Bokelskere.no

Siden du likte 99-lista kan du jo sjekke den ordentlige listen deres - The Big Read. Den har topp 21, topp 100 og topp 200 og er litt mer overkommelig enn 1001-lista. ;)

Jeg våknet en natt av en underlig drøm,
det var som en stemme talte til meg,
fjern som en underjordisk strøm -
og jeg reiste meg opp: Hva er det du vil meg?
- Du må ikke sove! Du må ikke sove!
Du må ikke tro, at du bare har drømt!

Igår ble jeg dømt
I natt har de reist skafottet i gården.
De henter meg klokken fem imorgen!

Hele kjelleren her er full.
og alle kaserner har kjeller ved kjeller.
Vi ligger og venter i stenkolde celler,
vi ligger og råtner i mørke hull!

Vi vet ikke, hva vi ligger og venter,
og hvem der kan bli den neste, de henter.
Vi stønner, vi skriker - men kan dere høre?
Kan dere absolutt ingenting gjøre?

Ingen får se oss.
Ingen får vite, hva der skal skje oss.
Ennu mer:
Ingen kan tro, hva her daglig skjer!

Du mener, det kan ikke være sant,
så onde kan ikke mennesker være.
Der finnes da vel skikkelig folk iblant?
Bror, du har ennu meget å lære!

Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves.
Og nu har vi gitt det - forgjeves, forgjeves!
Verden har glemt oss! Vi er bedratt!
Du må ikke sove mer i natt!

Du må ikke gå til ditt kjøpmannsskap
og tenke på hva der gir vinning og tap!
Du må ikke skylde på aker og fe
og at du har mer enn nok med det!

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der å glemme!

Tilgi dem ikke; de vet hva de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!

Du vet jo, at skolebarn er soldater,
som stimer med sang over torv og gater,
og oppglødd av mødrenes fromme svik,
vil verge sitt land og vil gå i krig!

Du kjenner det nedrige folkebedrag
med heltemot og med tro og ære -
du vet, at en helt, det vil barnet være.
du vet, han vil vifte med sabel og flagg!

Og så skal han ut i en skur av stål
og henge igjen i en piggtrådvase
og råtne for Hitlers ariske rase!
Du vet, det er menneskets mening og mål!

Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent.
Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent.
Jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred,
på arbeid, på samhold, på kjærlighet!
Men den som ikke vil dø i flokk
får prøve alene, på bøddelens blokk!

Jeg roper i mørket - å, kunne du høre!
Der er en eneste ting å gjøre:
Verg deg, mens du har frie hender!
Frels dine barn! Europa brenner!

Jeg skaket av frost. Jeg fikk på meg klær.
Ute var glitrende stjernevær.

Bare en ulmende stripe i øst
varslet det samme som drømmens røst:
Dagen bakenom jordens rand
steg med et skjær av blod og brann,
steg med en angst så åndeløs,
at det var som om selve stjernene frøs!

Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. -
Vår tid er forbi - Europa Brenner!

Jeg unner dere alle å høre Øverlands opplesning av dette diktet - stemmen hans er så full av kraft og patos at tilhøreren ikke har annet valg enn å la seg rive med! Lykke til med 1.mai-feiringen, alle sammen ;)

Siden denne tråden ikke lenger dreier seg om bøker, vil jeg gjerne benytte anledningen til å forklare hvor jeg har gjemt meg i det siste. Den kjedelige versjonen (kall den gjerne under cover-virksomhet!) er at jeg har hatt mye å gjøre på jobb. Den virkelig sanne superhelt-sannheten er derimot denne: jeg er medlem av et hemmelig søsterskap som ærer prinsesse Ragnhild – altså den sureste og minst omgjengelige prinsessen som eksisterer. Mine medsøstre og jeg har de siste ukene jobbet for at hennes ånd skulle være til stede under helgens festivitas i England. Vi snakker bakgrunnslitteratur forfattet av Se og Hør-journalister, uekte edle stener, et sammensurium av tradisjoner, lite smakfulle kjoler og hatter, tax free champagne og full on fornedring.. Det var hardt arbeid, men det er som med alt annet: someone’s got to do it!

