Sjå, alle som bruker ordtak, skal bruka dette ordtaket om deg: 'Som mora, så dottera.'
(Esekiel 16,44)
Nei, faktisk ikkje. Du får kaste deg ut i engelsken!
The Guardian har mykje stoff om Go Set a Watchman.
'Ikke undervurder landsbygda. Betlehem var heller ingen metropol.'
Det tok si tid å få tak i El amor en los tiempos del cólerapå originalspråket og enda lengre tid å komme i gang med lesinga. Tidlegare hadde eg lese boka på norsk, men nå ville eg følgje meisteren på morsmålet hans.
Eg har med interesse lese innlegg. Eg trur at det som er sagt om namnesymbolikken, for det meste er rett. Eg har ikkje svar på spørsmålet om korfor Juvenal heiter Juvenal, dessverre, men det er litt rart at eg i hanskerommet i bilen har hatt liggande ei omsetting til norsk av Juvenals satirar (til bruk når eg lyt slå av motoren og vente i bilen) som eg nettopp er ferdig med. Sjølvsagt kan «Florentino» bety «frå Firenze», men ordet har vel her, som det har vorte hevda, mest samanheng med fiore, «blome» (flos på latin). På latin heitte byen «Florentia», «den blømande»
Sjølvsagt har kolera og raseri ein språkleg samanheng, for i antikken trudde folk at hissig sinnelag satt i gallen, som òg hadde samanheng med sjukdommen. Eg trur ingen er heilt sikre på etymologien til kolera. I romanen har eg ikkje funne teikn på at det skulle vere feil i omsettinga til Risvik og Risvik. Koleramotivet blir lansert tidleg i romanen, etter åtte sider, «… cuando volvió de Paris, poco después de la epidemía grande del cólera morbo».
Men så var det kjærleiken. Alt i opninga møter vi den ulykkelege kjærleiken, «el destino de los amores contrariados» – og så dette namnet, da: Jeremiah de Saint-Amour, denne «refugiado antillano». Eg ser forresten at flyktningproblemet i Den dominikanske republikken har vorte trekt inn. Det stemmer, det som har vorte sagt; eg har vore på øya to gonger og har sett både huset til familien Mirabal og ikkje minst flyktningar frå Haïti.
Og hinta til tittelen på boka kjem stadig fram på dei fyrste sidene, som her: "Ella lo había acompañado hasta muy pocas horas antes de la muerte, como lo había acompañado durante media vida con una devoción y una ternura sumisa que se parecían demasiado al amor, y sin que nadie lo supiera en esta soñolienta capital de provincia donde era de dominio público hasta los secretos del Estado." og "Sus amores eran lentos y difíciles, perturbados a menudo por presagios siniestros, y la vida les parecia interminable."
Så ber det vidare.
OKKULT INTERMESSO (André Bjerke)
Professoren sitter en natt ved sitt bord
og fyller en bok med belærende ord
Han dypper sin sylskarpe stålpennesplitt
og skriver sitt verk "Okkultismens Falitt"
"Den såkalte synskhet og telepati
betraktes som former av schizofreni"
Den overtro godtfolk har trukket på slep
blir drept av det klare professorbegrep
"Vår vitenskaps lys har jagd åndene vekk"
noterer han fyndig i Barnengenblekk
For saken er den at professoren vet
å skjelne fantomer fra virkelighet
Han avslutter nettopp da klokken slår tolv
det sjette kapittel: "I vannviddets vold"
Han stryker sin panne. Jovisst, han er trett
Litt overarbeidet? Da skjer det med ett
Det knepper i veggen - som støt av en stav
og rommet blir mørkt som en mumiegrav
Hva var det...? Med forskerens klare logikk
erkjenner han straks: Det var lyset som gikk
Men dermed er slett ikke skjedd noe galt
En sikring er gått, det er ganske normalt
Han tenner en fyrstikk. Hans værelse er
som lagt i et nytt og uvirkelig skjær
Se uret på veggen! Det kaster med ett
en menneskeaktig, deform siluett
Selv ørelappstolen har skiftet gestalt -
Nåvel! Det var altså en sikring det gjaldt
Han stanser på gulvet.Det piper en vind
i ovnen. Det lød som om - noe kom inn
Det er en besynderlig stemning han får:
Han føler i rommet en kulde - som går
For pokker! Ar sikringer springer, det kan
da ikke forvirre en vitenskapsmann?
