Bokelskere.no

Der er jeg helt omvendt. De kan heie så mye de vil på tv-skjermen på nordmennene som kjemper om gullmedalje. Jeg blir aldri revet med likevel og får fint til å lese uten å bli forstyrret. Jeg er allergisk mot sport, men når jeg er hjemme hos foreldrene mine, skjer dette ofte. De sitter som klistret til skjermen, mens jeg bare trekker på skuldrene og leser og leser. Helt uavhengig hva som skjer på tv'n:)

Du er en av de første jeg har møtt her som leser Fossefall. Jeg har lest ut bok 50 og må innrømme at serien var mye bedre før, men så må jeg bare lese resten for å vite hvordan alt dette ender. Serien skal visst bestå av 55 bøker.

Jeg liker Stephen King noen hakk bedre:) Men Koontz er ikke så verst han heller. Leser for tiden What the night knows av ham. En av hans nyere utgivelser.

Gled deg til Life Expectancy. En rar, men også spennende thriller:)

Hva ville du ha gjort for å overleve en drastisk situasjon?

Aron Ralston er et helt vanlig menneske, som deg og meg. Helt siden som liten gutt har han vært en ivrig eventyrer. En gutt som elsket sykling og ikke minst, klatring. Klatring ble dyrket bare mer og mer etter hvert som årene gikk og han er en fyr som elsker å utfordre seg selv.

En dag i 2003 velger han å dra på en oppdagelsesreise helt for seg selv uten å fortelle venner eller familie. Han drar til Gran Canyon hvor han skal boltre seg med fin utsikt og spennende ekspedisjoner. Han møter på to jenter under reisen og etter hvert blir han overlatt til seg selv igjen. Det er da den tragiske ulykken skjer. Idet han velger å undersøke en dyp sprekk som han klatrer ned i, tar han med seg en svær stein på flere tonn, som setter den høyre armen hans i klem mot veggen. Der blir han værende i flere dager, og han er nødt til å ta et valg som få av oss ville ha gjennomført i virkeligheten.

Jeg oppdaget først denne personen på Oprah show. Ja, det hendte seg at jeg så det programmet da jeg hadde sommerferie. Og jeg er svak for overlevelseshistorier. Uansett hvor tragisk det er så er det fascinerende å se og lese om mennesker som gjennomgår en dramtatisk situasjon og på et eller annet vis kommer seg gjennom det. Det er noe fascinerende med det for man har lett for å tenke: Hva ville jeg selv ha gjort?

Boka ble først utgitt under titellen Between a rock and a hard place, men tittelen ble skiftet da boka ble til film. Tittelen ble da endret til 127 hours. I boka skriver Ralston ikke bare om denne tragiske hendelsen og hvordan han overlevde, men også litt om barndommen, andre ekspedisjoner oppgjennom årene og hvordan venner, familier og kollegaer prøvde så godt de kunne å finne ham da det gikk to dager uten at han dukket opp på jobb.

Selv vet jeg at jeg ikke ville ha overlevd en slik situasjon - i hvert fall ikke på hans måte. Etter å ha vært fastklemt i flere dager mellom steinen og veggen med høyrearmen tar han en drastisk avslutning som jeg vet selv aldri ville ha gjort. Jeg ville ikke ha hatt sterk nok psyke til det. Men denne boka er et levende bevis hva som bor i enkelte mennesker. Hva noen av oss er villige til å gjøre for å overleve - uansett hva som skjer. Det er både beundringsverdig og sterkt. Boka er et bevis når det gjelder dette sitatet: What doesn't kill you only makes you stronger.

127 hours er ikke lesing for pyser. Det er en del grafiske beskrivelser som kan være litt kvalmende for enkelte, men det er også veldig spennende lesing. En bok som er vanskelig å legge i fra seg, og inneholder en historie som er umulig å glemme. Den beste boka jeg har lest hittil i år. Og etter å ha lest boka, og sett en dokumentar om Ralston, har jeg veldig lyst til å få med meg filmatiseringen også!

Enn om jeg hadde hytte uten tv og pc. Da hadde jeg lest enda flere bøker enn vanlig.

Det var bare jeg som prøvde meg litt i det humoristiske hjørne og det gikk tydeligvis ikke bra:) Og sånn går det når man leser kommentarer litt for fort:)

Ja, det er helg stort sett hele tiden, og godt er det!
Jeg skal styre unna alt som har med sport å gjøre (allergisk), og dette blir min siste helg før jobbstart. Det er heldgivis min siste sykmeldingsdag og skal begynne å jobbe igjen på mandag. Jeg har ikke lov til å jobbe fulle dager som før, men starte rolig noen uker å se hvordan det går. Det er tross alt bedre det enn ingenting. Jeg tar det jeg får. Jeg gidder ikke å være hjemme lenger selv om formen ikke er helt optimal, men jeg funker da:) Så i helgen skal jeg fortsette i lese i disse horrorbøkene: Spiral av Koji Suzuki (oppfølgeren av Ring) og What the night knows av Dean Koontz.
God helg!:)

