Bokelskere.no

Hehe, skjønner hva du mener. Jeg var litt eldre da jeg først leste den, men den hadde samme effekten på meg. Sov sikkert nok med ett øye åpen hele natta for å være sikker på at ingen holdt øye med meg:) Guffen følelse i grunn:)

Håper å få lest flere Peter James bøker jeg også. Leste "Levende begravet" for noen år siden og husker hvor oppslukt jeg var.

En hyttetur kan være litt vel spennende!

En ung mann er forsvunnet. Søsteren hans tar med seg vennegjengen og drar til Daumannshytta som broren hennes har pusset opp og holdt til i de siste dagene før han forsvant. Spor leder til tjernet. Tok han selvmord eller ligger det mer bak? Daumannshytta og tjernet deler en forferdelig vandrehistorie. Et gjenferd har visstnok tatt bolig i hytta (som også var tidligere eier av den for 100 år siden) og oppfordrer besøkende til å drukne seg i tjernet. Vennegjengen får en uhyggelig sak å løse.

Hvorfor jeg kaller De dødes tjern for min ultimate påskegrøss? Fordi boka har alt en påskegrøss må ha, i hvert fall for min del. En god mordmysterie, herlig persongalleri, uhygge, ekkel atmosfære, litt humor og ikke minst, spenning! Og De dødes tjern har faktisk alle disse ingrediensene og ikke en eneste side er kjedelig! Og jeg kan lese denne boka mange ganger og storkose meg like mye hver gang fordi boka har undertoner og småting som jeg legger merke til på ny hver gang jeg leser den. Det er herlig!

Konseptet går heller aldri ut av mote. Det er uhyggelig og ekkelt, men samtidig frydefullt på samme tid. Har alltid drømt om en gammeldags hytte langt ute i skogen som jeg kan være i for å være litt alene. Rømme fra sivilasjonen, men kjenner jeg meg selv rett så ville jeg ha skremt meg selv i hjel. Er ikke mørkredd, husredd, men langt inne i skogen etter mørkets frembrudd hadde jeg nok skremt meg selv for den minste ting...Men morsomt å bli litt skremt nå og da også. Le litt av sin egen dumhet. Det er vel derfor jeg liker grøss, skrekk og krim så godt. Det er sunt å le litt av sin egen nervøsitet.

Har også lest andre verk av André Bjerke som; Døde menn går i land og Skjult Mønster. Likte begge to veldig godt, spesielt Døde menn går i land, men det er noe ekstra spesielt med De dødes tjern som er og blir mesterverket til Bjerke for min del. Det har det lille ekstra.

De dødes tjern er en uhyggelig kriminalroman som får deg til å grøsse. Til tross for sin mesterlige uhygge, byr den også på en god del humor og hverdagsintriger. Ingen moderne kriminalroman kan måle seg med De dødes tjern.

31(!) bøker?! Jeg er glad jeg ikke er lommeboka di;)

På et vis henger det sammen og på den andre side ikke. Det er jo mennesker som møtes og deler sine skjebner. Men er enig med deg i at boka ikke holdt helt mål. I hvert fall ikke for min del. Likte Skumringstimen og Nattefokk bedre. Grunnen er at de hadde sterkere historier som fenget meg mer. Håper at den fjerde og siste boka fra Öland er bedre. Theroin kan å skrive, men det var konseptet som skuffet meg litt denne gang, dessverre.

Har den i hylla, men drøyer den litt til filmatiseringsoppstyret har roet seg:)

En krimbok om tusser, troll og alver. Krim kan være å mangt...

Alver, folketro, tidligere pornostjerner, sjalusi og mistenksomhet. Hvordan henger alt dette sammen? Bare Theorin kan skrive en krimbok med disse ingrediensene eller?

Nok en Theorin bok, og gjett om jeg gledet meg til den! Hans to tidligere bøker Skumbringstimen og Nattefokk likte jeg veldig godt. Det var bøker som virkelig økte lesetempoet og jeg bare måtte finne ut hva som ville skje videre. Derfor var forventningene skyhøye til Blodleie. Theorin er en mester til å skrive spenning og jeg håpte at denne var ville være like god som de andre bøkene hans, om ikke bedre.

