Uten tvil en viktig bok. Sjokkerende. Interessant. Trodde jeg visste det meste rundt historikken, men her var det en del jeg ikke var klar over. Veldig aktuell bok, spesielt nå. Men hard kost. Noen vil vel peke på noe slagslide - men det som er fakta, bør så absolutt frem i lyset - uansett hvilken "side" det kommer fra.
RandiA som svar til Piippokatta :
10:50, 15. november 2023 Diskusjon: Er det ikke noe mistenkelig over mange av de nye bokelskerne?
Ja, uff - der var det sannelig mye rart - en god del "ikke-normale" bokelskere det der....
RandiA som svar til Lise Munthe :
17:58, 11. november 2023 Diskusjon: Rosa99 om På vei til en venn roman av Niels Fredrik Dahl av Niels Fredrik Dahl
Tenkte igjen på denne (På vei til en venn) nå når jeg lytter Niels Fredrik Dahl sin siste roman - Fars rygg. I atmosfære minner de litt om hverandre - i begge skildres den ensome, fintfølende gutten som er "alene i verden". På vei til en venn husker jeg som en av de vakreste, gripende barneskildringene jeg har lest. (Gir gjerne terningkast 6 til den) - I Fars rygg finner vi også en vakker skildring av oppvekst - språklig er N. F. Dahl helt perfekt.
RandiA som svar til Marit Håverstad :
17:35, 30. oktober 2023 Diskusjon: Marit Håverstad om Tatovøren i Auschwitz av Heather Morris av Heather Morris
Bok nummer én var original i handlingen - det vil jo nødvendigvis ikke oppfølgeren være, når den handler om det samme. Dermed blir alle de overflødige detaljene og repetisjonene mye mer forstyrrende i denne enn i den første, som jeg likte veldig godt. Denne er OK - jeg liker fortsatt hvordan alle disse livene flettes i hverandre, men jeg har ikke tålmodighet med alt jeg bare har lyst til å hoppe over. Hvor mange ganger må kafeens regler nevnes, for eksempel? Litt skuffende oppfølger. (Flaks/uflaks at jeg også kjøpte den tredje boka da jeg var i gang. Da får jeg jo se om den er bedre eller dårligere enn denne!)
RandiA som svar til Piippokatta :
11:41, 7. oktober 2023 Diskusjon: Jon Fosse - Gratulerer med Nobelprisen
Takk for kommentar. Ja, jeg var virkelig oppslukt av Jon Fosse en lengre periode
RandiA som svar til Piippokatta :
11:10, 6. oktober 2023 Diskusjon: Jon Fosse - Gratulerer med Nobelprisen
Utrolig mye bra å velge i når det gjelder forfatterskapet til Jon Fosse. Jeg har omtalt en god del av verkene hans. Kanskje du finner noen tips i dette utvalget i litteratur-bloggen min.
RandiA som svar til Tine Sundal :
16:54, 30. september 2023 Diskusjon: Tine Sundal om Tyv du skal ikke stjele av Sven Petter Næss av Sven Petter Næss
Begynte nettopp på denne, lydbok, spennende og enkel som "gå-bok" - litt banal kanskje(?) - får se hvordan det utvikler seg.
Romanen Felemakaren er en fin blanding av romantikk og realisme - mange vil kanskje mene at romanen noen ganger får litt slagside med vel mye bonde-romantikk og med et innhold som bare vil ha spesiell interesse for Hoems egen slekt(?) - Men her er det nok veldig mye av allmenn interesse også - Synspunkter på dette?
Mer om Felemakaren i Reading Randi
RandiA som svar til Hilda :
09:27, 25. september 2023 Diskusjon: Hilda om Den stille leieboeren av Clémence Michallon av Clémence Michallon
Ja, denne var overraskende god.Spennende hele tiden....
Lars Mytting sin Hekne-trilogi er bare helt fantastisk litteratur. Jeg måtte nettopp repetere Hekneveven nå før jeg skal lese siste boken i trilogien (Skråpånatta) - ved andre gangs lesing konkluderte jeg med at dette er en roman man ikke glemmer så lett. Mer om denne i Reading Randi
RandiA som svar til Bjørn Bakken :
21:25, 2. august 2023 Diskusjon: Bjørn Bakken om En grav for to Selma Falcks første sak : kriminalroman av Anne Holt av Anne Holt
Nettopp lyttet denne, i mangel av noe annet - enig med din vurdering, en svak 4-er fra meg. En av hennes svakeste etter min oppfatning - ikke så veldig mye spenning, noe rotete i komposisjonen, og "rask" og dårlig avslutning.
