Eg sette veldig stor pris på lenkja til den kritiske artikkelen i "Dag og Tid". Eg ser ikkje på denne boka som ei faghistorisk bok, og forfattaren har vel ikkje meint det slik heller. Dersom ikkje hovudoppgåva, som vel boka byggjer på, har store fagleg-metodiske manglar, blir det ein litt annan debatt enn det bør vere om ei populærvitskapleg bok. At den populærvitskaplege boka tydelegvis har fleire manglar enn eg var klar over, er det interessant å lese om. Takk!
Edvard Hoem er grundig - og diktar litt sjølv, men ikkje utanom det forsvarlege, det som gir liv til stoffet. Men blir ikkje framstillinga for episodisk, for fragmentarisk? Har framstillinga god nok linje? Eg synest at Sigrun Skapgards biografi om Undset var meir stringent, ja.
Detaljert - og derfor godt - for ein raufossing. Stort og mest smått frå nær og fjern fortid, berre så synd at at redakjonen ikkje held seg med språkkonuslent. Eg er ikkje einig med S.G. Raddum der han skriv at staden Granum i V. Toten har bakgrunn i guden Gran i dagens Frankrike, Tyskland og Belgia.
Nyttig om lokalhistorie - også eit dikt av Ingrid Arnulf ("Klara Klok") ...
Om slit, fornedring, håp og oppreising. Stort.
Interessant - veldig interessant! - å sjå korleis elevane (ikkje) tenkjer i grammatiske kategoriar. All ære til forfattaren - men trist å sjå at elevane ikkje klarer å uttrykkje seg på eit metanivå om språket som dei prøver å lære!
Ingen tenner et lys og gjemmer det under et kar eller setter det under en seng; nei, en setter det i en stake, så de som kommer inn, kan se lyset. For ingen ting er skjult uten at det skal komme fram, ingenting er gjemt uten at det skal bli kjent og komme for dagen.
Eg har vore gjennom Thomas Aquinas'"Væren og vesen" på latin og norsk. Dette er slikt som ein må ta i fleire omgangar, ja. Og så har eg lyst til det, attpå til!
Stanley Kubrick gjorde en god jobb med å filmatisere "A Clokwork Orange" av Anthony Burgess. Et grufullt mesterverk!
Moderne lærebøker er ofte så fulla av alt mogleg anna enn løpande tekst med linje og perspektiv at det krev meir av lesaren enn forlaget, som nok har prøvd å leggje stoffet til rette, har tenkt. Ein lærer ikkje nødvendigvis betre av fleire fargar og boksar på sidene.
Un fantasma recorre Europa, / el mundo. / Nosotros le llamamos camarada.
Utstillinga i 2008 på Blaafarveværket har ein katalog somviser Adolph Tidemand og Hans Fredrik Gude saman med Sveriges svar på dei to: Marcus Larson og Kilian Zoll. Velskrivne essay av Tore Næss, Magne Malmanger og Marit Ingeborg Lange gir verdifull kunnskap om kunstnarar og kunstverk. På denne måten lærer vi å sjå måleri som "Brudefærden i Hardanger" i eit utvida perspektiv. Og så godt å møte dei to svenskane, då!
Tungt, men du verda så interessant!
Ei grei innføring i modernisme, og positivt med eksempel frå fleire greienr av kunst- og kulturlivet.
Ei bok med ein tittel som held kva han lovar: Dette er boka som gav meg verktøyet til å tolke skjønnlitteratur.
En trell kan ikke tjene to herrer.
Ja, det beste er å ta den spanske litteraturen på spansk, ja, sjølv om eg ikkje alltid får med meg alt, men det er jo heller ikkje målet. Eg er for det meste sjølvlært i Cervantes' og García Lorcas språk, men har dei siste åra heva kompetansen gjennom vidareutdanning og fem studieturar à to veker til Spania og Den dominikanske republikken. I studiet har eg arbeidd ein del med borgarkrigen og overgangen til borgarleg demokrati. Es muy interesante. Og så er det ein fordel å kunne språket når ein underviser i det ... :-)
Dette er ei anna og - samanlikna med "Språkbruksanalyse" - nyare bok. Begge var (og er) gode; "Språkbruksanalyse" handla vel berre om sakprosa. Hugsar den om Timotei, ja.
Stemmer. 1 Kor 1.18-24.
Ja, i bønene for 15. september, "Marias smertar". "Stabat mater" i gjendikting ved Ragnhild Foss - ho har visst gjort ein god del på dette området.