Bokelskere.no

Å lese denne boka nå, mens verden er i en slags eskalerende utforbakke, er ikke noe mindre enn en sterk opplevelse.Burde vært pensum for alle, og kanskje ikke minst en og annen verdensleder der ute. At det alltid har vært som dette. At det aldri går over. Og håpet om at det likevel skal skje. Og de menneskene som ikke gir opp.

Denne boka synes jeg er noe av det beste Heivoll har skrevet. Var så heldig å høre han fortelle fra den og om bakgrunnen til fortellingen.
En slags "sakte"fortelling som driver en til å fortsette lesningen fordi en blir grepet av historien. Her kan en lese om kjærligheten til skogen, omgivelsene og ikke minst den som står hovedpersonen nærmest. En utrolig god historie av Gaute Heivoll. Boka kan anbefales.

Takk skal du ha, Harald - jeg ble nokså oppslukt da jeg holdt på med det "prosjektet" - har fortsatt enormt med materiale liggende - men det er så mye annet som må prioriteres.

Proust er interessant lesing ja. Jeg har de fleste av de bøkene på min Proust-lese-liste. Jobbet litt med et lite "Proust-prosjekt" i bloggen min for mange år siden - burde ha fortsatt litt med det. Her er en link til det jeg foreløpig har gjort, om noen skulle være interessert: Litt rundt Proust

Helt enig, velskrevet - men "plot" ble for lite utnyttet - for lite spenning og driv.

Slutten ble litt rar ja, men det var ikke så mye å forstå - jeg synes den tapte seg en del på slutten. Dette var nok en ganske "forskrudd" hovedperson - uten å røpe for mye.

Denne er velskrevet, veldig spennende, og gir innsikt i skremmende miljøer, men er ingen fornøyelig lesing - egentlig for rå for meg - men jeg ser jo den har kvaliteter så objektivt sett vil jeg gi den en 5-er

Merkelig slutt på denne - forstod den visst ikke helt jeg.......

Jeg har til nå hatt et godt inntrykk av Kristina Ohlsson, men dette? Det føltes som å lese en veldig lang ukebladsnovelle, altfor lang. Det som fikk meg å fortsette med lesingen var nysgjerrighet på hvordan hun skulle klare av å sy sammen løsningen. Det var jo helt åpenbart hvordan det skulle ende. Likevel klarte hun av å overraske meg. Derfor gir jeg Boken tre og ikke to i terningkast.

Hadde denne liggende i lyd og fikk lyttet den nå først - den var bra, og ikke så urealistisk i handlingen heller - terningkast 5 fra meg. (Den slutten som ble antydet i epilogen var da ganske skremmende.....)

Dette er virkelig et historisk roman-storverk - fant plutselig, 4 år på etterskudd, blogg-kladden til min omtale. Den fortjener da sannelig en plass i bloggen. En flott avslutning på serien - likte dette bindet kanskje best av alle - eller føste og siste bindet ble en topp start og en verdig avslutning. Mer i bloggen

Jeg synes de er modig som tør å prøve seg på denne sjangeren. Kan ikke la være å tenke på hvordan Agatha Christie ville løst dette i Poirots skikkelse. Synes de har gjort et godt håndverk.

Nå gir jeg opp. Det er ikke vanlig at jeg sovner når jeg leser en bok. Men med denne har det skjedd fem ganger, også sittende. Men dama må få en ny sjanse med en annen bok.

Han forholder seg til malen for den her typen bøker, og det gjør han til dels bra. Han strør ut noen puslebiter her og der så en kan gjette seg til hva som skal skje, det er sjelden det kommer noen overraskelser. Vet ikke helt om jeg synes det er bra. Men det skal han ha, han skriver sånn at man blir oppslukt av spenningen. Og det er jo bra.

Er på slutten av denne nå - egner seg ikke helt som "gåbok", den var noe kaotisk og rotete - mange navn og sidespor å holde styr på....

Nettopp ferdig med denne - nesten så jeg ga en 6-er, god ide og spennende hele veien, men så ble den preget av noe "hastverk" helt på slutten - Anne Holt skriver unektelig veldig bra krim

En vakker liten bok, trist, vond og fin. Mannen som er hjemme i sin mors begravelse, vandrer rundt i huset hennes, der han ikke har vært på årevis. Han finner et nydelig bilde hun har vevd, som ingen har sett før, og det nøstes opp i en gammel, vond hendelse.

Denne fenget ikke meg helt - det ble en rar "gåbok" - men den var vakkert skrevet, lyrisk og poetisk - jeg spekulerte litt på det psykiske aspektet - trodde kanskje en ulykke hadde skjedd DEN dagen, og at hovedpersonen ikke greide å komme videre - så etter et år er det kommet på avstand, og livet begynner å bli normalt igjen - men partneren? Ble han borte i ulykken? - Er det noen som har andre tolkinger av dette?

Denne syntes jeg at jeg lærte mye av - den ga et godt innblikk i en kultur og en oppvekst jeg kanskje ikke hadde nok kunnskaper om - nyttig lesing og godt skrevet.