Kan skyggefantomer, som slett ikke er
forblende en etling av Kant og Voltaire?
Han stevner mot døren, han går som i trass:
da fanges hans blikk av konsollspeilets glass
Hva er det han ser i det eldgamle speil?
Han stivner. Han stivner... Å Gud, han ser feil!
Det ulmer der inne i febergul glans
et ansikt, et øye - som ikke er hans
Et blikk som av øglen, det kolde reptil
en munn som står vrengt i et kraniumsmil
Han raver mot bordet. Hans ansikt er hvitt
Han klamrer seg til "Okkultismens Fallitt"
Han holder papirene frem som et skjold:
- det sjette kapittel: "I vannviddets vold"
Da ( - Alle elektriske guder ha takk! - )
kom lyset igjen, og fantomet fortrakk
Et lite sekund så professoren det
som ingen professor har godt av å se
Han synker i stolen, fortumlet og matt
Det blir ikke mere arbeidet i natt...
Professor! Lat kun som om intet er hendt
Finn flasker og glass, og hold lampene tent!
Finn flasker og glass, du fortjener en rus!
Den jord du bebor er et spøkelseshus...!
Fint! Men omvendt, da. Forbanna og velsigna.
God fornøyelse. Skal dit selv. Blir sikkert kjempeflott. :)
Ja, Roald Dahl er flott. Jeg har samlingen Roald Dahls Svarte bok, og anbefaler likegodt den også.
Hvis du er interessert i litt eldre ting så ga Andre Bjerke i sin tid ut en rekke novellesamlinger med såkalte selsomme historier, som kanskje kunne falle i smak. Antagelig må du oppsøke biblioteket for å finne de, men husker de inneholdt mange underlige og spennende fortellinger.
Har også lyst å anbefale Maria Gripe. For eksempel bøkene Tordivelen flyr i skumringen og Agnes Cecilia. Dette er riktignok ungdomsbøker mens synes de passer til beskrivelsen av type bøker du er på utkikk etter.
Ser at mange nettsider skriv av etter einannan. Eg spurde forfattaren da eg besøkte han i 1977, men neimen om han gav eit klart svar.
Er med, Kjell. Kjell
Godt mulig. :)
For å gjøre sannheten sannsynlig må man alltid blande den opp med litt løgn.
Allir menn gera villur. Annars eru þeir ekki menn.
Þú kveiktir upp í mér hugð sem ágerðist og gat breyst í bál hvenær sem var og af engu tilefni.
I "Bokklubbens hellige skrifter".
This great and good woman, so highly thought of in ecclesiastical circles, was one of the principal priestesses in the temple of Forsyteism, keeping alive day and night a sacred flame to the God of Property, whose altar is inscribed with those inspiring words: 'Nothing for nothing, and really remarkably little for sixpence.'
When she entered a room it was felt that something substantial had come in, which was probably the reason of her popularity as a patroness. People liked something substantial when they had paid money for it; and they would look at her--surrounded by her staff in charity ballrooms, with her high nose and her broad, square figure, attired in an uniform covered with sequins--as though she were a general.
The only thing against her was that she had not a double name. She was a power in upper middle-class society, with its hundred sets and circles, all intersecting on the common battlefield of charity functions, and on that battlefield brushing skirts so pleasantly with the skirts of Society with the capital 'S.' She was a power in society with the smaller 's,' that larger, more significant, and more powerful body, where the commercially Christian institutions, maxims, and 'principle,' which Mrs. Baynes embodied, were real life-blood, circulating freely, real business currency, not merely the sterilized imitation that flowed in the veins of smaller Society with the larger 'S.' People who knew her felt her to be sound--a sound woman, who never gave herself away, nor anything else, if she could possibly help it.
On hearing June's name, she went hurriedly to her bedroom, and, taking two large bracelets from a red morocco case in a locked drawer, put them on her white wrists--for she possessed in a remarkable degree that 'sense of property,' which, as we know, is the touchstone of Forsyteism, and the foundation of good morality.