som leser opplevde det som både svært kryptisk og symboltungt, og selvsagt fascinerende! Her kan du lese mer om boka, om du er interessert.

Genialt. :)

Dette huset må jo være perfekt for bokhamstere... Noe å bli inspirert av? :p

Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant.

He he, du får trøste deg med at dere er like uforståelige for oss.. selv om vi later som om det motsatte er tilfellet ;)

Nå er jeg stort fan av Shakespeare, men jeg må virkelig si at dette skuespillet går selv ham i rangen. Jeg har kost meg stort og ledd mye under denne gjennomlesningen! De vulgære ordspillene kommer som perler på en snor og enkelte replikker kan få selv en trønder til å rødme! Maken til vellystighet har jeg faktisk ikke vært borti før innen litteraturen. Da jeg leste etterordet, forsto jeg at originalen faktisk har et enda friskere språk. Så, for dere som tviler; klassikere er vel verdt å få med seg!

Synes som kvinne det er ekstra spennende at det er nettopp kvinner som er de mest sentrale karakterene her. Stykkets karakterer vet å ta for seg av de gode ting i livet; mat, vin og ja, sex. Kvinnene bruker det beste våpenet de mener å inneha for å stanse mennenes krigføring. Ekstra artig er det at denne sexnekten er like uutholdelig for dem som for mennene… Det er så lett å glemme at synet på kvinner og seksualitet var et annet i tiden før kristendommen fikk grep over Europa.

For den som måtte være interessert i å lese denne korte perlen, er den i sin helhet å finne her. God bok ;)

Jeg synes ikke det er noen grunn til å kalle boka det, men det er kanskje fordi jeg ikke har lest den...

Hva er galt med Bondegården?

Beklager, det var overhodet ikke meningen å insinuere at du har andre meninger enn de du selv har beskrevet. Har egentlig heller ikke noe problem med noe av det du har ytret, men lot meg overraske over at du, da du kommenterte innlegget mitt, kun sa noe om ”politisk korrekthet”. Grunnen til at jeg trakk inn rasisme og innvandringspolitikk, var at du skrev at uttrykket i seg selv har/hadde noe rasistisk over seg. Hadde du ikke sagt noe om det, hadde jeg nok kun holdt meg til det jeg mente å henvise til i mitt innlegg: det er politisk korrekt å mene at kunst, litteratur osv. er viktig og skal satses på. Jeg mente overhodet ikke å insinuere at du er rasistisk eller har noe mot andre religioner. Jeg prøvde kun å beskrive hva jeg legger i det i være ”politisk korrekt”.

Tror du i et tidligere innlegg skrev at vi snakket forbi hverandre, dette tror jeg er saken nå også. Igjen, beklager at jeg har uttrykt meg på en måte du føler var uredelig. Det er ikke alltid like lett å få fram meningen, eller for den sags skyld valøren, i det en skriver..

Ok, jeg biter på, selv om dette egentlig ikke har noe med denne tråden å gjøre, eller for den slags skyld bøker/lesing. Unnskyld til alle dere bokelskere som har sett dere lei på at diskusjoner utarter seg til noe som i utgangspunktet ikke var intendert.

Så: Tror du og jeg har svært forskjellig oppfatning om hva det er å være politisk korrekt. Det kan godt hende at uttrykket opprinnelig hadde noe rasistisk over seg, historikken kjenner jeg dessverre ikke. Jeg nevnte uttrykket på grunn av den valør det har i dag: det er fælt at alle ”politisk korrekte” mener at kultur er viktig og oppbyggende.. I tillegg er det visst politisk korrekt å mene at vi skal gi u-help over statsbudsjettet, ta vare på flyktninger/asylsøkere som kommer hit, gi alle religiøse retninger en stemme… Huff og huff, er det ikke en vederstyggelighet å være politisk korrekt?

Ellers er jeg enig i at trådstarter har fått støtte også..og bra er det.

Digresjon:har ikke nettopp du slått et slag for at vi skal være rause her inne og ikke kritisere andre? Skrev du ikke for litt siden at du følte at du ble jaget bort første gang du var medlem her inne? Tror vi alle, meg inkludert, kan vise mer raushet og aksept for andres meninger.

Synes i grunnen det er ganske vanskelig å ytre noe i denne tråden. På den ene siden tror jeg spørsmålet som opprinnelig ble stilt var temmelig uskyldig og oppriktig ment. Tror trådstarter har fått ufortjent mye kritikk for ordlyden… (For det aller meste er det skjønnlitteratur som diskuteres her inne, ikke faglitteratur; kanskje det er dette som har fått folk til å reagere?) Samtidig skjønner jeg at medlemmer har inne vil ivareta den gode og inkluderende tonen som for det aller meste råder. Enhver bokelsker kan kommentere hva hun/han vil, uten å bli konfrontert med utdannelse eller annen bakgrunn. Det er nettopp dette jeg liker så godt med denne nettsiden! Alle blir hørt, det er heller verkene vi leser/diskuterer som skiller oss.

Jeg er veldig enig i det KjellG skriver i sitt flotte innlegg. Samtidig er det trist at begrep som akademiker, eller for den slags skyld feminist og politisk korrekt, har fått noe negativt over seg. Utdannelse er flott, det er bra å være politisk bevisst (uansett meningsståsted) og det burde vel ikke være noe negativt i det å mene ”det rette”? Personer som har utdannelse i ”harde” fag innen naturvitenskapen høster for det meste anerkjennelse ute i samfunnet, mens personer som har utdannelse innen kunst eller litteratur ofte blir anklaget for å være en del av en elite. Dette synes jeg er veldig trist.

For ordens skyld: jeg har lærerutdannelse fra høyskole, i tillegg har jeg tatt en del eksamener ved NTNU (engelsk). Min mor er revisor, min far bilmekaniker. Ingen av dem leser bøker, så min store interesse har jeg arvet fra min bestemor, som jobbet i kiosk… Min bakgrunn eller utdannelse har slett ikke noe ”fint” over seg, men jeg kaster med likevel ut i diskusjoner om store litterære verker. Synes takhøyden her inne er stor, og da må vi nesten la et nytt medlem, som denne trådstarteren er, få the benefit of the doubt…

He he, er litt over halvvegs og koser meg skikkelig. Snakk om artig stykke!

Enig med Ann Christin. Hvis du vil diskutere faglitteratur er det jo bare å sette i gang. Kanskje blir du overrasket over hvor mange ikke-akademikere som har noe å bidra med. :)

Køen av Vladimir Sorokin. En utrolig spesiell bok som kun består av samtaler mellom mennesker som står i kø i Moskva på 80-tallet. Hva står de i kø for? Det vet de ikke selv engang. Tankevekkende bok. :)

Jeg er enig med deg i at det er interessant å følge med på hva de en følger skriver. Du kan lett finne ut av det ved å trykke på diskusjoner. som strøm og deretter hake av av de du følger. Fant faktisk ut at denne funksjonen finnes akkurat nå da jeg skulle svare deg ;)

Etter at jeg har begynt å følge diskusjoner som strøm, har jeg fått med meg mye mer av det andre bokelskere, også de jeg ikke i utgangspunktet følger, skriver. Om en bokselsker skriver flere ting på kort tid vil bare det nyeste innlegget vises på hovedsiden. Ved å velge som strøm, får jeg med meg alt som er sagt. Anbefales ;)