Hvorfor kjøpe den som e bok når jeg allerede har paperbackutgaven?:)

Takk for opplysningen:)

Jeg har lenge vurdert å bestille bøker på thebookdepository.com for det er ikke alle norske boknettstedene som har de bøkene jeg vil ha eller bøkene med "rett cover". Men finner de som regel på thebookdepository.com En netthandel som jeg bare har hørt skryt om. Har vurdert lenge å bruke det, men er usikker på bestillingsmetoden. Ja, jeg vet hvordan man bestiller bøker på nettet, men det er vel betalingsformen jeg lurer på. Sender de faktura som jeg lett kan betale med gjennom nettbank eller er det bare kort som gjelder? Er det noen som vet? Takker på forhånd for svar:)

Jeg stoler aldri på slike funksjoner.

Takk:) den er vel verdt å lese og gir et dypt inntrykk på hvordan det er mulig å leve uten å røpe hvem man egentlig er. Det er godt gjort.

Er det mulig å leve uten å vise sin opprinnelige identitet?

"Maria Amelie" ble kjent gjennom tv-skjermen for noen år siden da hun ga ut denne boka: Ulovlig norsk. Ikke lenge etterpå ble hun arrestert etter å ha holdt et foredrag ved Nansensskolen.

Hun og familien flyktet fra Russland til Finland og deretter til Norge. I 2003 fikk de avslag om oppholdstillatelse, men likevel valgte de å bli ved å søke dekning. De fikk hjelp takket være noen få gode venner. Hun skulle aldri trives i Norge eller få et forhold til et land mer, men så feil kunne hun ta. Hun endte opp med å få mange venner, ble engasjert i mange ting, og jammen klarte hun ikke å skaffe seg en utdannelse også. Denne jenta har oppnådd mye mer enn meg.

Biografien hennes inneholder dagboknotater og tanker rundt tiden hun var papirløs i Norge, og hvor mye hun og familien hennes kjempet for å bli i landet, selv når alt virket nytteløs. Det stråler styrke gjennom skrivemåten til forfatteren om hvordan hun på best mulig måte prøvde å støtte foreldrene hennes gjennom en tung periode og samtidig ta vare på seg selv. Mest imponert er jeg hvor raskt og villig hun var til å lære norsk og samtidig ta mastergrad ved NTNU. Jeg gikk på NTNU jeg også, og prøvde det ene studiet etter det andre, uten å lykkes. Sannheten var vel at jeg var skikkelig skolelei.

Gjennom Ulovlig norsk klarer "Maria Amelie" å gjøre oss våkne. Oppdage på en eller annen måte at vi nordmenn ikke har det så verst likevel. Har vi en dårlig dag eller to så klarer vi å leve med det likevel. Vi må bare innse det vi har og være glade for det. Vi har oppholdstillatelse, vi trenger ikke å rømme fra noe, fleste av oss har økonomi slik at vi klarer oss, og vi må lære oss å sette pris på det vi har istedet for å hungre etter å oppnå ting som skal overgå oss selv.

"Maria Amelie" skriver imponerende godt, engasjerende og legger igjen det ene tankevekkende sitatet etter det andre. Vi blir godt kjent med henne gjennom gode og dårlige dager. Hun har en viljestyrke mange av oss misunner. Ulovlig norsk er en tøff og åpen bok om en modig jente som setter livet på spill for å gi oss et innblikk om hvordan det er å være papirløs og jeg beundrer henne for det. Det er ikke den beste biografien jeg har lest og heller ikke en som sitter dypt inn i sjela, men vel verdt å lese og få et perspektiv innenfor et alvorlig/aktuelt tema.

Jeg syns det er helg hele tiden, jeg. Tia går jo så fort. I helga skal jeg lese videre i Spiral av Koji Suzuki (oppfølgeren til Ring), og jeg har såvidt begynt på What the night knows av Dean Koontz som jeg har gledet meg lenge til. Skal bli godt å holde seg innendørs og kose seg med bøker siden det er -13 ute. God lesehelg!:)

Det har jeg ikke. Takk for tips. Det er notert:)

Hihi, sånn er det med meg også. Har nesten lest alle spøkelsesbøker hittil. Har noen få norske igjen hittil vet jeg, men det er jaggu meg ikke mange. Og skulle du komme med noen gode forslag, norske eller utenlandske så bare kom med forslag. Jeg er fascinert når det gjelder spøkelser og overnaturlige hendelser:)

Hvem er vel redd for spøkelser?

