Bokelskere.no

Alt i orden. Er litt uheldig med formulering iblandt jeg også så det er helt menneskelig:) Så ikke tenk mer på det:)

Med tanke på frustrasjonsnivået skulle man kanskje tro at det var motsatt, at noen dør hvis du fortsetter :) Det er nok best du brenner den..

Kanskje du bare skulle legge den fra deg, det er ingen som tvinger deg til å lese den :)

?

Er alle egnet til å være heltemodig?

13 - årige Thomas Ward er den sjuende sønn av en sjuende sønn. Det er ikke bare, bare. Det vil si at han har evner som ikke mange andre har. Han kan se ting som ingen andre ser. Faren hans har kontaktet lokalets skrømtvokter. Hans jobb er å beskytte innbyggerne mot hekser, spøkelser og andre uhyggelige skapninger. Det er for mange mennesker på gården allerede siden de er en storfamilie, så dermed er det ikke lett å finne jobb til den unge Thomas, og dermed ber faren skrømtvokteren om at Thomas må bli den nye lærlingen hans, spesielt med bakgrunn av at han er den sjuende sønn av en sjuende sønn. Men å bli skrømtvokter er ikke for hvem som helst. Man må være modig og kunne stole på instinktene sine. Og under opplæringen vil Thomas få gjennomgå noen prøver. Vil han klare det med tanke på at han er fryktelig redd for mørket, og blir det for tøft å flytte hjemmefra i en så ung alder?

Søndagskvelden avsluttet jeg den første boka i Den siste lærling serien: Heksenes hevn av Joseph Delaney. Jeg hadde vært nysgjerrig på denne serien veldig lenge, men har av en eller annen grunn nølt veldig med å lese den. Trodde kanskje den serien ville bli litt for barnslig for meg selv om jeg leser bøker fra forskjellige målgrupper og sjangre, så sånn sett er jeg egentlig ikke så kresen heller, men tenkte at dette var nok grøss beregnet for folk som er mye yngre for meg eller for nybegynnere innen den sjangeren. Men selv om språket er veldig lettlest og boka veldig kort, falt jeg pladask for både konseptet og karakterene. Forfatteren skriver med stor innlevelse, og når det gjelder beskrivelsene av miljø og karakterer, er det som å være der selv. Det er lett å se alt for seg.

Og jeg må innrømme at det er ikke ofte jeg liker hovedpersonen(e) i bøkene jeg leser, men i dette tilfellet gjorde jeg nettopp det. Da blir det mye gledeligere å lese, også, når man føler at personene er ekte og ikke bare blir beskrevet som noen pappfigurer. Da er det vanseligere å leve seg inn i boka og bry seg om det som skjer. Men det var det ingen problem med i dette tilfellet. Jeg likte spesielt hovedpersonen Thomas Ward og skrømtvokteren, forholdet dem i mellom. Det virket lunefullt og respekterende. Så jeg gleder meg virkelig til å følge ferden deres videre.

Heksenes hevn er en lovende start på Den siste lærling - serien. Selv om den ikke var så grøssende for denne leseren så er det mange deler i boka jeg likte veldig godt og som jeg vil vite mer om. Så jeg ser frem til å følge serien videre. For jeg vil gjerne vite hvordan det går med Thomas Ward videre og lese flere eventyr som han begir seg ut på. Så neste bok: Vokterens forbannelse er allerede bestilt og jeg gleder meg til å lese den!

Across the universe av Beth Revis. Jeg er usikker på hvordan jeg liker boka så langt med tanke på at jeg nettopp har startet på den, men den er i hvert fall fra Science-fiction sjangeren.

Det er det jeg også tenker, men så har jeg som vane å tvile på meg selv, men samtidig så dør jeg ikke av å lese de to andre bøkene. Så takk for tilbakemelding:) Jeg går vel ikke glipp av noe. Syns bare ikke boka var så spennende/givende som mange mente den var.

