Enig at det kan være en tolkning. Tenker at grunnen til at han ikke ville gi noe svar selv, er at tittelen kan ha flere forskjellige betydninger.
Jeg begynte å resonnere da jeg leste et intervju med Johan Falkberget, der det ble poengtert at han ikke ønsket å svare på hva tittelen "Nattens brød" betød. Han ville vel at vi skulle tenke/tolke selv.
Tittelen på verket, eller tetralogien, som jeg nettopp har lært meg at det heter, er interessant. Johan Falkberget ønsket ikke selv å gi noe svar på det, da han ble spurt når boken kom ut. Han kalte den en enigma. Det finnes mange religiøse temaer, motiver og symboler i bøkene, så det er lett å tenke at Nattens brød også henspeiler på det.
"Jeg er livets brød," sier Jesus. I bibelen kan vi også lese om "å gjøre sten til brød.", noe gruvearbeiderne gjorde i helt bokstavelig forstand. Brød ble ofte sett som et symbol på livet, og det passer kanskje også i denne sammenhengen.
Når det gjelder "natt", så er det kanskje ikke mer komplisert enn at "natten" står for de onde, mørke kreftene i livet. Falkberget kan også ha slått to fluer i en smekk, da natten ofte var gruvearbeiderens arbeidstid. Nattens brød gir i såfall en dobbelt mening. Men først og fremst tror jeg "Nattens brød" symboliserer motsetningene mellom liv og død, mellom de mørke og lyse kreftene i mennesket.
Tittelen på det første bindet "An-Magritt", leste jeg på arkivverket.no at Johan Falkberget fant i kildematrialet fra Røros Kobberverk. Lønningsbøkene er intakte fra tilbake til 1690, og han brukte mye tid på disse gamle skriftene. Det skal ha vært en kvinnelig malmkjører som sto som modell for An-Magritt.
Andre som har noen tanker?
Et sultent og glupsk uhyre våknet i bonden og leilendingens sjel. Før knurret det og flekket tenner mot prester og fogder. Nå brølte det vilt og umenneskelig: Penning! Penning!
Han takket Vår Herre - der terninger styrer i livsens farlige spill - at han slapp den tort alle slaver fryktet: daglig å måtte tilkjennegi ved det røde tegn mellom øinene sin levetids misgjerning og feiltrin.
Et menneske kunne kanskje aldri praktisere den enkle sannhet at man ikke får i pose og sekk, et menneske ville alltid ha alt
Ingen skriv så ironisk-elegant som Håkan Nesser.
Den likte jeg og jeg er så enig. Gleder meg til denne boka havner i bokhylla. Forstår at det ikke er en bok som slukes fra den ene dagen til den andre.
Vi har ikke muligheten til å gå inn å redigere denne teksten.
P.S. Vi er nesten 20 000 medlemmer her inne, og det kunne kanskje blitt mer feil hvis alle skulle kunne gå inn å endre teksten som følger hver bok.
Jeg likte din liste, har de fleste og noen har jeg lest.
Det finnes forunderlige, ikke anerkjente former for prostitusjon, og sammenlignet med dem er den virkelige prostitusjon et hederlig erverv: der bys det i det minste noe igjen for pengene.
Konen hans var vakker på den måten at man ikke vet om hun er levende eller bare opptrukket. Hele tiden mens jeg satt ved siden av henne, var jeg fristet til å gripe henne i armene eller skuldrene eller bena for å fastslå om hun allikevel ikke var en dukke.
Det er motbydelig å ha rike foreldre. Særlig ufyselig er det selvfølgelig når man aldri har merket noe til rikdommen.
--- Tidens hjul går hverken sakte eller fort - men i en uventet time velter røk og eld ut fra navet. Hjulet brenner. I flammeskjæret stiger nye og ukjente lagnader inn i verden.
Eventyret - riksdaler og rikdom - vinket ned fra alle himler. I stallene og på kirkebakken snakket man om det samme. Over alt!
Det tror jeg på, har registrert at den har fått veldig god omtale her inne. :)
Jeg er heller ikke ute etter å analysere litteraturen, veldig glad for at du tok deg tid til å liste opp dine forslag.
Veldig interessant at du har med så mange av Jonas Lie, da jeg har hans samlede verker stående uleste. Det inspirerer meg til å hente han frem, kanskje jeg blir veldig positivt overrasket. Sjelden at hans navn er nevnt her inne.
Den har jeg dessverre fortsatt ikke fått somlet meg til å lese, men jeg har den i tankene og har virkelig lyst til å lese den.
Morsomt at du nevner De elendige, jeg skummer litt igjennom Norges litteraturhistorie om Johan Falkberget, og leser at faren hadde med seg De elendige til brakka og leste høyt for sønnen og de andre bergmennene.
En måned per bok høres helt fint ut.