Spøkelseshistorier har alltid vært noe som har fascinert meg i flere år. Så og si hele livet. Det er noe spennende med det som er vanskelig å forklare. Selv har jeg aldri opplevd noe overnaturlig, men vil gjerne havne i en slik situasjon og se hvordan det er. Oftere er det folk som står frem og påstår at det spøker i hjemmet deres eller de har opplevd rare ting som er vanskelig å forklare, bare se på programmet Åndenes Makt. Det virker ikke som om det norske folk er redde for å stå frem med slike historier lenger. Ofte føles det ut som om det bare jeg som ikke har opplevd noe uforklarlig og jeg som gjerne vil oppleve det, får det ikke, ironisk nok. Men likevel ser jeg på programmer, leser bøker og ser filmer som handler nettopp om spøkelser og overnaturlige ting som skjer som er vanskelig å sette ord på.

Kristin Amundsen & Ross Kolby har i denne boka samlet mange selvopplevde og fortalte historier fra hele Norge, men mest fra i og utenfor Oslo. Begge er guider gjennom nettsiden oslowalks.no hvor de tar med seg frivillige på en to timers vandring til kjente og hjemsøkte steder. Mange av disse historiene er samlet i nettopp denne boka. Hva som er sant eller ikke er vel opptil hver enkelt å bedømme.

Mange av historiene/sagnene hadde jeg hørt om fra før. Det gjorde til at mye av boka føltes som en slags oppramsing til det kjedelige, men det dukket opp noen ukjente historier som det var spennende å bli kjent med. Det er vel jeg som har lest mye om hjemsøkte steder i Norge generelt at mye blir repeterende for meg. Syns også det ble litt mye historie. Det hadde vært interessant om det hadde blitt lagt mer vekt på hva diverse påmeldte i vandringen følte på diverse steder de var på og ga mer detaljerte beskrivelser av det de observerte og opplevde.

Alt i alt er På spøkelsesvandring en småinteressant og koselig leseopplevelse som passer perfekt mens det ennå blir mørkt om kveldene.

Sjekk også ut oslowalks.no Meld deg på da vel ... hvis du tør!

Det jeg leser minst av er vel science fiction og lyrikk. Hvorfor det aner jeg ikke .... Det har bare blitt sånn:)

Noen mordgåter er nesten umulig å løse, selv for dyktige etterforskere ...

Etterforsker Malin Fors er igjen ute på et oppdrag og et temmelig spesiell en sådan. En fjorten år gammel jente blir funnet naken og voldatt i en park i Linköping. Jenta husker ingenting av den grusomme hendelsen og Malin Fors føler seg knyttet til henne siden hun har en fjorten år gammel datter selv. Og ting blir heller ikke lettere når en annen jente på samme alder blir meldt savnet. Hva er det som foregår? Samtidig herjer det heftige skogbrann i nærheten på grunn av en skikkelig hetebølge.

Kommer Malin og makkeren hennes, Zeke, til å finne ut hvem som voldtok jenta og vil de klare å finne jenta som er savnet? Malin er en dame med bein i nesa, og hun trosser hetebølgen som herjer. Hun har en viktig jobb å gjøre.

For noen år siden leste jeg Kallentofts forrige bok, Midtvinterblod, som jeg kjøpte på mammutsalg. Jeg ble ikke helt overbegeistret for den. Den var småoriginalt skrevet, men måten historien ble satt opp på ble litt for poetisk og sært for meg. Tenkte kanskje ikke å lese noe mer av Kallentoft, men selv om jeg ikke likte historien i Midtvinterblod eller skrivemåten helt, så fikk jeg sans for etterforskeren Malin Fors. I krimbøker foretrekker jeg helst mannlige etterforskere (aner ikke hvorfor, men det har bestandig vært sånn), men det er noe med Malin som er spennende. Hun er ikke en typisk kvinne. Hun har sine demoner og innrømmer det. Hun skal ikke være sterk hele tiden selv om hun liker å gi det inntrykket overfor andre. Av en eller annen merkelig grunn har begge bøkene, både Midtvinterblod og Sommerdøden vært mer interessant å lese om henne og det hun sliter med enn selve krimsakene.

Mons Kallentoft gjør som Johan Theorin å skrive krimbøker basert på årstider. På denne biten syns jeg at Theorin mestrer det bedre enn Kallentoft. Theorin klarer å få frem temabaserte årstider i hver av bøkene på en måte som gjør til at det ikke blir overdrevet masete. Mens jeg opplevde i begge bøkene til Kallentoft jeg har lest hittil som veldig gnagende. Forrige bok om hvor hard kulda var og nå i denne boka om hvor utholdelig varmt det er. Vi er klar over at det er hetebølge og det er nesten umulig å jobbe og sove i denne varmen, men trenger ikke å nevne det i nesten hver eneste avsnitt. Vi har fått med oss temperaturen for lenge siden.

Om jeg kommer til å lese flere bøker av Mons Kallentoft er jeg ikke sikker på. Han skriver vanlig krim. Syns hverken skrivemåten eller spenningen skiller seg spesielt ut fra andre krimbøker, men det er noe med etterforskeren Malin Fors som gjør meg nysgjerrig. Jeg vil på en måte vite hva som vil skje med henne videre. Hvem vet? Kanskje jeg kommer til å lese neste bok også?