Men skyhøye forventninger kan ødelegge så mye for en leser. Jeg tror mine forventninger var en smule litt for store. Dermed innfridde ikke boka helt for min del. Den er spennende. Det er ikke det. Og Theorin er nesten like flink til å beskrive mennesker som Karin Fossum, men må si at selve konseptet ikke var fullt så fengende som Skumringstimen og Nattefokk. Jeg satt ikke på limpinnen og holdt på å dø av spenning, dessverre, selv om jeg skulle ønske jeg gjorde det siden det var en Theorin bok jeg leste.

En av grunnene var nok at persongalleriet ikke gjorde meg nysgjerrig og oppslukt nok til å vite mer om dem. En av hovedpersonene, Vendela, var nok den jeg likte minst. Jeg likte det vennlige forholdet til hunden hennes, men bortsett fra det opplevde jeg henne som bare masete og svært irriterende. Jeg brydde meg ikke noe særlig om henne for å være helt ærlig.

Ellers var Blodleie en grei nok thriller. Ikke helt det store, men hadde nok forventet mer av Theorin. Selv om denne ikke falt helt i smak skal jeg definitivt få med meg fjerde og siste bok fra Öland. Likte jo tross alt de andre bøkene hans veldig godt.

Akkurat nå leser jeg Blodleie avJohan Theorin. Har også flere bøker liggende som jeg håper jeg klarer å pløye meg gjennom før påsken er over;)

Les originalen. Det gjorde jeg i påska i fjor. Helt fabelaktig og oppslukende. Kanskje du får bedre inntrykk av den da. Ikke alle oversettelser er like gode, dessverre... Les den på engelsk. Anbefaler det på det varmeste!

Det er verdt det. Tro meg. Det var i alle fall fengslende lesing:)

Den er det bare å glede seg til. Leste den for noen år siden og var helt oppslukt:)

Ja takk til seriøs litteratur og underhokdningslitteratur. Forandring og variasjon fryder og jeg leser det jeg vil så lenge jeg koser meg med lesestoffet:)

Enig så enig. Kjempebra krimbok som holdt nysgjerrigheten og spenningen oppe bare så synd at slutten var så overdrevent og vilt. Det ødela litt av den realistiske spenningen i boka.

Hva galt kan skje på en hemmelig ungdomsfest?

En gjeng ungdommer bryter seg inn i et nedlagt skolebygg for å ha et raveparty. Ting går fryktelig galt etter at de leker seg med spiritisme. Skyggeaktige vesener dukker opp og lager et helvete for festdeltagerne som nå befinner seg i sitt livs største mareritt. En etter en blir offer for disse vesenene mens hovedpersonen i boka skriver dagbort så fort han kan for å la de andre få vite hva som skjedde om noen finner dagboka. For han selv vet ikke om han kommer til å overleve helvetet eller om han blir en av de mange ofrene.

Av og til er det godt å lese bøker for ren underholdning og The Diary er et typisk eksemplar for nettopp det. Er det en dag man ikke vil lese noe avansert, men kose seg med litt "laidback" lesestoff så er The Diary et ypperlig valg til den type setting. For her får man lettbeint spenning som man kan bare "slappe av" med.

Selv hadde jeg aldri hørt om forfatteren eller boka. Derfor er det spennende å utvide horisonten. Hadde heller ikke store forventningene til The Diary. Selv om dette er en typisk horrorbok for tenåringer som ikke skiller seg ut på noen måter så hadde den sine små høydepunkt. Dagbokskriving-konseptet er ikke særlig originalt, men likevel syntes jeg det passet utmerket til settingen. Det eneste jeg savnet litt mer av var bedre personskildring angående hovedpersonen og festdeltagerne. Følte ikke jeg ble godt nok kjent med noen selv om jeg vet at hovedpersonen skrev dagbok i all hast. Da er det jo selvfølgelig vanskelig å skrive en detaljrik sammendrag om alt og alle. Likevel var det et lite savn.

