Bokelskere.no

Jeg ser sjelden (vel, aldri..) på omslaget når jeg handler bøker, men ellers har jeg lenge på mange måter vært et vanedyr. Før jeg fant bokelskere.no (for ca. ett år siden), leste jeg for det aller meste krim. Var jeg innom en bokhandel, var det nettopp ei krimbok som ble med meg ut. Grunnen, foruten underholdningsfaktoren, var at jeg følte jeg ”ikke hadde tid til” noe annet.

Denne tesen har i løpet av det siste året grundig blitt motbevist. Siden jeg ble medlem her, har jeg åpnet øynene også for annen litteratur og jeg har lest mer enn jeg har gjort de siste årene; jeg har lest grafiske romaner, skuespill, dikt, noveller, norske og utenlandske romaner som har blitt anbefalt… Derfor: når jeg nå går inn i en bokhandel, er jeg mye mer åpen enn før. Stadig vekk tar jeg meg selv i å plukke med meg ei bok jeg tidligere aldri ville ofret en tanke. Det å diskutere bøker har i alle fall gjort meg mer fordomsfri og åpen for all slags litteratur ;)

Jeg er helt enig; enkelte bøker har alt for mange tråder! Likevel tviler jeg på at det ligger en eller annen ond vilje bak dette virrvarret. Nye bokelskere vil sikkert gjerne skrive noe om sine hjertebarn, uten at de nødvendigvis skjønner at de, ved å skrive noe om favorittboka, starter en ny diskusjon. Kanskje det hadde vært på sin plass at en slags brukermanual ble presentert for alle nye medlemmer, slik at vi unngår dette?

Hva slags motstand er det du snakker om? "Æsj, jeg skal aldri bruke et lesebrett, det er teit!"? Det er ikke så mange av dem som har den holdningen. De fleste er bare litt skeptiske, eller rett og nostalgiske/gammeldagse/vanedyr. Altså handler det i bunn og grunn om at mange liker papirbøker best. Det er i alle fall mitt inntrykk etter de uendelige diskusjonene her inne. :)

Jeg drikker gjerne av ny bøtte, samtidig har jeg tro på tradisjoner.Kanskje vi tradisjonelle bokelskere heller er som sauen, og følger hverandre rett inn til fortapelsen? Nå har jeg slett ikke noe mot lesebrett eller e-bøker. Har lest en del bøker på nb.no og liker det godt, selv om jeg vet at kvaliteten på bøkene bedres betraktelig når man bruker lesebrett. Ønsker meg en ipad.. Når det er sagt, ER det noe annet med papirbøker. Det dreier seg om det estetiske, det tradisjonelle og det sanselige; for meg er selve boka en del av en tradisjon som har vært menneskene forunt helt siden skriften ble oppdaget. Gutenberg sørget for masseproduksjon av verker, slik at flere kunne ta del i de fantastiske verdenene litteraturen kan gi oss. Helt siden den gang har generasjon etter generasjon lest og satt pris på de samme bøkene, ja, gjerne de samme utgavene.

Jeg er utrolig glad i mine bokhyller, som bugner over av fantastiske bøker. Om man kun forholder seg til lesebrett, vil jeg tro at man går tapt av den fysiske og estetiske dimensjonen ei bok har. Jeg kan ikke for mitt bare liv se for meg at jeg noensinne kan få det samme forholdet til en e-bok, som jeg har til en gammel utgave av Victoria, skinninnbundne bøker jeg har arvet eller boka jeg bare måtte ha da jeg var innom bokhandelen. Det er noe alt for minimalistisk over kun å forholde seg til bøker av digitalt format.. Vel, dette er i alle fall min mening ;)

Øh, takk for den... At du ikke forstår at noen fortsatt liker papirbøker best sier mer om forståelsesevnen din enn om oss, mener nå jeg. :)

Som barn fikk jeg mine aller første litteraturopplevelser gjennom hørespillene i Barnetimen for de minste. Hver lørdag satt jeg med øret inntil radioen og nøt fantastiske historier. Spesielt var jeg veldig glad i gresk mytologi og det var en fryd å bli kjent med disse fortellingene. Veien til Agra var et annet høydepunkt, men den boka jeg husker aller best fra denne perioden var Tordivelen flyr i skumringen av Maria Gripe. Boka var rett og slett så spennende at jeg ikke greide å vente til neste episode! Jeg brukte en natt på å lese den ferdig, og jeg husker godt hvor utrolig skummel jeg syntes boka var! Etter hvert leste jeg også Skygge-serien og Agnes Cecilia av samme forfatter, og disse bøkene skuffet heller ikke.