I kveld kan jeg puste lettet ut etter a job well done og på nytt ta del i mer (og ganske ofte mindre, heldigvis!) intellektuelle diskusjoner om bøker og det å lese ;) Om jeg får æren av å være med i kollektivet, kan jeg bidra med 2500+ bøker, en stor samling av frimerker, glansbilder, viskelær, ukebladsutklipp som omhandler tv-serien Dynastiet, sko (i kjempestørrelsen 40-41!!!!), øl-korker, papirdukker, klistremerker, tegneserier, såper, kjøleskapsmagneter, bokmerker, penner… osv. Med andre ord; jeg tror jeg kunne blitt den perfekte room mate – så lenge dere takler at jeg på fritiden er en prinsesse Ragnhild-superhelt, med dertilhørende oppdrag ;)

Eg kjøpte 1001 bøker.. for ein del år sidan. Synes boka har vore ei glimrande hjelp til å navigere innan litteraturens verd. Det er slett ikkje slik at eg les bøker ut i frå denne boka, men det kjennes som eit klapp på skuldra når eg kvart år (eller enkelte gonger kvart halvår) blar gjennom ho og markerer kva for bøker som er lest.. Det er med bøker som med alt anna; nokon av dei er rett og slett betre (vel, i alle fall meir velansett) enn andre!

Eg er ein veldig impulsiv lesar, med det meiner eg at eg les akkurat det eg vil til ei kvar tid. Eg kunne aldri greidd å berre lese bøker som blir sett på som klassikarar eller som er nemnt i ei liste/bok… Samstundes er eg eit utprega konkurransemenneske, og tar gjerne utfordringa det inneber å lese bøker saman med andre (er redd for å gå glipp av noko!). Lista du linkar til, viser at eg har lest 125 bøker frå den engelske utgåva. Eit heilt ok resultat, sidan eg har nokon år på baken. Denne lista er, som fleire har påpekt, temmelig ufullstendig. For meg dreier det seg ikkje nødvendigvis om at Shakespeare/drama eller barnebøker delvis manglar, heller dreier det seg om litteratur før 1800-tallet berre er representert med nokon få verker… Mon tro kven som bestemte at Historien om Pi eller The Curious Incident.... er viktigare enn Rolandskvadet eller Lysistrata??!!

Sidan dei fleste bøkene som nemnes i boka du linkar til er å finne på nettsidene gutenberg-prosjektet og nb.no og difor er lett å få tak i, er eg gjerne med på samlesing ;) Litteratur er på mange måtar ferskvare for meg. Enkelte bøker blir sjølvsagt med meg livet ut, men dei aller fleste bøkene har eg berre eit nært forhold til i kort tid. Sånn er det kanskje å vere bokelskar; enkelte bøker gir varig inntrykk, medan andre berre forsvinn ut av medvitet.. Slik skal det vel vere? Uansett: det er verdt å lytte til erfarne lesarar når ein skal gje seg ut på djupt vatn innanfor litteraturen. Med anna ord: det er ein grunn til at denne boka (både i norsk og engelsk versjon) har blitt så populær;)

Og; eg har fått med meg at denne tråden har utarta litt; artig! Eg er glad i bøker, sko, mat og vin (mor mi kalla meg ein bok- og skofetisjist allereie da eg var tenåing) , og skjøner at de har hatt det veldig artig dei siste dagane ;) Er i grunn litt skuffa over at eg ikkje er medlem av kollektivet dykkar…Sukk…

Jeg må nok arrestere deg her, Tone; vi er faktisk pr i dag 16 medlemmer.. Bortsett fra denne regnefeilen, er jeg helt enig i din beskrivelse av leseselskapet vi begge er medlem av. For en glede medlemskapet har gitt oss de 10 siste årene! Det eneste jeg har å tilføye er at kjønns- og alderssammensetningen er en av de største grunnene til at jeg trives så godt med denne “gjengen”. Vi er 9 kvinner og 7 menn, og det er mer enn 30 år mellom yngste og eldste medlem. Dette gjør at vi hele tiden får servert ulike perspektiv av det vi leser. Det gir en god følelse å lære, og å lære bort ;) Har en teori om at det er sjeldent at en lesesirkel/et leseselskap har en såpass jevn kjønnsfordeling… Kan det stemme?