Karin Jensen siterer Kallocain av Karin Boye (side 30)
22:01, 31. juli 2023 Ingen har det som favoritt.
..det jeg krevde av samlivet mellom mann og kvinne var overtro og ikke annet, like meget overtro som når fortidens villmenn åt sine modige fienders hjerte for å bli like modige.
Her får vi vekselvis historien til bonden Johs, på nynorsk, og historien til lærer Mathilde fra Oslo, på bokmål. Drivende gode skildringer av ulike miljøer og personer, jeg føler det tyngende maktovertaket fra den avdøde bestefaren og spelemannen Johannes, hvordan trekk går i arv, og også Mathildes manglende sjølinsikt i alt hun foretar seg er godt skildra. Nok en god roman av Helga Flatland
Ingen må vite er både vond og vakker. En poetisk historie om dobbelt overgrep i historisk tid og ung kjærlighet som ikke lar seg bøye.
Jeg ble grepet av denne, det enkle språket, og den enkle handlingen, tross veldig kompleks historie. Men vanskelig å gjøre meg opp en mening uten å kjenne fortsettelsen, så bok 2, den må jeg jo lese..
Ja, jeg liker jo boka. Jeg liker den originale historiefortellingen, og jeg liker portrettet av et stillferdig liv som åpner seg lag for lag. Og jeg liker glimtene fra andre liv underveis, bestefaren vi møter gjennom en begravelsestale, de korte møtene på kjøkkenet til Violette, glimt av lykke, ulykke, sorg, glede, levde liv. Men det er likevel som om historien forsøker å favne over akkurat litt for mye, at det er litt for mange vi får bli kjent med litt for godt. Og kapitteloverskriftene irriterer meg bare - og med så hyppige kapitler, trekker jo det raskt litt ned. Men totalen er på plussiden, altså.
anniken sandvik siterer Å vanne blomster om kvelden av Valérie Perrin (side 444)
17:20, 6. mai 2023 Ingen har det som favoritt.
Livet har revet opp røttene mine. Våren min er død.
anniken sandvik siterer Å vanne blomster om kvelden av Valérie Perrin (side 198)
17:19, 6. mai 2023 Ingen har det som favoritt.
Bestefaren min smakte sukkerspinn, glaserte epler, luktet pannekaker og vafler, søte marshmallows, nugat og churros. Pommes frites dyppet i livets salt, med fingrene klissete av enkle gleder. Han vil alltid smile som et barn som triumferende holder opp gullfisken sin i en pose med vann. Med en fiskestang i den ene hånden, en ballong i den andre, mens han sitter skrevs over en trehest. Hans livs største kamp var akkurat det: å la oss skyte på blink, gi oss kosetigere som tok opp all plassen i sengen, vinke til ungene i flyet, i brannbilen eller i racerbilen i karusellen i timevis. Min bestefar var en innertier, den første forelskelsen, det første kysset på kålormtoget, i et spøkelseshus eller en labyrint. Dette kysset i melis som ga oss en evig forsmak på berg-og-dal-banen som framtiden hadde i vente for oss. Min bestefar var også en stemme, musikk, guden over sigøynerkvinner som kan tyde håndens linjer. Han hadde djangojazzen i blodet, og dro for å spille nye akkorder der hvor vi ikke kan høre ham mer. Linjen i hånden hans er brutt. Jeg ber deg ikke hvile i fred, kjære bestefar, for du kan ikke hvile. Jeg sier bare: Ha det moro, og vi ses snart.
anniken sandvik siterer Å vanne blomster om kvelden av Valérie Perrin (side 30)
17:14, 6. mai 2023 Ingen har det som favoritt.
I morgen er det begravelse klokken fire. En ny innbygger på gravlunden min. En mann på femtifem år, død av for mange sigaretter. Det er det legene sier, i alle fall. De sier aldri at en mann på femtifem kan dø av for lite kjærlighet, av å ikke bli hørt, av for mange regninger, av for mange forbrukslån, av barn som blir store og drar sin vei, uten noen gang å ta farvel. Et liv fylt av bebreidelser, av sure miner. Ikke rart han likte å ta seg en liten sigarett og en dram for å døyve klumpen i magen.
Det er ingen som sier at man kan dø av å ha blitt møkk lei én gang for mye.
Sist sett