Jeg liker skrekk både på film og som bokformat. Har vel lest en del horrorbøker i løpet av livet. Og jeg har også en annen fascinasjon. Nemlig Urban Legends eller vandrehistorier som vi kaller det her til lands. Vanvittig spennende:)

Hardbarket fantasy for ungdom med en del morbide elementer. Hvem liker vel ikke det?

Storbyen Capitol overvåker Distrikt 1 - 12 og hvert år arrangerer de realityprogrammet The Hunger Games som sendes live på TV. Programmet går ut på å sende to ungdommer fra hver distrikt, tolv gutter og tolv jenter. De skal kjempe mot hverandre i en hel sesong, og bare en kan overleve hele greia. Tenåringsjenta, Katniss, tar over lillesøsterens plass som blir ropt ut for å kjempe i årets sesong. Hun mener hun har sterkere overlevelsesinstinkt siden hun er vant til å være ute og jakte etter mat for å fore moren og søsteren. Å jakte på mennesker kommer til å bli noe helt annet, men hun er overbevist om at hun er både mentalt og fysisk sterk nok til å klare seg på utearenaen en hel sesong og kjempe mot de andre ungdommene. Men er hun smart nok til å overleve i dette grusomme Tv-programmet?

Da er jeg endelig en av de som har lest The Hunger Games. Bedre sent enn aldri. Har hatt denne boka stående ulest i hylla en del år nå, og tenkte kanskje det var på tide å gjøre noe med det, med tanke på at den er filmatisert for lenge siden. Men så konservativ som jeg er foretrekker jeg å lese boka først og se filmatiseringen senere. Det er den riktige rekkefølgen for meg i hvert fall. Alle har vel sine særegenheter, tenker jeg ...

Har lenge vært nysgjerrig på denne boka/trilogien nå. The hunger games har vært en snakkis lenge nå både på bokblogger verden rundt og ikke minst på youtube. Og så nysgjerrig som jeg er må jeg jo gjøre mine undersøkelser for å finne ut hva "alle snakker" om, og se om jeg blir like begeistret for den boka/bøkene eller ikke. Jeg er nemlig ikke lett å begeistre. Det har helt sikkert med alderen å gjøre. Hva vet vel jeg? Uansett, nå har jeg lest boka og slipper nå å utsette den mer.

The Hunger Games ble sett på som et originalt verk da den ble utgitt i 2008, men en annen bok med omtrent samme plot, ble utgitt allerede i 1999, med tittelen Battle Royale av Koushun Takami. Plottene til disse to bøkene er veldig like, så sånn sett er ikke boka til Suzanne Collins helt originalt, men jeg har ikke tenkt å utdype meg noe rundt det siden jeg ikke har lest Battle Royale ... ennå. Jeg ville bare nevne at tenåringer i kamp mot å overleve er allerede brukt, bare at forfatterne Koushun Takami og Suzanne Collins gjør det på hver sin måte. Så jeg har ikke tenkt å fordype meg noe særlig mer om det, men ville bare nevne at boka er ikke så nyskapende så mange vil ha det til. Det er bare det som er poenget mitt nå i farten. Nok om det.

Likevel skjønner jeg hvorfor boka The Hunger Games er populær. Den er intens og selv om Suzanne Collins skriver veldig rett frem, enkelt og greit, så vet hun hvordan hun skal få leserne sine til å vende om sidene. Hun skriver veldig enkelt, og skaper en verden som er vanskelig å forstå. Hun får oss gjerne til å tenke hva vi selv ville ha gjort i en slik situasjon. Ville vi ha klart å overleve en slik gal verden? Der man må drepe andre bare for å overleve. Hadde vi selv vært i stand til det?

