Bokelskere.no

Pssssst: Jeg leste Hunden i fjor og det er en godvond bok. Håper du liker den:)

I går kveld ble jeg ferdig med: Metro 2033 Dmitrij Glukhovskij og begynte etterpå med: Linda - som i Lindadrapet av Leif G.W. Persson. Og jeg skal fortsette å lese: Fordi overlevelse ikke er nok av Emily St. John Mandel. Hvis jeg blir ferdig med en av disse skal jeg begynne på: Familieforbannelsen av Gareth P. Jones, så får vi se hva jeg "rekker".

Ellers blir det en sirupshelg som vanlig:) Ikke mye som skjer med andre ord.

Håper du har kommet godt i gang med flyttestyret, og at du også tar deg tid til lesing innimellom:)

Valgene mellom rett og galt ...

Trøbbel på hjemmebane og på jobb
Fiona Maye er en høyt respektert kvinne som tilhører overklassen i London, men holder fasaden? Ekteskapet er på vei downhill, og på jobb møter hun på en enda større utfordring. Er hun en kvinne som klarer alt, eller er hun bare et menneske hun også? Dette er en bok om folk som ser ut til å ha alt; et godt liv, kjærlighet, rikdom og karriere. Ikke nok med at Fionas ekteskap med Jack (som er universitetsprofessor) går i stampe, men på jobb kommer Fiona over sin vanskeligste sak noen sinne. Hun er høyesterettsdommer og tar for seg familie/ - og barnesaker. Denne gang handler det om en 17 år gammel gutt som har blodkreft. Dilemmaet er at 17 - åringen og foreldrene hans tilhører Jehovas vitner og de er i mot alt som heter blodoverføring og medisinsk behandling. De har ingen tro på slike ting, akkurat som de som er medlemmer av scientologien. De har heller ingen tro på medisiner og annet hjelp for å bli frisk når man er syk, selv om Jehovas vitner og Scientologien er to helt forskjellige ting. Så Fiona står over en vanskelig sak og samtidig må hun prøve å holde på sin mann som er på vei ut av ekteskapet.

Rolig og troverdig fremstilt
Ian McEwan tar for seg alvorlige teamer i en og samme bok på en stillferdig måte. Selv om det er mye drama på en gang, blir det likevel ikke for mye og heller ikke overdramatisk. Problemene er fremstilt på en rolig og troverdig måte. Han tar opp problemet hva som er viktigst av karriere og ekteskap? Eller om det går an å ta vare på begge deler. Det er jo kanskje også uvant for en kvinne som nærmest blir sett på som en "stålkvinne" og har kontroll på alt, men brutalt havner i situasjoner som er nærmest håpløse. Hvor uvant må det ikke være for henne? Man føler på nesten den samme håpløsheten som henne mens man leser. Det er som om man selv blir involvert i det hele. Så troverdig skriver Ian McEwan. Det som skuffer litt med det hele er slutten. Den er noe famlende og ikke så sterkt oppbygd som resten av innholdet.

Selv om dette ikke er en stor bok, har den mye innhold, og viktige emner. Denne boka er et bevis på at alle møter motgang her i livet, også dyktige og suksessrike folk; dette er også et eksempel på at noen møter mer motstand enn andre. Ingens liv går på skinner. Samme hva man har og ikke har i livet. Det spiller ingen rolle. Motgang rammer alle på et eller annet tidspunkt.

Barneloven er som sagt en kort bok og dermed blir det en kort anmeldelse av den grunn. Det er mye som skjer og man vil ikke røpe noe for noen, men denne er en viktig og god bok å få med seg. Den nøkterne fortellermåten alene er en god grunn i seg selv.

