Jeg håper du har rett, for jeg må innrømme at jeg sliter litt med denne boka.
Enig, jeg kan se han for meg, for ikke å si høre han. Fantastisk skuespiller.
Det ser ut som tre av bøkene dine, Svanetyvene, Huset du ..., og Historien om ... står som lest, men uten lesedato.
Slumdog ... og Jenta på klippen står lagret med lesedato 2013.
Prøv å gå inn på de tre over å se om du får lagret en lesedato.
Kan du ha glemt å klikke på lagre-knappen? Det er fort gjort.
Dette diktet datt ned i hodet mitt umiddelbart etter at jeg leste innlegget ditt:
Etter ein rangel
I morgon vil eg byrja på eit nytt og betre liv,
trur eg.
Eg skal aldri gå på fylla meir og skjera folk med kniv,
trur eg.
Eg skal aldri skråla visar meir i laddevinsrus,
men synge åndelege sanger i Zions bedehus,
trur eg.
Alle kvinnfolk som eg møtar skal eg sky som bare fan,
trur eg.
Og gå vyrdeleg forbi dei som ein nybakt kappelan,
trur eg.
Eg skal sitte som ein munk i ein misjonskone-ring,
og drikka kaffe medan drøset går om andelege ting,
trur eg.
Der skal ingen meir få sjå meg når det lir til høgste natt,
trur eg,
koma ruslande på heimveg utan stivety og hatt,
trur eg.
Eg skal legga meg når grisen går til kvile i sitt bol,
og stå opp når hanen flakser og gjel i morgonsol,
trur eg.
Ja, i morgon skal eg byrja på den gode veg som sagt,
trur eg.
Taka striden upp mot kjøtet og den heile develsmakt,
trur eg.
Men i dag lyt det få vera, for eg er so spøkje tyrst
at eg må ha eit ølkrus til å leska meg på fyrst.
Jakob Sande
Du høyreklikker bildet og i min nettleser er ett av alternativene "kopier bildeadresse". Klikk på den. Så går du inn i tekstboksen og klikker på ikon nummer to fra høyre. I den limer du inn bildeadressen.
Vil du skrive en tekst til bildet, kan du gjøre det. Resultatet ser du når du scroller nedover til forhåndsvisningen.
Uten å ha lest alle disse, ramser jeg opp en rekke romaner som har forsoning som ett av sine hovedtemaer:
I rörelse
- av Karin Boye
Den mätta dagen, den är aldrig störst.
Den bästa dagen är en dag av törst.
Nog finns det mål och mening i vår färd -
men det är vägen, som är mödan värd.
Det bästa målet är en nattlång rast,
där elden tänds och brödet bryts i hast.
På ställen, där man sover blott en gång,
blir sömnen trygg och drömmen full av sång.
Bryt upp, bryt upp! Den nya dagen gryr.
Oändligt är vårt stora äventyr.
Så du Bokprogrammet på NRK om forsoning? Hvis ikke ligger deler av det her.
Hillary Jordan var for meg en fullstendig ukjent forfatter da jeg første gang hørte om hennes roman "Mississippi". Så langt jeg har klart å finne ut har hun heller ikke gitt ut flere enn to romaner. Hun debuterte med "Mississippi" i 2008 og kom ut med "When She Woke" i 2012. Den siste er foreløpig ikke oversatt til norsk. Utover dette ligger det sparsomt med opplysninger om forfatteren som sådan på nettet. Ikke annet enn at hun vokste opp i Dallas, TX og Muskogee, og i dag bor i Brooklyn (kilde: Wikipedia), og slettes ikke når hun f.eks. er født. Forfatteren har imidlertid en hjemmeside, og her kan man bl.a. lese at hun mellom bokutgivelser og skriving reiser rundt og holder foredrag på litteraturfestivaler og biblioteker.
Handlingen i "Mississippi" er lagt til en bomullsplantasje nettopp i Mississippi i tiden før, under og etter andre verdenskrig. Flere jeg-stemmer slipper til i boka etter hvert som handlingen skrider frem. I første rekke møter vi Laura McAllan, en kvinne på over 30 år som fremdeles bor hjemme hos foreldrene fordi hun er ugift, og som ingen - heller ikke hun selv - tror noen gang skal bli gift. Men det er helt til Henry dukker opp. Han er ikke blant de mest romantiske, men han fremstår med en edel karakter og er skikkelig og solid på alle vis. Laura blir betatt av Henry, som er en mann av få ord og som ikke uten videre deler sine tanker og følelser med henne. Da han omsider frir, takker hun ja.
