Quijote som svar til Quijote :
09:56, 4. august 2015 Diskusjon: Diskusjonstråd for "The Mystery of Edwin Drood" (1870, ufullført)
Så stor forskjell det er i produksjonen til Charles Dickens! Lucy i John M. Coetzees Vanære les den ufullførte romanen The Mystery of Edwin Drood ned stort utbytte, men meg grip han ikkje på same måten som med dei fleste andre romanane til Dickens. Utgåva mi inneheld òg ein del andre tekster ("Master Humphrey's Clock", "Hunted Down", "Holiday Romance" og "George Silverman's Explanation"), men heller ikkje dei appelerer. Ludvig Holberg vart gripen av det han kalla "den poetiske Raptus"; kanskje hadde Dickens ein slik raptus konstant gåande, og da kunne vel kvaliteten bli så som så innimellom. Uansett er denne boka med på å utdjupe og nyansere bildet av Charles Dickens, som vi begynte å feire 200-årsminnet til for tre og eit halvt år sidan.
Quijote siterer Islendingesagaene. Bd. 1-5 av Jon Gunnar Jørgensen (side 71)
18:42, 29. juli 2015* Ingen har det som favoritt.
'Ikke vinnes lønn for ugjort verk,' sa Grette.
Quijote siterer Frukthagen av Sa'di (side 445)
09:05, 25. juli 2015 2 har det som favoritt. Kommentarer: 1
Går du som en mann og er rask på foten,
skal du i takknemlighet vente på dem som går sakte.
Quijote siterer Gresk blod av Alexander Zlatanos Ibsen (side 19)
22:39, 24. juli 2015 Ingen har det som favoritt.
Altså, gresk er ikke bare et språk, det er en poetisk tilnærming til virkeligheten.
Quijote som svar til Jostein Røyset :
19:59, 22. juli 2015 Diskusjon: LESESIRKEL 14/15. En3: "Sin egen herre"
Fire bind, som vart samla i eitt under den tittelen som boka har nå: "Sjálfstætt fólk er skáldsaga eftir Halldór Laxness sem var gefin út í fjórum bindum á árunum 1933-1935: Landnámsmaður Íslands, Skuldlaust bú, Erfiðir tímar og Veltiár. Seinna meir voru bindin sameinuð í eina bók og er sú bók nefnd Sjálfstætt fólk."
Den som er snakkesalig, har tette ører.
Gode råd blir bare tatt imot i taushet.
Hvis du ønsker å snakke for hvert åndedrag,
hører du ingen andre tale.
Quijote som svar til Quijote :
13:20, 21. juli 2015 Diskusjon: Quijote siterer Le capital au XXI siècle (French Edition) av Thomas Piketty av Thomas Piketty
Rart at eg las dette, altså at Piketty hentar eksempel frå romanar når han skriv om rente, kort tod etter at eg hadde sett korleis Galsworthy trekker parallellar til samfunnsøkonomien når han skriv om Forsyte-familien.
Quijote som svar til Quijote :
13:14, 21. juli 2015 Diskusjon: Quijote siterer The Forsyte Saga The Man of Property - In Chancery - To Let av John Galsworthy av John Galsworthy
Rart at eg fyrst las dette hos Galsworthy, for deretter å sjå at Thomas Piketty henter eksempel frå romanar når han skriv om rente ...
Quijote siterer Le capital au XXI siècle (French Edition) av Thomas Piketty (side 95)
13:11, 21. juli 2015 Ingen har det som favoritt. Kommentarer: 2
Pour fixer les idées, on peut aussi noter que le taux de rendement moyen de la terre dans les sociétés rurales est typiquement de l’ordre de 4 %-5 %. Dans les romans de Jane Austen et de Balzac, le fait que la rente annuelle apportée par un capital terrier – ou d’ailleurs par le titre de dette publique – soit égale à environ 5 % de la valeur de ce capital, ou bien encore que le valeur d’un capital corresponde à environ vingt année de rente annuelle, est une évidence, à tel point qi’ils omettent souvent de le préciser explicitement. Chaque lecteur sait bien qu’il faut un capital de l’ordre de 1 million de francs pour produire une rente annuelle de 50 000 francs. Pour les romanciers du XIXe siècle comme pour leurs lecteurs, l’équivalence entre patrimoine et rente annuelle va de soi, et l’on passe en permanence d’une échelle de mesure à l’autre, sans autre forme de procès, comme si l’on utilisait des registres de synonymes parfaits, ou deux langues parallèles connues de tous.
Quijote siterer The Forsyte Saga av John Galsworthy (side 356)
20:43, 20. juli 2015 Ingen har det som favoritt.
"Yes. Good-bye. Remember me to Uncle Timothy!" And, leaving a cold kiss on each forehead, whose wrinkles seemed to try and cling to his lips as if longing to be kissed away, he left them looking brightly after him--dear Soames, it had been so good of him to come to-day, when they were not feeling very ...!