Veldig underholdende og lettlest. Her skjer det utrolig mye! Ikke et kjedelig sekund. Boken veksler mellom Isabella (fraskilt, rik, tidligere skuespiller), Camilla (isabellas rike og dramatiske venninne. Nylig forlatt av sin mann som fant en yngre kvinne), Sam (Amerikansk (halvt svensk) rik kjekkas med død kone og 18år gammel sønn) og Elsa (eldre enke som har levd et stille liv, men nå vil utvide horisonten). Et par andre personer er involvert. Og på grunn av mange tilfeldigheter vikles de forskjellige historiene sammen. Her er det rikelig med romantikk og drama. Alt sammen er herlig usannsynlig

Ett skritt av gangen. Slik er det her også:) Man må ta ting i eget tempo.

Når de døde prøver å bestemme over ditt liv ...

Ikke alltid lett å ta egne valg.

Bretts liv blir satt på prøve da moren hennes dør. Brett jobber i familiefirmaet og får ikke den jobbstillingen hun hadde sett for seg. I stedet får hun vite gjennom morens testamentsfullbyrder at moren hennes hadde funnet en liste som Brett skrev som tenåring. Hun hadde funnet det og tatt vare på det. Hennes avdøde mor vil at Brett skal gjennomføre listen over ønsker i livet Brett skrev for flere år siden. Men hvordan skal Brett klare å gjennomføre det siden noen av punktene er håpløse, og ønskene har vel forandret seg med årene? Vil hun følge trofast denne listen?

Man vet hva man får av chick - lit
Når man leser en slik bok, er det lite som overrasker. Chick - lit er vel sjangeren jeg leser minst av. Grunnen til det er enkel: opplagt, mye overdrivelse og mye av det samme skjer. Dette er egentlig mer roman enn chick - lit, men skrivemåten har så mye chick - lit over seg. Tonen har mye overdrivelse og dramatiserer ofte av noe lite. Et lite problem blir gjerne til noe større. Det er slik jeg ser på chick-lit sjangeren, men jeg sier ikke nei til variasjon og ta en utfordring.

Dette er langt fra min mørke komfortsone. Som kjent er jeg ikke spesielt glad i lystige, men også sårbare "finn deg selv" romaner. De blir ofte klisjefylte og det vanlige man får. Det gjelder også denne. Her får vi en romanfigur som håper på å bli verdsatt, men istedet må hun gjennom noe hun egentlig ikke vil, og spørsmålene er: Kommer hun til å fullføre morens ønske? I så fall, kommer hun til å gjøre det fordi moren ønsker det, eller er det for Bretts egen del? Mye skjer underveis, og man klarer ikke å la være å undre hva man selv ville ha gjort og reagert i samme situasjon.

Det betyr ikke at det er nok i en slik roman. Denne type roman er ikke dype eller særlig filosofiske. Heller lettlest og stort sett vektløs. I slike romaner er det veldig opplagt hva som skjer videre. Vi finner det ut lenge før hovedpersonen selv vet hva som foregår og hvordan dette vil slutte. Det som prøver å overraske, blir avslørt for tidlig. Det byr på lite utfordringer for lesere.

Sorg og tap
Det boka skal ha ørlite ros for er sorgen hovedpersonen Brett føler for morens bortgang. Hvordan takler man sorg og bortgang? Det er jo en kjent sak at man takler og håndterer sorg og tap på forskjellige måter. Det varierer veldig fra person til person. Hvordan går man videre i livet etter å ha mistet noen i livet sitt som har betydd så mye? Og mye av vendingen livet har tatt får Brett til å spørre seg om hun har tatt riktige valg i livet.

Ellers er det ikke så mye mer å nevne om En liste for livet, for som nevnt er dette ikke en dyp roman og ikke særlig tankevekkende, men heller en "man vet hva man får" bok. En perfekt bok hvis du vil finne noe å lese til våren/sommeren, eller bare vil ha noe å flykte fra hverdagen med.

Lesingen har gått litt trått denne uka. Det har ikke noe med bøkene å gjøre, men av og til er det perioder da lesingen går tregere enn andre ganger, men likevel leser jeg hver dag selv om det ikke har blitt mange sidene denne uka.