Selv om The Diary hadde sine mangler og ikke levde opp helt til forventningene mine, var det likevel en bok jeg slappet av, og koste meg med. Av og til er det godt å lese lettbeint underholdning uten helt det store. Real underholdning med andre ord.

Alt jeg trenger er musikk i øret (helst black metal og Dimmu Borgir er favoritten). Og når jeg er hjemme tar jeg den beste sitteplassen og gjerne litt kaffe. Også da med musikk i ørene. Er avhengig av proppene mine for da stenger jeg verden ute med musikk og en verden jeg besøker gjennom bøkene jeg leser. Da har jeg det på G:)

En mors verste mareritt blir til virkelighet...

En kvinne forlater barnet sitt i bilen i noen få minutter mens hun stikker en snartur innom butikken. Når hun er tilbake er datteren forsvunnet. En desperat jakt starter og vi leserne blir med på en uforglemmelig berg og dalbane.

Flere år senere blir Robert sammen med en kvinne. Han er veldig glad i henne og har også et godt forhold til datteren hennes. Sammmen er de en liten familie på tre som går godt overens med hverandre. Alt går helt fint til tenåringen har kommet inn på en godt beryktet college for studenter med musikalske evner. Det viser seg at Roberts stedatter, Ruby har det lille ekstra når det gjelder piano. Hun skriver til og med sine egne stykker! Og han blir overlykkelig når det viser seg at hun er god nok til å komme inn på colleget for studenter som har et talent når det gjelder musikk. Men han syns det er rart at partneren hans, Erin ikke blir like lykkelig. Spesielt ikke når fødselsattest og pass er et krav for å få plass for å bli student. Robert blir mistenksom og lurer på hva hans kjære skjuler for ham. Er det noe han burde vite som hun ikke har fortalt ham? Kjenner han sine nye familiemedlemmer godt nok?

Å nei, ikke en chick-lit greie var min første tanke da jeg begynte å lese fordi skrivemåten og tankene minnet meg virkelig på en veldig chick - lit aktig tone (veldig bra forklart, ikke sant?). Men heldigvis ga jeg boka en sjanse og fikk for meg at det var mer enn det. Og nei, jeg er ikke helt allergisk mot chick-lit. Det er ikke det. Men av og til så er det ikke alle bøker som passer med den tonen (om dere skjønner hva jeg mener?).

Robert er hovedrollen selv om det skiftes litt perspektiv ny og ne. Og tiden hopper litt frem og tilbake uten at det blir rotete. Innholdet var ikke særlig sjokkerende, men det var mange ganger jeg slet med å legge fra meg boka. Det er korte kapitler og fengende skrevet. Ofte måtte jeg bare lese litt videre før jeg la den i fra meg. Blir jo så nysgjerrig og det er spennende å se om man har rett eller ikke. Derfor har jeg sansen for thrillere!

Uansett er Blodsbånd en bok som jeg ble veldig positivt overrasket over! Selv om den ikke var så sjokkerende som jeg hadde håpet den ville være. Jeg hadde ikke større forventningene enn at jeg håpet den ville gi meg litt hverdagsspenning og det ga den meg. En spennende thriller om vanskelig tema.

Cerub serien til Robert Muchamore er kjekk til gutter på den alderen. Vet de kan se "Tykke" ut, men de fenger og er spennede. Har lånere på biblioteket hos meg som er stadig innom for å høre om neste bok er kommet. Fin nynorsk er det og :-)

Mine forslag er som følger: "Salamandergåten" av Jørn Lier Horst, Serien "Hotell den gylne kløne" av Garhrton, Serien til Laura Trenton med bl.a. "Hjelp!Ranere", Bjørns Sortland sine serie om Kunstdetektivene og for å få inn litt humor og latter Timo Parvela sin serie om Ella. Håper dere ikke har lest alle disse enda. Sender med god bedrings ønsker.

Vet ikke hva som er normalt, men selv leser jeg mellom 1-2 timer på dagen og rundt halve natten selv om jeg står opp kvart over fem tidlig neste morgen.