Bokelskere.no

Greie oversikter du gir oss her: Vil føye til at AGORA som er "Journal for Metafysisk spekulasjon nr. 1-2" utg. 2010 omhandlet Wergeland med artikler, essays og "lesebok" med prøver på W egne tekster.

Fint! Haddde registrert bindet i samlinga mi, men det låg i hauegen for ulesne tidsskrift, så eg kom ikkje på det. Nå er det på plass. Fint at du er det òg.

Jeg har desverre ikke lest så mye av Wergland, men biografien til Yngvar Ustvedt har jeg lest.
Kom nå på at jeg har et lita diktbok som ble utgitt som "skole-utgaver av norske forfattere" og som er fra 1920. Denne utgaven er viet dikt av Henrik Wergeland.
Takk til deg, for nå ble jeg minnet på den fine lille diktboka. Første dikt og første vers går sånn:

MIN LILLE KANIN
Eeneøret,trebenet,violblaa og fiin
hopped omkring mig en liden Kanin
Min Barm var dens Hule - heihopsa! min Seng
var blomstrende Høi, og mit Gulv var en Eng!

Du er ikke alene om å ha lest lite av Wergeland. Skal jeg anbefale deg noe må det være "Hasselnødder" en feiende selvbiografi som han skrev på dødsleiet. Wergeland var veldig populær på Hadeland forresten, og jeg har i ett års tid arbeidet med en boksamling fra 1800-tall der jeg fant over 50 titler med Wergeland. I Hasselnødder beskriver W en tur til Hadeland der han "fant" en gutt han ville ta seg av; senere kalt "Wergelandsgutten". Det eksisterer et vrimmel av fortellinger om ham. Jeg har også lest Ustvedts - i sin tid noe utskjelte biografi, men den fikk for min del virkelig opp smaken og interessen for W. Men så var det Welhaven da ... Hva kranglet de egentlig om? ... Søtt dikt du fant Karin, han var en foregangsmann her og med sin sans for barnets verden. Han må ha hatt en unik far også - den godeste Nicolai. Og en svært talentfull søster - Camilla ... Jeg føler at jubileet for noen år siden ikke helt klarte å få frem W helt skikkelig. Men nok en gang: Hasselnødder!

Takk Rune, jeg skal jammen få lest "Hasselnødder", har lagt den til ønskelista slik at jeg skal huske den.

Wegeland er nok ikke altfor mye lest og det er jo litt synd for alle kjenner navnet men lite om han selv og hva han etterlater seg.

I samband med jubileet hadde eg eit foredrag som heldigvis førte til at enkelte meinte at eg hadde vist dei andre sider ved Wergeland enn den dei kjente - kva np det måtte vere. Men om dette førte til meir lesing, er ei anna sak ...

Ja, slikt hugsar ein. Så fint at teksta stod i den opphavlege målforma! I dag er språket modernisert, så samanhengen med tidsperioden blir enda mindre fjern. Heia Wergeland!