Himmelen var stjerneklar,månesigden lå på ryggen på himmelhvelvingen.
Volomari tenkte at for en troende muslim var en pilegrimsvandring til Mekka en slags livsforsikring med tanke på livet etter døden.
Toivo Loponen ble forlovet for første gang i mars 1941,han dro på ferie,forlovet seg enda en gang samme vår like etter at isen hadde gått og for tredje gang neste høst.
Lesehelg for meg denne helgen og! Hvor jeg er heldig :-) Nå er det siste til Paasilinna, og Grisefesten av GW Persson. Riktig god helg alle sammen.
Moren var kommet ut på fortauet,som om hun hadde ventet ham.Hun så på sønnen i håp om at kjærlige ord noen ganger kan sies med øynene.
Livet er ikke et videospill med et visst antall valgmuligheter.Tiden går og vi med den,og vi gjør som oftest det vi kan,snarere enn det vi vil.Skjebnen gjør resten,og tilfeldighetene krydrer det hele.
Etter at hun hadde mistet jobben og vært tvunget til å spise bare drittmat,hadde hun lagt på seg ti-tolv kilo,alt på baken og i ansiktet,noe som fik henne til å se ut som en kjempehamster.
Milo kastet et blikk rundt seg.Den finkornete sandstranden dormet under den gylne høstsolen.
Heldige du! Kos deg med bøkene :-)
I neste øyeblikk traff hun ham i sofaen som en liten, turbodrevet, varmesøkende rakett,plantet armene på hver side av skuldrene hans og kysset ham målbevisst på munnen.
Du kan fortsatt få tips :-) Din godhet, av Linda Olsson Snøbarnet,av Eowyn Ivey og siste til Jussi Adler-Olsen. Ny av Arto Paasillinna og...
Han var fremdeles like propert antrukket som i sine unge år,i lindress med vest og urkjede av gull.Det perlemorsfargede Pasteur-skjegget og håret i samme farge,aldeles glattslikket med snorrett midtskill, var en trofast tilkjennegivelse av hans vesen.
Han hadde sagt: Jeg får tid nok til å hvile når jeg dør,men det er en eventualitet som ennå ikke inngår i mine planer,
Han som var døv sette seg inn på kjøkenet,ført mildt avgarde bak ein vegg,som av englar,hangande i strengar frå oven. Han fann eit ark,ein blyant. Han teikna,eg høyrde med eine øyret; det var mjuke strekar av bly.
"Jeg skjønner ikke hvorfor alle menn må være så kjepphøye," sa Alma plutselig. "Så du hvordan Anton Kvist brisket seg som en hane for damene på seniordansen sist... Han har vel ikke noe å prale med?" fnøs hun. "Det er vel klokkespillet som dingler mellom beina på dem som får mannfolka til å tro de er noe."
Jeg synes det er viktig med kriminalforfattere som har et budskap utover det å undeholde leseren og det har forfatteren av denne boken. En skikkelig sidevender. Les mer her
Bibelen er en tykk og ganske slaskete bok. Den består av Johannesevangeliet, Moseslovene og Markmusevangeliet.
Over meg-himmel:/under meg-jord.../ja,jeg er svimmel,/-i ånd og i ord...
The Language of Flowers er en nydelig roman og en sterk skildring av en ung kvinnes søken etter tilhørighet og kjærlighet.En roman som vil treffe deg rett i hjertet og som du bærer med deg lenge etter at siste side er lest.
Les mer om hva jeg mener om boken her