Jeg leser: Metro 2033 av Dmitrij Glukhovskij og Den syvende demonen av Øistein Borge. Jeg tror jeg blir ferdig med Den syvende demonen først og da skal jeg begynne på Fordi overlevelse ikke er nok av Emily St. John Mandel. Flere bøker i helga blir det vel ikke fordi jeg må jo lese ferdig bøkene også;)

Håper det vil gå lettere med å komme deg på plass i flyttingen snart og få orden i kaoset;)

En uvanlig roman som minner om et leksikon bestående av essays.

Gledelig "gjensyn"
Knausgård har jeg lenge vært fan av (selv om jeg er større fan av Stephen King). Jeg utsatte å lese Min kamp bøkene hans lenge for jeg var lei av å høre om dem hele tiden og bestemte meg til slutt å lese dem etter at stormen hadde lagt seg, og jeg angrer ikke et sekund. Jeg likte Min kamp bøkene hans mye bedre enn forventet, og jeg har stor sans for hans brutale ærlighet. Skuffelsen var stor da han etter Min kamp bøkene var utgitt påsto at han ikke skulle skrive mer, men heldigvis ombestemte han seg.

Dette er helt annerledes enn Min kamp bøkene. Om høsten er et slags leksikon da han ventet på at et av barna hans skulle komme til verden, og forberedte barnet verden ved å forklare hva diverse ting er i enkle kapitler. Han beskriver blant annet solen, skumring, tenner, frosker, piss, blod, lyn, senger, løv og mye annet. I hvert kapittel beskriver han noe nytt alt fra kroppsdeler, til dyr og været og skriver det på essayaktig vis, og hvert kapittel er på bare to-tre sider. Så han forklarer ting presist og effektivt. Dette er altså en lett bok å komme seg gjennom.

Like personlig, men viser mer sentimentalitet
Knausgård skriver igjen personlig innhold og gir perspektiv på ting. Min kamp og Om høsten er to helt forskjellige sjangre. Virkelighet bærer preg på begge, men på forskjellig måte. Om høsten er som en blanding av personlig brev og leksikon hvor han forklarer sin ufødte datter hva som venter henne når hun kommer til verden. En fin tanke i grunn, men er det noe jeg misliker å lese om så er det graviditet. Sentimentale bøker og filmer inneholder gjerne graviditet og det er så klisjeaktig som det går an å bli, og å lese om graviditet er et tema ikke alle er interessert i å lese om, i hvert fall ikke jeg. Bøker og filmer der graviditet er i fokus er ofte ubehagelig fordi bøker og filmer der graviditet er i fokus ofte fisker etter sympati. Det er ikke alle som er interessert i graviditet eller er glade i barn, og kan da oppleve dette som "masete" eller typisk.

Så dette er en helt annerledes bok enn det Knausgård har skrevet tidligere. Her skriver han med mer sympati, og er heller ikke ute etter å sjokkere på noen måte. Noe som er litt uvant fra hans side. Forfattere har jo selvfølgelig flere sider av seg selv de også som alle andre.

Om høsten er den første boka i en serie på fire der alle titlene refererer til de fire årstidene. Om høsten er lettlest, gir litt perspektiv på det hverdagslige man vanligvis ikke tenker over og innholdet har noe poetisk over seg. Selv om denne første boka i en ny serie er temmelig ulik enn Min kamp serien, så kommer jeg selvfølgelig til å få med meg de andre bøkene i denne serien også, for de er jo tross alt skrevet av Knausgård. Det er en god grunn nok i seg selv.

Stephen King er og blir min favorittforfatter. Men jeg har ikke lest noen bøker under hans andre navn; Bachman. Så denne skal jeg prøve å få tak i og få med meg. Takk for tips:) Min favorittbok av ham er Pet Sematary:)

Det er jeg jammen meg enig i:) Ja takk til å bo i en hytte langt til skogs med naboer ca en mil unna. Hadde ikke sagt nei til det. Du ville nok ikke likt å ha meg som nabo for jeg hører ofte på metal og heavy rock på høyt volum, men jeg bruker headphones da;) Selv om jeg bor alene;) Godt at det ordner seg slik at dere fikk lov til å flytte i andre etasje:)

Den vesle vampyren bøkene og Grøsserne var nok også mine første kjærlighet og som virkelig økte leselysten min. Så der har vi nok til felles:) De bøkene har jeg i hylla mi. Jeg har mange andre bøker i esker hos mine foreldre som jeg har sagt at de kan kaste alt etter meg bortsett fra bøkene, hehe:)

Fascinerende fotografier, men slapp historie ...