Quijote siterer The Forsyte Saga av John Galsworthy (side 351)
20:43, 20. juli 2015 Ingen har det som favoritt. Kommentarer: 1
Thus, of the ten old Forsytes twenty-one young Forsytes had been born; but of the twenty-one young Forsytes there were as yet only seventeen descendants; and it already seemed unlikely that there would be more than a further unconsidered trifle or so. A student of statistics must have noticed that the birth rate had varied in accordance with the rate of interest for your money.
Quijote siterer The Forsyte Saga av John Galsworthy (side 349)
20:41, 20. juli 2015 Ingen har det som favoritt.
The possessive instinct never stands still. Through florescence and feud, frosts and fires, it followed the laws of progression even in the Forsyte family which had believed it fixed for ever. Nor can it be dissociated from environment any more than the quality of potato from the soil.
The historian of the English eighties and nineties will, in his good time, depict the somewhat rapid progression from self-contented and contained provincialism to still more self-contented if less contained imperialism – in other words, the ‘possessive’ instinct of the nation on the move. And so, as if in conformity, was it with the Forsyte family. They were spreading not merely on the surface, but within.
Har ikke hjertet nådd ønsket sitt, så fortvil ikke.
Natten er svanger med dagen, å, venn.
Nøysomhet gjør mannen rik.
Varsle den grådige omreisende om dette.
Skaff deg ro, å, du som mangler stabilitet.
På en rullende sten gror ingen vekster.
[...]
Kloke menn dyrker visdom.
Kroppsdyrkerne, derimot, er magre på visdom.
[...]
Bare å spise og sove, er villdyrets vis.
Å være slik er de uklokes leveregel.
Quijote siterer Islendingesagaene. Bd. 1-5 av Jon Gunnar Jørgensen (side 44)
20:37, 19. juli 2015 Ingen har det som favoritt. Kommentarer: 1
Nå tok Helge fart og sprang opp på knausen mot Gisle, som snudde seg mot ham og svingte sverdet og traff hoftene så mannen ble delt på midten og delene falt hver for seg ned fra knausen. Øyolv kom seg opp et annet sted, og der gikk Aud imot ham og banket luren sin i armen hans så han mistet all kraft og raste ned igjen.
Da sa Gisle: Jeg har visst lenge at jeg var godt gift, men så godt gift visste jeg ikke at jeg var. […]»
Den som tilber storhet, er arrogansens slave.
Han vet ikke at storhet består av mildhet.
Legg ikke runde puter under den gemene mannens hode.
Anbring menneskeplagerens hode heller på en sten.
[…]
Utvis ikke mildhet overfor den grove.
Man stryker ikke en hund over ryggen som en katt.
[…]
Når du selv føler deg sterk og glad,
skal du i takknemlighet bære de svakes byrde.
Eg har pakka ned mange bøker, m.a. dei frå den tysktalande verda. Men eg ville tippe at du nok vil finne diktet på norsk i Brechts 100 dikt. Uttrykket "Du skal ta ledelsen og makten" er forresten lånt frå Brecht og brukt av den svenske poitikaren Jörn Svensson i boka med dette namnet. Eg meiner å hugse at eit lite utdrag av diktet står fyrst i boka.
Her har du litt om Brecht og læring.
Quijote som svar til annelingua :
13:09, 15. juli 2015 Diskusjon: Quijote om Go Set a Watchman A Novel av Harper Lee av Harper Lee
Aftenposten var litt seinare ute.
Quijote som svar til Tom-Erik Falla :
08:15, 14. juli 2015 Diskusjon: Tom-Erik Falla om Den grenseløse av Jussi Adler-Olsen av Jussi Adler-Olsen
Eg har høyrt på heile Jussi Adler-Olsens nye bok om etterforskaren Carl Mørck og medhjelparane Assad og Rose, Den grenseløse. Usannsynleg historie? Ja, så absolutt! Tomgangsparti? Ja! Men den beste til nå? Jo, faktisk! Dette er nemleg fyrste gongen Jussi Adler-Olsen, så godt som den einaste kontakten eg for tida har med kriminalromanen, ikkje offentleggjer i fyrste kapittel kven som er skyldig i brotsverket og lèt spenninga vere hovudpoenget; nå fører forfattaren lesaren på villspor i tråd med klassiske element i sjangeren. Sjølv denne lesaren, med ein god del erfaring frå dei gode, gamle kriminalromanane, tok feil her ei god stund. Og som satire? Tja – Adler-Olsen gjer narr av alternativrørslene, det er ikkje dét, men så blir det ikkje meir enn litt overflatisk pirk. Eg tenkjer på ein annan danske, Hans Scherfig, og hans Idealister (frå 1940, eigentleg, men stansa i Danmark av okkupasjonsmakta og gitt ut i 1944 i det ikkje okkuperte Sverige), også det ein kriminalroman, der forfattaren svinger pisken over alskens sjarlatanar, representantar for den idealistiske filosofien, som i siste instans var med på å bane vegen for fascismen. Men altsåm igjen: Fullstendig urealistisk handling og lite samfunnskritikk i Den grenseløse.
Likevel klarer Adler-Olsen det han ønskjer – å halde meg såpass interessert i denne underlege etterforskingsgjengen og kva som ligg i fortida til personane at eg sikkert finn cd-en med neste bok òg …
Sist sett