Selv om jeg ikke ble like heftig og begeistret over denne boka som mange andre lesere her i verden, så angrer jeg meg likevel ikke på at jeg leste den. Jeg skjønner godt hvorfor den er så populær og alt det der, men jeg ble bare ikke bitt av denne Hunger Games - bakterien om at jeg vil ha mer. Jeg fikk ikke denne store iveren at jeg må lese mer og finne ut hva som skjer videre. Jeg savnet den ultimate spenningen. Det lille ekstra, hva det enn skulle være, så jeg er høyst usikker på om jeg skal lese resten av trilogien. Er det verdt det eller hvis man ikke falt pladask for den første boka, er det noe vits i å lese de andre bøkene? Hva mener dere? Jeg trenger hjelp til å bestemme meg. Hva syns dere? Blir trilogien bedre? Bør jeg lese resten? Og er det verdt å se filmen?

Jepp, selv om man ikke svarer med en gang så er trådene her, så det er kjekt med denne nettsiden:) En diskusjon forsvinner aldri helt!:)

Grunnen til at jeg ikke klarer å slappe av hjemme mens jeg er sykmeldt er at jeg tenker konstant at jeg burde være på jobb heller og gjøre meg til nytte. Bidra med deg jeg kan osv... Det er det som irriterer meg. Jeg klarer ikke å slappe av ordentlig. Jeg tenker bare på hva jeg burde ha gjort. Har ikke tid til å være syk:) Jeg er vel bare snedig hihi.

Saken om Marita Ona har jeg ikke hørt om. Det er muligens jeg har det uten at jeg husker på det. Men uansett er det forferdelig at de ikke finner den/de skyldige i slike saker. Skjønner ikke at det går an å slippe unna, men det er visst mulig.

Ja, syns eller ikke. Det er uansett spennende å lese om og se på programmene om de temaene. Leser også alt om spøkelser, demoner, uforklarlige hendelser osv .... og selv om mye er humbug og noe har en snev av sannhet så klarer jeg ikke å la være å bli anne enn fascinert. Det er vel det samme som at jeg er begeistret over skrekkfilmer også. Jeg blir ikke skremt for jeg er bare for nysgjerrig angående temaene som blir tatt opp i de filmene:) Vel, vel, noen sære interesser må man jo ha:)

Beklager for sent svar. Det er ikke alle dager jeg er like aktiv på nettet. Da glimrer jeg med mitt fravær.)

Håper du tar sjansen å lese Historien om Pi. Hadde vært artig å få høre hva du syns om den!

Og angående klokka og tiden går tregt. Har en svær klokke på veggen så det er litt vanskelig å la være å smugkikke på den hehe. Så det er vel jeg som må finne meg andre hobbyer enn bare lesing mens jeg er i sykmeldt-klemme. Jeg er bare ikke laget for å trø hjemme i flere dager. Det er umenneskelig:) Så håper jeg er på jobb igjen når september er her. Så jeg må prøve å holde ut en lang uke til. So far so good;)

Er det Orderud saken du tenker på i Fornemmelse om mord? Husker den saken var med i programmet en gang. Og jeg syns også det er veldig spennende angående mystiske fenomener, og overnaturligheter. Jeg syns det er spennende selv om man kanskje ikke kan tro på alt. Jeg mener, det er noe i det, det er mye mellom himmel og jord som vi ikke forstår og det liker jeg. Jeg liker uforklarlige mysterier. Man skal jo ikke vite alt. Selv om mye er humbug så er det mye av det som fascinerende. Så jeg har lest mange bøker og sett mange programmer om overnaturlige fenomener og diverse. Det er noe jeg aldri går lei av:)

Så bra! Glad for at du likte den og er spent på hva du vil synes om Hold tett:) Jeg har selv tatt en pause fra Harlan Coben for det var en periode jeg leste vanvittig mye av ham at jeg trengte litt avstand ffra bøkene hans:) Men i høst har jeg tenkt å lese noe av ham igjen. Har boka Caught (norsk tittel: Tilgi meg) i hylla, som jeg gleder meg til å ta fatt på:)

Da er det helg igjen selv tiden snegler seg av sted. Dagene er så lange når man trør hjem. Det er ikke noe særlig at leselysten er i dvale. Opplevde det selv for en liten stund siden og det var veldig frustrerende. Jeg har ikke tid til å bare se på bøkene. Jeg må lese dem:)
Tidligere denne uka fullførte jeg Historien om Pi av Yann Martel. Trodde ikke det ville være en bok for meg siden det ikke var min sjanger, men du verden, boka tok meg med storm. Har du ikke lest den så anbefaler jeg virkelig den. Det er en perle! Bare angrer meg på for at jeg ikke har lest den mye tidligere.