Under hele oppveksten har Jacob hørt på bestefarens fantastiske og veldig utrolige historier. Han fortalte ofte historier fra et barnehjem han bodde i, og der som barn selv bodde han sammen med andre barn som hadde rare og underlige evner. Jacobs bestefar har gamle fotografier av disse barna og Jacob tror på det bestefaren forteller. Men jo eldre Jacob blir, jo mindre tror han mindre på bestefarens rare historier. Etter en tragisk familiehendelse får tenåringen Jacob større forståelse for bestefaren. Jacob og faren hans drar til en øy utenfor Wales. Øya er isolert og har en mystisk atmosfære og det er også øya hvor barnehjemmet hvor bestefaren hans var før i tiden skal ha funnet sted. På denne øya føles det for Jacob å være på et eventyr der han vil vil få mulighet til å jobbe med tapet over bestefaren, og muligens finne ut hva øya skjuler. For han er sikker på at dette er ingen vanlig øy ...

Mye omtalt
Miss Peregrine og øyas hemmelighet er en mye omtalt bok. Den har fått mange blandete tilbakemeldinger, men har stort sett fått skryt. Miss Peregrine og øyas hemmelighet er første bok i en serie. Det har kommet ut to andre bøker allerede og tror også at fjerde bok er planlagt. Uansett, jeg har bare lest den første og det blir for meg den siste. Så jeg har ikke tenkt å lese resten av serien.

Grunnene til det er mange. Dette er en bok jeg så gjerne ville like for det virket som min sjanger. Omslaget og baksiden viser "småskumle" bilder, og boka virker som å passe horrorsjangeren, men det gjør den ikke. Innholdet viser tydeligere mysteri og fantasy fremfor horror. Det er ikke hovedgrunnen til at denne skuffer meg, men hverken bildene eller innholdet veier opp for hverandre. Bildene i seg selv er forunderlige og fascinerende, men i sammenheng med innholdet blir de bare bleike.

Noen gode utgangspunkt
Det som er styrken i boka er forholdet til Jacob og bestefaren som har et nært forhold. De har disse historiene til bestefaren hans til felles. Man blir også vitne til Jacobs forandring både som tenåring og hvordan han reagerer etter bestefarens død. For hvordan kommer man over en person som har betydd så mye? Og hvor mye vet man egentlig om sine nærmeste? Boka handler nettopp om å gå sine egne veier og stå for det man tror på, rett og slett.

Ransom Riggs har levert et spennende og annerledes konsept, men dessverre klarer han ikke å gjennomføre det hele veien. Jeg syntes det var mer spennende å se på fotografiene fremfor å lese historien, og jeg syntes ikke at evnene som barna visstnok hadde hverken var imponerende eller spesielt urovekkende. Hele historien var ikke så spennende og unik som jeg så for meg at den skulle være og det ble en nedtur. Jeg vet man ikke skal ha høye forventninger og det har jeg sluttet med for lenge siden for da blir man ikke så lett og fort skuffet.

Miss Peregrine og øyas hemmelighet hadde et uvanlig konsept som kunne ha blitt til noe større. Jeg kan godt forstå hvorfor så mange liker denne boka, men for meg ble den dessverre noe barnslig og lite engasjerende. Jeg forventet meg et fyrverkeri av spenning og en uforglemmelig bok. For min del ble det bare grei lesing og jeg likte å de gamle fotografiene bedre enn selve historien. Det ble bare ikke den spesielle leseopplevelsen man tror man vil få fra en slik bok.

