Jeg leste denne boken for første gang da den kom ut, og for andre gang nå omtrent 12-13 år senere - og nødvendigvis 12-13 år eldre. Og for en opplevelse å oppdage denne på nytt, og se hemingland og de fire ulike oppvekstene med en 38-årings øyne. Stor litteratur. (Leste den nå etterfulgt av Hauk og Due og Paradis, de to er også fine, men når ikke helt opp til denne syns jeg.)
Farfaren legger kartet tilbake i riktig skuff. Språk har nemlig det til felles med kart at den som behersker det, behersker verden. Språket er, som kartet, forbindelsen mellom forestilling og virkelighet, mellom tanke og faktum. Eller mellom tekst og terreng, om du vil. Den som har best kart, vinner krigen. Og livet, Lars, merk deg det, livet er i all hovedsak en eneste lang krigføring.
Lars klatrer opp på sokkelen, legger høyrearmen rundt det ene elgbenet og speider utover stadionområdet etter Hauks mørkeblå grønnhvitstripede heminglue og det er her og nå han lever livet sitt, selv om han ikke vet det.
Slik er livet. Ein går rundt og er for liten. Så brått er ein for stor. Den vesle glipa då ein er akkurat passe, er ikkje lett å oppdage
Helt enig, de bør leses i rekkefølge - gir mye større "utbytte" da.
Ferdig med denne nå - og jeg likte den veldig godt - kanskje ikke helt topp som den forrige, men den sluttet i hvert fall med en sterk cliff-hanger - tror jeg må lese Den stumme jenta om igjen - det er mange år siden jeg leste den, tror det blir bedre utbytte nå når jeg leser alle i kronologisk rekkefølge.
Ja, veldig bra denne serien med psykologen Sebastian - velskrevet også, og interessant person-galleri
Enig i ditt terningkast, kanskje med en liten pluss. Ganske spennende - men det ble litt vel komplisert og innfløkt på slutten.
Siden du ikke kan sloss mot tech-selskapene og matvaregigantene alene, kan du like godt hive mobiltelefonen og ipaden, eventuelt spise dem siden de uansett sikkert er sunnere enn de fleste matvarene i butikken. Veldig god analyse av grunnene til at vi mister fokuset.
Det er bare å innse, jeg er ikke på samme bølgelengde som forfatteren. Dette blir nok den siste boken av ham som jeg prøver meg på.
Så hun var så forfengelig at hun brydde seg om hva de hun ikke brydde seg om, syntes om henne
Ferdig med denne nå - fin skildring av foreldre-barn/mor-barn relasjoner, mine og dine, og våre og egne etc - men den trakk for mye ut - siste tredjedel; det kom ikke til noe nytt liksom.
Helt enig med deg - ble litt skuffet over denne etter hvert. Tegnet bra i begynnelsen, og en god del spenning. Men så ble det mye om og men, og ulogisk og "tull og tøys" – dårlig løsning til slutt, holdt ikke topp-nivå
Dettevar et nytt forfatterbekjentskap for meg, og jeg likte det godt. Han skulle skrive en liten bok om yoga, men fikk et sammenbrudd. Så her er det både yoga, pust og meditasjon, innleggelse på psykiatrisk og fortellinger om flyktinger i limbo i Hellas. Høres kanskje springende ut, men er litt som livet selv. Reflekterende og gode fortellinger og interessant. Anbefales for alle som er interessert i reiser i sinnet og levd liv. Jeg likte hvordan han kommuniserer direkte med meg som leser
For en bok! Språket tar meg fra første linje og rører ved meg gjennom hele historien. Vakkert, vakkert, vakkert om ensomhet, livsglede, oppvekst, vennskap og familie. Skulle ønske jeg kunne oppdage boken en gang til.
Lettlest? Ja
Spennende? Ja
Forutsigbar? Ja
Troverdig? Overhodet ikke
Begynner med denne nå, fra BookBites, vet ikke om jeg rekker den før fristen går ut - har ikke noe overbevisende inne fra BookBites for tiden, og forventer ikke det beste av McEwan her heller. Kom meg gjennom Jacobsens siste i dag - ble nok litt skuffet over den. (Veldig mange navn også å holde styr på, slik ikke den greieste "gåbok")
Det tunge veggtømmeret, det lave taket med de svære bærebjelkene, som var vridd med dype revner innover peisen, som om de hadde stridd alltid for å fri seg fra den byrden mennesker hadde lagt på dem for århundre siden.
Begynner på denne nå mens jeg har den i BookBites. (Ferdig med Ragde i dag, hun skriver lett og morsomt og veldig biografisk)