Bokelskere.no

Den har jeg lest og kan absolutt anbefale den. Ser at Odd Thomas bøkene hans er anbefalt, men han har også mye annet som er bra. (Jeg har lest det meste...). Det hyggelige er jo at hvis du liker en av bøkene hans, har han utrolig mange å velge mellom. Fordi han er så produktiv, kan det selvsagt variere, men han har bare blitt bedre og bedre med årene.

Er boken virkelig god, stanser jeg ikke før jeg har lest den ferdig. (Jeg har gått på lyktestolper på grunn av denne vanen). Er det en bok som gjør inntrykk, leser jeg den gjerne om igjen flere ganger, og da noe langsommere.

Tusen takk for linken. Den må jeg absolutt ta en titt på. Jeg har lest Conradine Dunkers bok, men jeg håpet at det også fantes noe skjønnlitterært som jeg ikke har funnet ennå.

Jeg har tro på at det er noen som har vært borti noe som dette, så jeg gjør et forsøk til og krysser fingrene!

To bøker jeg har hatt nytte av er Stephen Kings On writing. Elizabeth George Write Away har hjulpet meg over mang en kneik. Ellers anbefaler jeg Dorothea Brandes Becoming a writer som er en gammel klassiker.

Joanne Harris skrev Sjokolade, så bøkene hennes er romantiske i tilegg til å være godt skrevet.

Bernhard Cromwells bøker om Uthred fra slutten av 800-tallet anbefales på det varmeste. Jeg tror det så langt er fem bøker med ham - de er vanedannende, så nå er du advart. Spennende og velskrevet. Pompeii av Robert Harris er en annen bok som jeg hadde stor glede av å lese. Liker hun krigshistorie er The Guernsey literary and potato peel society veldig bra.

Pratchett er en av verdens virkelig gode historiefortellere.

Liker korte anmeldelser. Og helt enig!

Her er min lille omtale av boken. Som du ser, synes jeg den var midt i blinken for meg. Vestlandets leirgjøk

Takk, Kjell. Nå ble den jo bare enda bedre. Denne teksten sto ikke der jeg fant resten. Ha en fin dag!

Jeg har alltid hatt sansen for Ivar Aasens Mellom bakkar og berg. Den sier mer om Norge og norsk historie enn alle svulmende taler om storhet, synes jeg.

1. Millom Bakkar og Berg ut med Havet heve Nordmannen fenget sin Heim, der han sjølv heve Tufterna gravet og sett sjølv sine Hus uppaa deim.

2. Han saag ut paa dei steinutte Strender; det var ingen, som der hadde bygt. «Lat oss rydja og byggja oss Grender, og so eiga me Rudningen trygt.»

3. Han saag ut paa det baarutte Havet; der var ruskutt aa leggja ut paa; men der leikade Fisk ned i Kavet, og den Leiken den vilde han sjaa.

4. Fram paa Vetteren stundom han tenkte: Giv eg var i eit varmare Land! Men naar Vaarsol i Bakkarne blenkte, fekk han Hug til si heimlege Strand.

5. Og naar Liderna grønka som Hagar, naar det laver av Blomar paa Straa, og naar Næter er ljosa som Dagar, kann han ingenstad vænare sjaa.

Kort anmeldelse av Bokens folk

En fantastisk god bok. Jeg har ikke gjort annet enn å lese i hele dag, og nå er jeg ferdig. Måtte leses i ett strekk.

Der ble jeg avslørt ... jeg gjør nok ikke det, nei. Jeg har ikke funnet noe samtidslitteratur som har fenget meg. Og jeg har lett, bare for å ha sagt det til mitt forsvar. Jeg leser norsk krim, der er det mye bra. Men altså skjønnlitterært ... niks.

Som et eksempel på ovennevnte :D Jeg hadde redaktørmøte i dag for gjennomgåelse av manus. Fikk også hjemmelekse: gå hjem og bruk CTRL-F knappen, finn ut hvor mange ganger jeg bruke "klappe ... på". 16 ganger på 170 sider ... Det er godt noen følger med!

Det mangler i hvert fall to på den "gamle" listen: Amalie Skram og Cora Sandel. Bjørnson burde ikke være med i det hele tatt. De fire store fra vår tid? Blir vanskelig å finne. Men ellers synes jeg Jens Bjørneboe burde få førsteplassen, hvert fall Vera Henriksen fortjener plass, og hvor ble det av Sigrid Undset? Dessuten er Trygve Gulbrandsen helt fantastisk. Det slår meg at ingen av disse er i live lenger. Hm. Og hva med Johan Borgen og Johan Falkberget? (Også døde).

Finnes det noe verre enn å kill your darlings? Jeg synes det er like fælt hver gang.

Det varierer sikkert veldig, men jeg ser at små forlag og bøker som utgis på egne forlag ofte kan lide under mangel på en skikkelig språkvask. Å være sin egen redaktør er aldri lurt. Sparekniven fører også tli at språkvask overlates til redaktøren, og da blir det straks en kamp om tiden.

Det varier antageligvis med hvor mye forlaget satser på boken ... Vanligvis er det redaktøren som går gjennom manus sammen med forfatteren. Ofte tas det språkvask underveis i omskrivinger, men den "ordentlige" språkvaskeren kommer inn til slutt, som en siste gjennomgang, men da har også minst en eller to andre i forlaget også lest manuset først og plukket opp ting. Det er klart at kvaliteten på språkvasken kan variere, noen er bare flinkere enn andre til å plukke opp feil i teksten. Jeg har vært språkvasker og vet hvor pirkete man må være. Det kan være en krevende jobb, spesielt i et vanskelig manus, og uansett hvor nøye man er vil det være ting som blir oversett.