Skjønner problemet så da er det vel godt å komme seg til etasjen over. Jeg bor heldigvis i en en etasjesbygg og har heldigvis ingen boende over meg, og slipper tramping og annet bråk. Og jeg bor heldigvis i et veldig rolig strøk på bygda. Det er nesten ikke en gang en bil å se en gang, kanskje fem-seks biler å se i løpet av en dag og bussene som går hver time. Så man blir ikke forstyrret av trafikk heller:)

Jeg også var stor fan av R.L. Stine. Han leste jeg mye av både Grøsserne og Fear Street bøkene, og så hver eneste epiosde av Grøsserne:) Har ikke sett filmen ennå, men det skal jeg:) Jeg leste mye R.L. Stine før jeg gikk over til noe mørkere som Stephen King:)

Jeg også var med i Grøsserklubben og det var høydepunktet i måneden:) Bøker og kule stæsj i samme pakke. Det var stas. Jeg har alle grøsserne bøkene i hylla og jeg har noe av stæsjet jeg fikk av grøsserklubben fremdeles:) Har hele tiden vært en leser fra jeg var liten, men tror det var Grøsserne og Den vesle vampyren bøkene som økte leselysten:)

Er spent på Metro 2033 jeg også. Har lest en del dystopiske thrillere som har skuffet, men håper ikke denne gjør det:) Lykke til med flyttingen og husk å ta det med ro underveis:)

Jeg flyttet i 2012 og aldri mer skal jeg flytte, i hvert fall ikke tanke med alle bøkene jeg er nødt til å drasse på. Så her har jeg tenkt å bli boende lenge. Så det er bra jeg er en bygdeperson og ikke et bymenneske. Tror ikke jeg ville ha trivdes i en by.

Jeg leser for tiden Red Rain av R.L. Stine (R.L. Stine er mest kjent for å ha skrevet Grøsserne/Goosebumps) bokserien som det har vært både tv serie og film av. Red Rain er denne gang en bok for voksne selv om R.L. Stine oftest skriver for ungdom. Og jeg leser In the dark av Richard Laymon. Tror jeg blir ferdig med begge i helga og da skal jeg begynne på Metro 2033 av Dmitri Glukhovsky. Flere bøker rekker jeg vel ikke å begynne på i helga selv om jeg har all verdens tid. Men det er jo monotont å lese absolutt hele tiden så jeg spiller litt dataspill og fargerlegger litt ved siden av.

Lykke til med flyttingen og håper du også får tid til litt lesing:)

Leste Kims lek i fjor og det er en god bok. Og gratulerer med dagen.

Etter en grufull opplevelse overlever Lily Blake, men til sin store forskrekkelse oppdager hun at barna hennes er kidnappet, og hun får en stygg følelse av hvem som kan ha kidnappet dem ...

Etter en brutal kidnappingssak blir Lily satt på umenneskelig prøve. Selv om hun har sin mistanke over hvem som kan ha kidnappet barna, så er det en gåte å finne ut hvor de befinner seg og vite om de er i det hele tatt i live eller ikke. Som mor føler hun seg maktesløs og hun gjør hva hun kan i sin makt å finne dem igjen. Da det tar noe lenger tid enn antatt å finne hint eller spor hvor de kan være, synes Lily at hun ikke får god nok hjelp av politiet og tyr til andre midler. Er man desperat nok, gjør man alt man kan for å finne sine nærmeste om det har skjedd dem noe. Det er i menneskets natur.

Av og til må man ta saken i "egne" hender
Lily går så langt som å kontakte George Iron Walker som bor ganske øde og han har indiansk bakgrunn. Med hans røtter tror han at det finnes mer mellom himmel og jord. Til tross for at hun selv er en skeptisk person er hun villig til å gjøre hva som helst for å finne barna uansett hvor de er. Akkurat nå befinner hun seg i en såpass håpløs situasjon at hun må sette sin tvilende tro til side. Selv om hun ikke tror på det samme som George Iron Walker, så er hun villig til å gjøre hva som helst for å barna hennes tilbake. Hun får vite at George Iron Walker ve hvordant å påkalle Wendigo. Wendigo er en kjent amerikansk vandrehistorie; Wendigo er et halvt monster med menneskelige egenskaper. Wendigo er også kannibalsk. George Iron Walker påkaller dette vesenet, Wendigo, i håp om at det skal hjelpe dem å finne Lilys barn, men det har sin pris og det er en høyere pris Lily har forestilt seg ...