Jeg leste selvsagt de obligatoriske Bobseybarna-, Hardyguttene-, og Nancy Drew-bøkene. C. S. Lewis’ Narnia-serie fikk jeg anbefalt av en bibliotekar og jeg husker jeg likte dem godt. Jeg begynte tidlig å lese Agatha Christies bøker, siden dette var litteratur som min bestemor satte pris på. Likevel.. det litteraturminnet som er aller sterkest for meg, er lørdagenes hørespill.

Jeg liker det sånn som er nå; at det er mer fokus på bøkene man leser enn hvem man er ellers. Dessuten er jeg litt redd for at folk kanskje blir mer satt i bås hvis de oppgir f.eks yrke og religion. Skulle vi hatt flere punkter på profilen ville jeg heller hatt noe originalt og morsomt, f.eks "Liker:", "Ler av:", "Bruker som bokmerke:" eller noe sånt. Da får man et slags bilde av folk uten at det blir Bokfacebook.

Og når det er sagt, er det ikke sikkert jeg hadde syns filmen var like god hvis jeg hadde sett den i dag!
Jeg tror ikke det er snakk om hvor berettiget man er til å omtale bøker eller ei, men hvor bøkene tar deg og hvor du står hen i livet.
Når du irriterer deg over svulstigheter og klisjeer mens du leser boka, er det jo høyst reelt for deg, samme hvor gode omtaler den får av andre. Punktum :o)

Hehe, nei jeg skulle bare legge inn nøyaktig dato på en bok som jeg bare hadde lagt inn året på, og så fant jeg det ut da. Man finner ut det meste ved å prøve seg fram. :)

Herregud. Jeg har ikke påstått at målgruppa er jenter, jeg skrev hvordan jeg oppfattet bokomslaget og boka. Er det ikke det vi gjør her inne?

Lurer forresten om nøyaktig ferdiglest dato kan sjekkes siden jeg legger inn bøkene jeg leser med "dagens dato"?

Jepp. :) Du trykker bare på "rediger" bak lesedatogreia, så kommer tidligere lesedato opp. Litt kronglete, men.

Jeg får ikke lest så mye som jeg skulle ønske, døgnet har ikke nok timer og jeg har dessverre fremdeles ikke greid å venne meg til lydbøker… Noen bøker har det heldigvis blitt likevel, og jeg vil gjerne fremheve de beste av dem:

• Gilgamesj-eposet måtte jeg bare lese, rett og slett fordi jeg synes religionshistorie og eldre verker er interessante.
  
• Husfred av Alison Bechdel er en fantastisk selvbiografisk grafisk roman, som tar for seg Alisons oppvekst. Hovedfokuset ligger på forfatterens far og hennes forhold til ham.
  
• Den tvilende Thomas av Atle Næss var et hyggelig bekjentskap. Historien om den store kunstneren Caravaggio er veldig fascinerende.
  
• Fragmenter av Arkhilokhos ble lest fordi jeg av og til liker å ta et dypdykk i eldre litteratur. Det er fint å se at de gamle grekerne var akkurat sånn som oss og at de likte å ta for seg av livet.
  
• Dråper i havet av Odd W. Surén. Hovedpersonen Tommy Kristoffersen kommer ikke til å bli glemt med det første!
  
• Dei likar ikkje grovisar i Rotary av Sigmund Falch plukket jeg opp da jeg var en tur innom bokhandelen. Boka består av en samling gamle fotografier og artige kommentarer til disse. Jeg småhumret meg gjennom denne.
  
• 17.roman av Dag Solstad ble passende nok lest under en togreise og den svarte til de høye forventningene!
  

Trolig vil også Othello, som ble påbegynt i mars, havne på en slik liste når den er ferdiglest.

Ellers var vel leseselskapets marsmøte ett av høydepunktene. Det er artig å lese Faust høyt, for så å diskutere det man har lest. Å møte andre bokelskere in real life er noe jeg unner dere alle sammen ;)

Og jeg som har tenkt å lese alle sammen (bortsett fra Kollektivt selvmord, som jeg leste i fjor) på rad... Kommer jeg til å bli dritlei, tro? :p

Min åtte år gamle niese leste noen sider høyt fra Harry Potter og føniksordenen i lekse, det syntes jeg var ganske kult. :) Det er bare fire måneder siden jeg leste den selv, på engelsk vel å merke...