Enig! Boka er veldig morsom og jeg tror alle som en gang har studert kan kjenne seg igjen i den (jeg studerte på 90-tallet). Enkelte ting forandrer seg aldri! Samtidig har boka den såre undertonen jeg liker; protagonisten er på en reise og lar oss lesere være med. Utviklingen han har underveis er gjenkjennbar; det handler om å vokse og å bli voksen, samtidig som man forsøker å ikke miste seg selv underveis.. Ei herlig bok, rett og slett ;)

He he, her var det sannelig mange godbiter som ga meg en god latter! Mon tro om Kafkas Prosessen hadde hatt den samme posisjon den har i dag, om den hadde hatt tittelen Do you really want to hurt me (med Culture Clubs soundtrack på loop i bakgrunnen)…

Her er noen av mine favoritter fra lista:

• My dad is cooler than your dad – Harper Lee. Så klart; Atticus må bare være den beste faren noensinne!
  
• Just kill yourself already – Goethe. Nå har jeg til gode å lese om den unge Werther.. Men boka ligger klar og skal leses før teaterbesøk til høsten..
  
• How I met your mother – Sophocles. Vel.. Kanskje det ikke er til å unngå at unge gutter blir forelsket i sin mor??!! Hva vet jeg..
  
• Tittelen jeg likevel lo mest av, var: Still not worse than child touching – Dan Browns Da Vinci-koden - he he, say no more ;)
  

Denne måneden har to krigsromaner satt dype spor, faktisk.

Den første er Väinö Linnas Ukjent soldat. Den er en finsk klassiker og handler om fortsettelseskrigen. Fæl, men det er en herlig ærlig bok full av galgenhumor.

Den andre er På hjemmefronten av Kari Hotakainen, som handler om "hjemmefrontsoldaten" Matti. Han mener at å kjøpe et hus er veien å gå for å få familien hans tilbake, og starter en krig for kjærligheten. Boka er trist, morsom, tankevekkende og samfunnssatirisk, og fortjener mange flere eiere enn 77...

Det er sant altså, jeg tok tiden. :p Jeg bladde gjennom boka da, aner ikke hvor lang tid det tar hvis man skummer gjennom lista på nettet f.eks.

Under knappetingen der man velger har lest/skal lese osv er det en link: "Legg inn omslagsbilde". :)

Kanskje du skal lære deg hva "nasjonalistisk" betyr før du bruker ordet? :)

Jeg har lest 10 av de bøkene, så hvis jeg leser én av de 991 andre i måneden kan jeg dø når jeg er 104. Høres det ut som en bra plan? ;)

Et kvarter. :)

Å "spoile" er å avsløre handlingen i boka, og "spoiler alert" er en advarsel om at man skal til å gjøre det. Mange leser diskusjoner om en bok for å finne ut om man vil lese den, og da er det kjedelig om noe viktig blir avslørt før man har begynt. :)

Ja, det er nok riktig at både Hamsun og Ibsen tok i bruk flere ord enn Shakespeare. Jeg mener at norsk er et svært rikt språk, siden vi tar bruk mange dialektuttrykk både i dagligtale og i skriftspråk. Dette er jeg svært stolt av! Likevel må jeg (selvsagt) ta mester S. litt i forsvar… Til tross for at han ikke brukte like mange ord som I. og H. gjorde, framstår han likevel som en språklig mester. Utrolig mange ord, fraser og ordtak stammer fra Shakespeare, så alle vi som er interesserte i språk bør være ham evig takknemlig!