Og i natt fullførte jeg The hunger games av Suzanne Collins. Jeg skjønner hysteriet angående den boka/trilogien, men følte ikke at den var helt wow som "alle andre synes". Den var bra og spennende, men jeg ble bare ikke helt begeistret. Aner ikke hvorfor. Men likevel en grei bok å få med seg. Syns bare den ikke var så spesiell.

I helga skal jeg begynne på Den siste lærling: Heksenes hevn av Joseph Delaney. En bok/serie jeg har vært lenge nysgjerrig på. Fantasy blandet med grøss. Jeg leser jo alt av grøss og bokomslaget er helt rått så tror ette er noe for meg:)

Og jeg har planer om å kanskje fullføre Død i morgen av Peter James som jeg har holdt på med en god stund nå. Boka er ikke kjedelig, men den er bare ikke så intens. Den er litt langtekkelig i enkelte deler. Likte Levende begravet av samme forfatter mye bedre. Kanskje boka vil ta seg opp etter hvert. Jeg har i hvert fall ikke tenkt å gi meg.

Boka som du leser angående de synske i fornemmelse for mord virker spennende. Husker jeg så det programmet på tv for mange år siden. Og jeg har lest en del lignende bøker da av synske mennesker som var med i Åndenes Makt. Blant annet Lena Ranehag og som var en av de synske i fornemmelse for mord. Jeg er litt i tvil angående spøkelser, synske evner og overnaturligheter, men samtidig syns jeg det er vanvittig spennende og leser bøker og ser programmer om det. Jeg syns det overnaturlige er kjempespennende! Kall meg gjerne rar, men, men ... Noen sære interesser må man jo ha:-)

Håper leselysten din kommer i løpet av helga. Det er ikke meningen at innleggene mine blir så lange, men jeg kan ikke noe for det:)

God helg!

Da er vi like "sære" begge to. Facebook kommer aldri til å få tlf - nummeret. De får heller ikke en gang utdanningslisten min. Noe vil jeg da ha for meg selv;)

Jeg får ta sjansen da og kjøpe meg filmen den dagen jeg får øye på den. Og så har jeg noe å glede meg til fremover:)

Tusen takk, Lillevi:) Så koselige tilbakemeldinger:) Håper du kommer til å lese boka en gang til. Det har jeg også lyst til en gang i fremtiden og det er få bøker jeg har lyst til å lese en bok om igjen. Så sånn sett er den magisk. Historien om Pi er magisk på mange måter. Angrer meg bare på at jeg ikke har lest boka tidligere:)

Tusen takk. Kanskje jeg skal våge å se filmen likevel, da:)

Hvordan beskriver man en magisk bok med verdighet uten å overdrive?

Til tross for at denne boka ikke har noe med magi å gjøre, så oser den av nettopp det. Grunnen? Boka består av originalitet og tok meg med storm. Det er det ikke alle bøker som gjør.

Pi, broren, og foreldrene hans blir med på et skip for å frakte dyrene fra dyrehagen de eier i India til andre dyrehager i Amerika. Men en natt våkner Pi over at noe ikke stemmer. Skipet står i fare for å synke og på en eller annen måte havner han i en livbåt. Han deler livbåten med en sebra, hyene, orangutang og en bengaltiger. I livbåten speider Pi etter tegn til land, men alt han ser er hav, hav og atter hav. Vil han overleve i denne livbåten og vil de overleve hverandre, spesielt med tanke på at at han deler livbåten med en bengaltiger?