Ellers leste jeg bare faglitteratur i mars, så noen fantastiske leseopplevelser hadde jeg nok ikke. :p Men jeg lærte mye da.

Ja, men da stemmer jeg for tekstbehandler da, siden moderatorer er så fæle. ;) I min verden holder moderatorer orden, de er ikke bare moralpoliti.

Jeg synes nesten det er litt selvmotsigende å si at folk flest her inne oppfører seg skikkelig, men at straks noen får moderatorhatten på seg blir de nesten diktatorer.

Hvem skal moderere moderatorene? Vi kan moderere dem! Så lenge moderatorene hele tiden må begrunne hva de gjør ved å poste et innlegg i tråden det gjelder, funker det ikke å herse rundt som en moderne Stalin og gjemme seg unna. Da er det jo bare å klage.

Jeg kjenner at jeg begynner å bli lei av å diskutere dette, for jeg vet nesten sikkert at det aldri kommer til å bli noen moderering her inne uansett. :p Men ok:

Hvorfor i all verden skal moderatorene være anonyme? Jeg pleide å henge på et forum der moderatorene var noen alle visste godt hvem var, og som var blant de mest aktive. Slettet de eller flyttet de et innlegg eller en tråd for eksempel, skrev de et innlegg hvor de ga beskjed om dette og "signerte" som moderatorer. Ellers var de helt vanlige brukere. Var man uenig i noe de gjorde var det fritt fram å sende en melding til dem og ta det opp. Fungerte fint, det.

Når det gjelder om det er "rett" å lage en ny tråd eller om man må fortsette i en annen trenger det vel ikke være noen svarthvit-regel. Det holder lenge å tenke seg litt om. "Kan jeg svare i en av de ti trådene som finnes fra før av, eller er de så gamle og håpløse at jeg MÅ lage en ny for at det ikke skal bli helt teit?". Hvis noen bare vil skrive "Jeg likte denne mye bedre enn den forrige av denne forfatteren" så skjønner jeg at det føles kleint å skrive det i en superintellektuell og langtrukken diskusjon om postmodernisme og analogier og jegvetikkehva, men finner man en tråd med en tone man kjenner seg igjen i så kan man vel diskutere i den? Moderatorer trenger ikke sitte og bestemme noe som helst, men de kan pirke litt i folk, kanskje slå sammen lignende tråder til én osv.

Tror du virkelig at de som designer bøker ikke tenker på målgruppa i det hele tatt? Hvorfor tror du krimromaner ser ut som de gjør for eksempel? Når jeg ser denne boka tenker jeg at dette er en skikkelig jentebok, og siden jeg ikke er spesielt jentete får jeg lyst til å styre unna. Og det ville jeg definitivt gjort hvis jeg ikke kjente til forfatteren fra før av. Kanskje det var derfor jeg ikke ble overbegeistret for boka? At jeg ikke er jentete nok? Jeg vet ikke, jeg. Men jeg har ingen tro på at bokomslag bare er laget for å se pene ut for hvem som helst.

Jeg husker at jeg så filmen for noen år siden, og ble fullstendig bergtatt!
Det gastronomiske, kulturelle og pasjonen var fascinerende samtidig som det var noe provoserende over det hele.
Senere gjorde jeg et halvhjertet forsøk på å finne boken, uten å lykkes.
Interessant at du gir boken 3. Kanskje lerretet var en bedre formidler av historien enn det boka er?

Jeg ante ingen ting om hverken bok eller film på forhånd, men fikk serere inntrykk av at boka/filmen var noe opphauset og litt "jippo". - Vel denne gangen var jeg i allefall ikke offer for bestselger-suggerering, den rett og slett traff meg som en chili midt i hjertet ;o)

Jeg synes bokomslaget er grusomt. Det betyr kanskje at jeg ikker er helt i målgruppen for denne boka, men jeg har lest de to andre av Oksanen, så da måtte jeg jo bare.

Jeg vet ikke om jeg er helt enig i at hun skriver realistisk, eller - jeg synes alt bortsett fra plottet var realistisk. Slutten gikk litt for langt synes jeg, selv om det var en vakker avslutning på alt. Men språket er fantastisk og jeg liker hvordan boka er bygget opp.