Rett før bryllupet blir Laura introdusert for Henrys bror Jamie. Han er en lidenskapelig mann som vet hvordan man skal kurtisere en kvinne, og Laura blir sterkt tiltrukket av ham. Etter at Pearl Harbor blir angrepet og USA dras med i krigen, reiser Jamie ut som flyver. I mellomtiden bestemmer Henry at han og Laura skal flytte til Mississippi, hvor han plutselig har kjøpt en bomullsplantasje. Meningen er at Laura og barna skal bo inne i byen, slik hun er vant til, men slik skal det ikke gå. Henry er en ordholden mann, men det er dessverre ikke alle andre. Han blir lurt og det huset han trodde han hadde leid og betalt depositum for, viser seg for lengst å være solgt da de ankommer. I mellomtiden har det skjedd mye i Henrys familie, og det ender med at den lille familien må ta seg av Henrys svigerinne og hennes farløse barn samt den sta og egenrådige faren, som er en innbitt rasist.
Livet på gården blir beinhardt, og alt regnet forvandler hele området til et gjørmehøl - derav originaltittelen "Mudbound". Vi introduseres etter hvert for Ronsel, en farget mann som også reiser ut i krigen som soldat, og hele hans familie. Hver gang noen fargede går utenfor de rammer som de mest rasistiske elementer i det amerikanske samfunnet har satt opp for dem, trer Ku Klux Klan frem fra skyggene og "gjenoppretter ro og orden" i rekkene. Da Jamie og Ronsel kommer hjem fra krigen, begge med sine hemmeligheter i bagasjen, forrykkes den skjøre freden som har eksistert på gården, og ingenting blir det samme lenger ... Her er elementer av forbudt kjærlighet både på det ene og andre viset, her er intriger og til og med mord, og her er en gryende bevissthet rundt de fargedes posisjon i et samfunn med en stygg forhistorie med slaveri og annen rangs borgere osv.
Denne boka valgte jeg å "lese" som lydbok, og det var ingenting å si på Bodil Vidnes-Kopperuds opplesning. Jeg synes alltid at det er vanskeligere å vurdere en boks litterære kvaliteter når jeg hører lydbok fremfor å lese selv, men jeg vil likevel hevde at "Mississippi" er godt skrevet - uten at den har de typiske litterære kjennetegnene. Historien er sånn sett litt vel mye fortellende i stilen, og det overlates lite til leserens fantasi. Det har vært skrevet et utall av bøker om de fargedes posisjon i USA, om rasisme og Ku Klux Klan. Mitt første møte med denne type litteratur må ha vært "Onkel Toms hytte" i tidlig ungdom - en bok jeg husker at jeg gråt meg igjennom fra perm til perm, og nesten ikke klarte å lese bokstavene for bare snørr og tårer. Siden har "Bienes hemmelige liv" og ikke minst "Barnepiken" dukket opp, mens "Drep ikke en sangfugl" står som en av få virkelig store klassikere på området. Så hva har "Mississippi" å tilføre av nye ting? Svært lite i grunnen. Den er og blir en bestselger, men like fullt en bestselger som hever seg godt i konkurransen innenfor genren. Hvis det er noe jeg likevel skulle sette fingeren på er det at jeg synes det har gått litt inflasjon i å slippe for mange jeg-stemmer inn i bøkene for tiden. Dette virkemiddelet medvirker i seg selv til at leseren liksom får vite alt, og at lite overlates til leserens fantasi. Det andre er at boka slutter for brått. Det er på slutten det virkelig skjer noe, og vips så er det hele over. Som om forfatteren har blitt lei og ønsket å avslutte på en noen lunde hederlig måte. Denne boka kunne imidlertid kledd i alle fall hundre sider til. Min konklusjon og dom er etter dette at her blir det terningkast fire. Og jeg tror nok at jeg skal gi Hillary Jordans nye bok en sjanse så snart denne kommer på norsk.
Jeg har vært forelsket i dette diktet så lenge jeg kan huske, og selv om det kanskje ikke passer helt inn i den sammenhengen du er ute etter, så benytter jeg en hver anledning til å fremme det.
Den 31. januar 1927 la Nordahl Grieg ut på reportasjereise for Tidens Tegn. Målet var borgerkrigens Kina. Underveis skrev han reportasjer og intervjuer som han sendte hjem, og skisser til det som skulle bli reportasjeboken ”Kinesiske dage”, utgitt høsten 1927. Omkring 1. mars kom han til Shanghai. Baren i The Shanghai Club var et sted som en vitebegjærlig journalist på 24 år ikke kunne unngå å oppsøke. Der fikk han inspirasjon til dette diktet.
VAND
Solen kaster seg mot jorden,
som en dræktig tigerinde
sprunget ut av rummets jungel,
glefsende mot blod i blinde.
Kvalt i dyrefavnens kvalme,
grusomt klæbet fast til dypet,
under lyset, under stanken,
under havnens tunge byrder,
kravler langsomt menskekrypet.
Hør, hvor kuli-sangen raller!
Som et stønn av blod og svette
gisper det fra dokk og kai.
Det er sommer i Shanghai.
Gin and bitter, gin and bitter!
Det er tætt med folk i baren.
Langsmed skrankens rop og latter
glimter, gliser drikk ved drikk.
Sprængte uer-øine svømmer
tunge i den hete disen,
stanser ved det dugg-grå glasset,
gin and bitter, boy - be quick!
Vi har satt oss, borti mørket.
Landsmænd er vi, møtt herute.