Dette er en meget spesiell horrorbok og den kan høres noe voldelig ut, men den er ikke så voldelig til tross for at den også har sine scener. Det er ikke det voldelige som overdøver og dominerer boka, bare for å understreke det, men det er atmosfæren og mystikken som innholdet virkelig skal ha æren for. Dette er en original bok som blander både horror og en kjent vandrehistorie sammen. Denne leseren er interessert i både horror og vandrehistorier, men man trenger ikke å være det i utgangspunktet for å sette pris på spenningen i Edgewise.

Fascinerende personligheter
Til tross for at vi ikke får vite så mye bakgrunn av karakterene så gjør det ikke noe, fordi det er mer enn nok til å lage et inntrykk av dem likevel og man rekker å bli kjent med dem i denne korte boka. Av og til er lite akkurat nok. Karakterene i Edgwise består av nokså svært forskjellige personligheter som gjør det hele fargerikt. Karakterene er like spennende som mystikken i handlingen.

Edgewise kan virke som en grotesk og voldelig bok, men den legger mer vekt på mystikk, overtro, og frykt. Frykten for det ukjente og hvor langt et menneske er villig til å beskytte sine nærmeste. Uansett hvor mørkt ting kan se ut, gjør man hva man kan for å overleve situasjonen. Edgewise er en bok som er full av spenning og den har en fin blanding av horror med mystikk. Edgewise fortjener mer berømmelse og jeg kommer definitivt til å lese flere bøker av Graham Masterton, og jeg har ikke lest noe av ham tidligere. Noe som er rart siden horror og psykologiske thrillere er sjangre jeg leser mest av.

Veldig underholdene "dameroman" om fire kvinner som ferierer sammen i et hus ved kysten. Tre av dem er barndomsvenner som sjelden treffes, men som har det like gøy sammen når de har tid til å treffes. Den fjerde kvinnen kjenner de ikke, men da hun fortalte at hun så etter et sted å bo for en måned leier jentene ut et av rommene til henne. Alle fire bærer på en hemmelighet, og snart får vi ta del i problemene og gledene deres. Boka gav meg skikkelig sommerstemning! Det er masse humor og varme, en god porsjon kjærlighet, og litt spenning med den mystiske ukjente damen.

Kjempefin bok om å stå ved et veiskille. Vi blir kjent med tre kvinner. En har akkurat dumpet sin hemmelige kjæreste og sagt opp jobben i byen, samtidig som hun arver et omplasseringshjem for hunder på landet. En ønsker seg barn, men det er vanskeligere enn de hadde regnet med. Og en fraskilt tobarnsmor må plutselig oppdra en valp fordi eksmannen på impuls kjøpte en til ungene! Her får vi en rikelig porsjon kjærlighet, drama og hjertevarme. Anbefales til de som for eksempel liker Jojo Moyes sine bøker.

Jeg vet at det ikke er meg du spurte, men jeg avbryter aldri en bok samme hvor mye jeg misliker den. Jeg har lest bøker på 600 sider og over 800 sider som jeg ikke har likt, men likevel fullført. Jeg har ikke samvittighet til å avbryte en bok og dessuten driver jeg en bokblogg og det gir meg mer driv til å fullføre bøkene. Jeg har bare ikke samvittighet til å avbryte en bok samme hvor mye jeg misliker den:) Jeg starter å lese en bok og fullfører den:)

Den er også veldig opplagt og masete;)

Der er vi ikke helt enig. Savner deg synes jeg er en av hans svakeste til tross for at Coben er en sterk psykologisk thriller forfatter. The woods (I den skogen), og Hold tight (Hold tett), er hans sterkeste bøker. Meget spennende:)