Bokelskere.no

Denne anmeldelsen fortjener også nye lesere!

Siden nye lesere av Zweig sannsynligvis ikke har lest denne gode anmeldelsen din, henter jeg den frem igjen. :)

Alf Nordhus (høyesterettsadvokat) har skrevet flere bøker hvor handlingen er lagt til norske rettssaler - bl.a. "Jeg tar saken " (1967). Han skrev også noen bøker sammen med Jens Haugland - om jeg ikke husker feil.

Fra visdommens gudinne Minerva kommer også uttrykket:
Invita Minerva, dvs. mot Minervas vilje - å gjøre eller ta fatt på noe som man mangler evner eller inspirasjon til.

En ikke helt ukjent tilstand for de fleste - tror jeg.

Totalitære regimer, maktglade fanatikere, religiøse såvel som politiske, med trang til å fremme sitt syn eller kontrollere massene, har til alle tider sett på bokbrenning som et akseptabelt middel for å nå sine mål.
I Grekenland ble Protagoras skrifter kastet på bålet.
I Kina prøvde Keiser Shih Huang-ti å sette en stopper for all lesing ved å brenne samtlige bøker i keiserdømmet.
Det mest kjente bokbålet i nyere tid fant sted den 10.Mai 1933 i Berlin (det ble filmet). Propagandaminister Goebbel talte mens mer enn 20.000 bøker ble brent foran jublende tilskuere. I dette bålet fantes bøker av Steinbeck, Marx, Freud, Hemingway, Zola, Einstein, Proust, Thomas Mann - for å nevne noen.

Hvis dagens bokbrennere lever i den villfarelse at de tror de kan slette litteratur og kunnskap ved å sette fyr på den - må de tro om igjen - Historien viser det motsatte.

Det er Kunnskapsforlaget som utgir begge bøkene, A&G's "Sitatleksikon" er en blåkopi av "Bevingede ord".

Man tilkjennegir mye av "selvet" overfor andre ved å definere hvorfor man leser som man gjør.
Kanskje er det kun "psykologen din" som til syvende og sist er er genuint interessert i å vite hvorfor du leser som du gjør. For meg er konversasjon om litteratur en naturlig del i samhandlingen med andre mennesker. Jeg har tilgode å be noen om definisjoner på deres boksmak. Dette blir et spørsmål som overskrider grensene til det private. Hva skal jeg med slik viten?
Som tidligere nevnt i denne tråden - av og til virker det som om man definerer for definisjonenes skyld. Men for all del - diskuter og definer i vei - dette er sikkert helt normalt og jeg er ei gretten, gammel kjerring som er godt begravd blant mine egne bøker.

"Green Hills of Africa and other stories" av Ernest Hemingway - leste jeg i skinnet fra en parafinlampe - i et telt i Massai Mara - mens den svarte Afrikanske natta med alle lydene og luktene virkeliggjorde historiene - slik at det ble vanskelig å skille mellom virkelighet og fantasi.

Bære kull til Newcastle, Bære vann i Elben, Gå over bekken etter vann, etc, etc

Det finnes utallige variasjoner i kategorien "overflødighetsordtak". De "lærde" er stort sett enige om at alle er variasjoner av det greske ordspråk: " Man bærer ikke ugler til Athen". Uglen ble sett på som visdommens fugl - Athen som visdommens by.
I Ibsen's "Kejser og galilæer", Cæsars frafald 1.handling sier Julian:"Er det vismands værk at føre ugler til Athen," da Visdomslæreren vil reise til Athen.

Mens Cicero gjentar det greske ordspråket, taler Horats i Satirer om å "bære ved til skogen". Denne versjonen er blitt til ordspråk på latin:Ligna in silvamportare stultum est. Det er tåpelig å bære ved til skogen.

Overflødigheten har mange uttrykk.

Hos Ivar Aasen finner vi "D'er ikkje verdt å giva bakarbarnet braud".
jfr. Nordlandsutrykket: "En tar heller ikke med seg fisk når en reiser på Lofoten".

Opplysningene kommer fra Aschehoug og Gyldendals "Sitatleksikon". De finnes også i "Bevingede ord " fra samme forlag.