Jeg skal reise. Han skal bli.
Han skal bli igjen med savnet,
mens han ser en andens øine
alt få lys av Norges blåner....
Lucky devil, det er De.
Joda! Det er bra herute,
ponier og bil og boyer,
alltid plenty med halloi!
Det er bare denne længslen,
den en aldrig kan få kverket,
bring en gin and bitter, boy.
Vet De hvad jeg længter efter,
det som bare er at le av,
det jeg ofret år av livet,
for at få om det gikk an.
Det jeg tænker på om dagen,
det jeg griner for om natten,
det er vand!
Vand som rinder, vand som risler,
vand om våren, vand om høsten....
Kan De fatte dette mand?
Ikke slikt som her i Østen,
med sin råtne, gule snerke,
drivende av daue rotter,
som en stinkende kloak.
Jeg kom fort på hospitalet
engang da jeg lot det skure
ikke årket mer, og drakk.
Vand i Norge, vand av renhet, -
hvor en lægger sig og drikker,
det er dét jeg tænker på.
Kanskje regner det så sakte.
Lyden siver ned i bækken,
mellem bjerkene og lyngen.
Kanskje ligger skodden grå.
Det er dette som jeg drømmer:
At jeg ligger der og slubrer.
Over begge håndledd strømmer
vandet fossende og kallt.
Nævene har tak mot bunden,
steinen gnures ind i kjødet,
dette harde, svale presset. -
Jeg kan se og føle alt.
Boy, din slubbert! Gin and bitter -
Husker De hvordan det smaker,
susende i stryk fra breen,
men med saft fra kratt og kjærr...
Brune røtter, nakne gråstein
sender med sin smak i farten -
kræklinglyng og tyttebær!
Alt er med i iskall renhet!
Hele vidden, hele luften
fosser vildt og stridt mot kjæften,
evig over all forstand.
Risler, fosser.... Drikk, la være!
Bækken er der, er der, er der.
Jeg er sjuk av alt herute.
Herre Jesus - gi meg vand!
Hentet fra Nordahl Griegs Samlede dikt (1950)
Den 34 meter lange baren i Shanghai, den gang kalt verdens lengste.
Jeg har akkurat lagt boken i fra meg og er dypt indignert. Og her var det vel ikke snakk om å bomme eller ta feil fra politiet og aktoratets side, snarere at flere av de handlet med overlegg.
Statsadvokaten var ikke villig til å innrømme noe, selv da DNA- analyser fra fem forskjellige laboratorier frikjente Ron Williamson og Dennis Fritz. Slike og lignende saker er heller ikke så uvanlige, skriver John Grisham i sitt etterord.
Wildenvey har oversatt et skuespill i tre akter av Daisy Fisher som heter "Lavender ladies". Finnes det en mulighet for at det kan være hentet derfra?
Han sto utenfor porten til Tegel-fengselet og var fri. Så sent som i går hadde han hyppet poteter sammen med de andre på jordene bakenfor, i fangedrakt, og nå gikk han i gul sommerfrakk, de andre hyppet der bak, han var fri. Han lot trikk etter trikk kjøre forbi, klemte ryggen inntil den røde muren og gikk ikke. Portvakten vandret forbi noen ganger, viste ham hvilken bane han skulle ta, men han gikk ikke. Det fryktelige øyeblikket var kommet (fryktelig, Franze, hvorfor fryktelig?), de fire årene var omme. De svarte jernfløyene på porten, som han det siste året hadde betraktet med stadig større motvilje (motvilje, hvorfor motvilje) var stengt bak ham. De hadde satt ham ut igjen. Der inne satt de andre, snekret, lakkerte, sorterte, limte, hadde ennå to år, fem år igjen. Han sto på holdeplassen.
Straffen begynner.
Berlin Alexanderplatz av Alfred Döblin.
Interessant liste, Julie. Det jeg vil kalle "blanda drops".
Han har nok mange interessante historier å fortelle, og jeg krysser fingre for deg :)
Jeg ble skuffet over denne. Etter å ha gledet meg over humoren og språket til Adler-Olsen i de to første bøkene, bikket det for meg over i det banale. Historien veide ikke opp dette for meg. Jeg gikk rett og slett lei både karakterene og "morsomhetene".
Helt enig, "Idioten" leste jeg ut i løpet av et par dager. Jeg tok opp et tips her inne om å skrive opp navnene og kallenavnene på hovedkarakterene, det hjalp meg til å holde styr på dem. Dostojevskij ser jeg virkelig frem til å lese igjen.
Roald Dahls barnebøker er fantastiske og Harry Potter har jeg tilgode. Datteren min har alle bøkene på engelsk, så jeg gleder meg til å låne de en dag.
Som jeg skrev i en annen tråd til deg, så trenger jeg litt trening i å lese bøker på engelsk. Norske oversettelser kan være svært variable i kvalitet. Da jeg så hva jeg hadde i hyllene, fant jeg "The hunger games". Selv om disse ikke er myntet på min årsklasse, fascineres jeg av historien og karakterene.