Så morsomt! Jeg har tenkt akkurat det motsatte i det siste: Erik Fosnes Hansen er en forfatter jeg virkelig setter pris på, men samtidig kunne det aldri falt meg inn å ta han med på restaurant, ei heller by ham på hjemmelaget mat (skrekk og gru!).. Tror jeg skal nyte hans bøker i ensomhet og heller ta en livlig og morsom middag sammen med andre, litt mindre kravstore og mer omgjengelige forfattere ;)

Vel.. Fluene dukker stadig opp i Aliides liv. De ødelegger kjøttet, de gjør henne kvalm utenfor kjøttforhandleren, hun serverer kjøtt som fluene har vært borti til andre... Kanskje kan det ha noe med hennes skyldfølelse å gjøre; kanskje hun føler seg like bedervet som fluene gjør maten?? Ikke vet jeg ;)

Muligens er dette en spoiler ;)

Bøker fra tiden like etter/rundt Sovjetunionens fall er spesielt interessante for meg. Grunnen er temmelig enkel; i løpet av 1989/90 fullførte jeg min grunnskoleutdanning og mye av samfunnsfagspensumet skaptes i løpet av vårmånedene jeg gikk i avgangsklassen. Jeg lot meg tidlig fascinere av kommunismen og dens budskap: den naive Anja våknet flere ganger av mareritt som fortalte henne at hun aldri ville få besøke Sovjetunionen.. Det var veldig spesielt og spennende å oppleve jernteppets fall på denne måten; vi følte alle at vi der og da var en del av historien- og; disse hendelsene var med på å gjøre meg veldig interessert i historiefaget!

Den voksne Anja har fått besøkt både Russland og Latvia. Mitt romantiske syn på den tidligere kommunistiske republikken er borte. Selv for en vestlig person som meg er det klart at det, mer enn 20 år siden murens og unionens fall, fremdeles i stor grad er kynismen som råder. De baltiske statene har fått lide i mangfold, siden de på mange måter var som en buffer mot vesten å regne.

Nettopp derfor var de ulike tidsperiodene i boka interessante for meg. Her får vi, gjennom karakterene, oppleve Estlands historie i historisk viktige bolker. Vi leser om den andre verdenskrig, Sovjetunionens innmarsj og til slutt den begynnende løsrivelsen fra republikken. Jeg skal ikke på noen måte påstå at jeg kjenner Estlands historie godt, likevel mener jeg å tro at historien som skisseres i denne boka er både troverdig og historisk korrekt.

Avslutningen av romanen, som tidligere har vært nevnt i denne tråden, viser leseren hvor korrupt og konspiratorisk samfunnet i Estland virkelig var da de var en del av Sovjetunionen. “Alle” jaktet på “alle”, hverken familiebånd eller tidligere vennskap spilte noen rolle. Her gjaldt det å overleve. Aliides skjebne var kanskje ikke så unik; man gjør det man gjør for å overleve, og ett eller annet sted på veien mister man sine tidligere normer… Skammen kan få mange til å gjøre de mest utrolige ting!

Når det gjelder Zara kan hennes oppvekst ha vært en del av årsaken til at hun handlet som hun gjorde; hun er naiv, samtidig oppviser hun et fantastisk overlevelsesinstinkt; hun ER Zara, ikke Natasha. Må si at Zaras skjebne gikk inn på meg, hennes historie minner meg veldig mye om filmen Lilja 4ever, og det var svært vondt å lese enkelte av passasjene som omhandlet hennes tid bl.a. i Tyskland.

Konklusjon: dette var en utrolig god bok! Den var gripende, men samtidig på en måte usentimental.. Leseren møter karakterenes mørkeste sider, samtidig er det et visst håp å spore. Heldigvis har jeg Stalins kyr liggende, forhåpentligvis vil jeg på nytt la meg imponere av Oksanen!