ADJUNKT RØRLUND
[...] Med et ord, - de er kalkede grave, disse store samfund nutildags.
SKIBSBYGGER AUNE
Mit samfund er ikke konsulens samfund, herr fuldmægtig!
I have a great deal of company in my house; especially in the morning, when nobody calls.
Solitude is not measured by the miles of space that intervene between a man and his fellows.
I love to be alone.
When the play, it may be the tragedy, of life is over, the spectator goes his way.
This whole earth which we inhabit is but a point in space. [...] Why should I feel lonely? is not our planet in the Milky Way?
Nachdem Herr Hugo Weinschenk acht oder zehn Tage lang sich lediglich mit Rauchen beschäftigt hatte, fing er an, Zeitungen zu lesen und Briefe zu schreiben.
Bind VII byr på Filebos, Kratylos, Timaios og Kritias - og dermed m.a. myten om Atlanti. Elles er mykje av stoffet til dels vanskeleg stoff, men så godt det er å bryne seg på desse dialogane!
Så enig. Slukte boka i løpet av en dag, og ble også skikkelig revet med av fortellerstilen.
Regner med å få pakke fra Capris i neste uke, så skal jeg nok gi lyd hvis neste bok er av samme kvalitet. :)
«Stiger vi?» «Nei! Tvert imot! Vi synker!» «Enda verre, herr Cyrus. Vi faller!»
Fullstendig enig. En annerledes og spennende bok fra et nytt trivelig litterært bekjentskap.
'Darkside' er bestilt! :)
Men mor hans gøymde alt dette i hjarta sitt.
[Luk 2,51 - eg tok vare på dette sitatet fordi det viser så godt at det å hugse heng saman med å gøyme noko i hjarta; i riktig gamle dagar trudde folk at minnet satt i hjarta, nemleg. Dette ser vi i dag fordi hjarta på latin heiter "cor", og "hugse" heiter i moderne italiensk ricordare, ricaordarsi, i spansk recordarse, acordarse de og i katalansk recordar (i galicisk og portugisisk har utviklinga gått i ei anna retning). Ja, sjølv i nygresk heiter verbet hugse "θυμάμαι" (jf. det greske ordet for "hjarte", "sinn", "hug": θυμός. Interessant!
Men sjølve tittelen er god - som uttrykk for tidsånda. Eg har forresten hørt at forfattaren har lånt svært mykje av stoffet frå anna hald.
Martin Luther skreiv dette. Og han byggjer på Peter (1 Pet 2, 13). Om dei er til å stole på, har vel i høg grad med livssyn og tru å gjere, så her vil du få ulike svar ut frå kven du spør.
For det finnes ingen statsmakt som ikke er av Gud, og de som er ved makten på ethvert sted, er innsatt av Gud. Den som setter seg opp mot statsmakten, setter seg opp mot Guds ordning.
Ikkje akkurat godt sagt, da, men eg ville merke meg sidetalet.
I samband med jubileet hadde eg eit foredrag som heldigvis førte til at enkelte meinte at eg hadde vist dei andre sider ved Wergeland enn den dei kjente - kva np det måtte vere. Men om dette førte til meir lesing, er ei anna sak ...
Sometimes, in a summer morning, having taken my accustomed bath, I sat in my summer doorway from sunrise till noon, rapt in a revery, amidst the pines and hickories and sumachs, in undisturbed solitude and stillness, while the birds sang around or flitted noiseless through the house, until by the sun falling in at my west window, or the noise of some traveller's wagon on the distant highway, I was reminded of the lapse of time. I grew in those seasons like corn in the night, and they were far better than any work of the hands would have been. They were not time subtracted from my life, but so much over and above my usual allowance.
Fint! Haddde registrert bindet i samlinga mi, men det låg i hauegen for ulesne tidsskrift, så eg kom ikkje på det. Nå er det på plass. Fint at du er det òg.
Ja, slikt hugsar ein. Så fint at teksta stod i den opphavlege målforma! I dag er språket modernisert, så samanhengen med tidsperioden blir enda mindre fjern. Heia Wergeland!