Historien om Pi er en bok som jeg har kviet meg til å skrive om veldig lenge nå, ikke fordi at jeg ikke likte den, tvert i mot, men hvordan beskriver man en fantastisk bok uten å overdrive totalt? Jeg visste ikke på forhånd at jeg ville falle pladask for denne boka for ærlig talt så trodde jeg ikke at det var min kategori i det hele tatt, så sånn sett er det fint å ikke ha høye forhåpninger på forhånd. Det har en tendens til å ødelegge alt. Jeg fikk veldig lyst til å lese filmen etter at jeg så filmtraileren, men som den nerden jeg er må jeg alltid lese boka før jeg ser filmatiseringen. Det er den riktige rekkefølgen for meg.

Boka virker som en høyst usannsynlig "røverhistorie" spør du meg, og det er det som er meningen med innholdet også. Meningen med boka er å eksperimentere med fortellerkunsten og det klarrer forfatteren Yann Martel med glans. Selv om jeg så slutten komme, at jeg forsto den ganske tidlig, så er den likevel genial. Det er en av de mest utspekulerte bøkene jeg har lest på lenge. Selv om jeg strevde litt med boka i begynnelsen. Jeg strevde med å komme meg gjennom de 70-100 sidene fordi den første delen for meg virket litt tung og langtekkelig. Men etter at jeg kom til andre del gikk sidene av seg selv og handlingen ble en fryd å lese. På mange måter. Jeg ville vite hva som skulle skje videre og hadde en slags gjettelek med meg selv om jeg fikk rett eller ikke når det angikk slutten.

Yann Martel leker seg med å sprenge grensene med det virkelige og det uvirkelige. Hva er sannsynlig og hva er ikke og setter oss lesere på en slags prøve. Det har jeg virkelig sansen for og på den måten er det for meg vanskeligere å glemme boka. Den henger i meg fremdeles selv om det er en stund siden jeg leste den ut. Den kommer til å hjemsøke meg lenge og jeg sitter fremdeles litt og grubler over den. Det betyr at boka har gitt et stort inntrykk, og det liker jeg! Den får meg til å tenke og undres over så mye. Man blir litt satt ut på en måte. Det er sjelden jeg blir satt ut.

Historien om Pi er både en herlig og grusom bok. Den vil få deg til å tenke, undre og se på en bok på en litt annerledes måte en før, kanskje. Hvor langt er et menneske villig til å leve? Hva er det som driver oss? Er det meste mulig? Hva er det som bor i oss? Hva ville du ha gjort hvis du var Pi? Les boka sier jeg bare! Det går ikke an å sette ord på den før man har lest den selv.

Jeg har meget lyst til å se filmversjonen, men tviler på at det blir en like magisk opplevelse som å lese boka. Vi får se.

Det er sant. Jeg leser både engelsk og norsk, men i de siste årene har jeg lest veldig mye engelsk. Selv om jeg ikke ser mye skrivefeil der så syns jeg at jeg får med meg fortellerstemmen til forfatteren bedre enn bøkene som er oversatt. For mange forfattere, spesielt de jeg leser mye av, mister "stemmen sin" i oversettelsen, hvis du skjønner hva jeg mener?

Takk for tilbakemelding, og ja, jeg må bare bli tålmodigere. Jeg er ikke bygd til å trø hjemme og "vente på å bli bra igjen". Det blir for langdrygt for meg, men har vel ikke noe annet valg. Får vel sparken hvis jeg møter tidligere enn planlagt på jobb så vil ikke risikere det heller:) Men trøster meg med at jeg har fått lest en hel del i alle ukene jeg har trødd hjemme selv om leselysten forsvant i fire dager. Håper det aldri skjer igjen:)

Kos deg med gode bøker i høst:) Det skal jeg gjøre:)