Bokelskere.no

Ho tømmer kaffen i kverna, drar sveiva rundt. Så spring ho ut i bekken som renn like ved, for å hente reint vatn, fyller opp kaffekjelen, tenner i den vesle omnen i selet og kokar seg den siste kaffetåren på lang tid. Kubjellene klemtar utanfor, snart skal ho mjølke, men no vil ho først nyte den eineståande velsigna kaffedråpen.

Det som ingen lenger finn verdt å nemne, folkeskulens eksamensvitnemål, var det fattige provet for at dei kunne blitt til noko i livet, og dei tok vare på vitnemåla som kostesame klenodium.

Ute i verda er det nye klesmotar som ein kan studere når eit dameblad ein sjeldan gong finn vegen fra gard til gard.

Ho var slave under sin eigen disiplin. Ho sydde så det dura og strikka så pinnane gneistra, tålte ikkje folk som ikkje gjorde nokon ting, og ikkje folk som klaga over at dei hadde det strevsamt. Ein fekk gå laus på dei næraste oppgåvene, og så fekk ein heller kvile i grava.

I hans ansikt skulle det ikkje sporast redsle eller tvil.Når dei andre miste hovedet og trua på framtida,måtte han tru for dei andre.

Kokka var bekymret over å skulle servere yorkshirepudding til en kongelig. Mat basert på deig kunne være vanskelig å få til. Hvis den skulle heve seg, måtte ovnen være akkurat passe varm, og puddingen måtte stå rett under steken for å ta til seg stekefettet. Det ville bli snaut med ovnsplass, bare tenk på spegrisene - selv om de kunne stekes på forhånd - på rypen, andungene, lammet og nå steken i tillegg - hun måtte sjonglere mye mellom ovnene. Enten måtte de ha varmen på topp, middels eller bare slik at kjøttet kunne hvile, men ikke bli kaldt. Kokker tjener godt, men dør tidlig, bemerket hun bittert.

Nei, ingen kvinne burde gifte seg, så sant hun har råd til å la være. Det er en form for slaveri.

Alle, menn og kvinner, var livredde for å dulle med sønnene sine, for da kunne de bli små utgaver av Oscar Wilde.

Chamberlain sa at de ridende troppene i høyeste grad hadde vært i aksjon. De hadde rekognisert, men ikke greid å oppdage en hær på åtte tusen mann. Konklusjonen må bli at kavaleriet ikke har noe i Afrika å gjøre. De er så opptatt av å unngå maurtuer at de ikke legger merke til noe annet.

Han kysset henne høflig adjø, eller ville gjort det hvis hun ikke hadde snudd kinnet vekk.

De bestilte safrante. Rosina sa det var bra for synet og huden. Den var lagd av krokus som vokste i Persia.

Hun prøvde tappert å skille skitt fra kanel, men fikk aldri riktig taket på det.

Nå om dagen ville pikene bli små intellektuelle, mens Isobels generasjon, særlig i nord, der folk var staere og mer uforandelige, fremdeles mente at det var farlig for kvinner å tenke for mye. Mental utmattelse kunne lede til hjernefeber.

Jeg har aldri forstått det før, sa hun, at kvinner går med korsett og hvite hansker for å vise verden at de ikke behøver å skure gulv.

For den sakens skyld kunne det jo tenkes at det var Jehovas vitner som hadde rett.