Hvis du er på utkikk etter noveller - vil jeg anbefale Hans E. Kinck.

I novellesamlingen - "Fra hav til hei" - finnes bl.a. historien om "Den nye kapellanen" - den handler om ulidelig nysgjerrighet og hvilke konsekvenser det kan føre med seg.
I novellen "Denne krakkjen" trekkes ubesluttsomheten fram.

Hans E. Kinck fortjener absolutt nye lesere og plass i nye bokhyller!

Som fireåring var jeg veldig betatt av Hiawatha - som prikken over i'en hadde bøkene "gullkanter". Bøkene er nå utgitt på nytt (USA) - men barnebarna ble ikke like imponert som bestemor i sin tid var - hverken over Hiawatha eller "gullkantene". :)

Det er over tredve år siden jeg leste om spøkelset i Canterville. Nå boken lastet ned på Kindle'n for re-lesing - takket være din fristende omtale. :)

Knausgård må jo være et funn i så måte - for de som leser ham. :)

Ønskediktet, Hartvig Kiran og deklamasjoner med innlevelse. Det var tider det! :)

Karaffelproblemer finner en også hos Jakob Sande.

Etter ein rangel.

I morgon vil eg byrja på eit nytt og betre liv,
trur eg.
Eg skal aldri gå på fylla meir og skjera folk med kniv,
trur eg.
Eg skal aldri skåla visor meir i laddevinsrus,
men syngja åndelege songar på Zions bedehus,
trur eg.

Alle kvinnfolk som eg møter skal eg sky som berre fan,
trur eg,
og gå vyrdelig forbi dei som ein nybakt kapellan,
trur eg.
Eg skal sitja som ein munk i ein misjonskone-ring,
og drikka kaffi medan drøset går um åndelige ting,
trur eg.

Det skal ingen meir få sjå meg når det lid til høgste natt,
trur eg,
koma ruslende på heimveg utan stivety og hatt,
trur eg.
Eg skal leggja meg når grisen går til kvila i sitt bol,
og stå upp når hanen flaksar og gjel i morgonsol,
trur eg.

Ja, i morgon skal eg byrja på den gode veg som sagt,
trur eg,
taka striden upp mot kjøtet og den heile develsmakt,
trur eg.
Men idag lyt det få vera, for eg er so spøkje tyrst
at eg mest må ha eit ølkrus til å leska meg på fyrst,
trur eg.

"Da fikk han se bestemor Skogmus som kom trippende. "Ah! Se der!" sa han til seg selv, "der kommer en deilig musestek, akkurat passe stor nok til meg. Nå gjemmer jeg meg her, og venter til hun kommer helt hit." Og bestemor nærmet seg og glemte å passe seg, for det blåste så mye nettopp da, og bestemor hadde nok å gjøre med å holde fast på paraplyen sin. Og det ble farligere og farligere."

Fra "Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen" - Torbjørn Egner.

"With that whimsical hint of a smile which had grown to be a part of him, he tried various moves on the board to see how far he could go without interrupting her reveries. He checkmated her, re-lit his cigar and waited until she should notice it. And when she did not notice, gravely he moved back his queen and let the game continue. How many hundreds of games, he thought, Edith must have played with him in the long years when his spirit was dead, for her now to take such chances. Nearly every Friday evening fornearly sixteen years."

(locations 42-46) Kindle

Fra "His Family" - Ernest Poole.

Artig tråd, gretemor!

En maskes bekjennelser.

En dag i oktober
kom kjærlighet
opp til overflaten.

Yukio Mishima, Sigurd Hoel, Karsten Alnæs, Veselin Markandaya

Hm, er det særlig smart med offentlig annonsering av private ferieplaner?

Det kan jeg ikke røpe nå - fordi mottakeren er troende til å frekventere Bokelskere.no. :-)

Takk og stjerne til alle for gode svar. Jeg har aldri tidligere lest i en bok som jeg skulle gi bort som gave - men jeg kjenner boklesere som har den vanen - derfor startet jeg denne tråden da fristelsen ble stor og forsiden på boka ropte: "les meg, les meg!"

Jeg valgte derimot "godt innarbeidet kutyme". Dvs. boken er pent innpakket og fortsatt ulest. :)