Jeg for min del har ikke for mye stedsans i naturen. Jeg er i den grad teoretiker at jeg rett som det er kommer til at det er naturen som tar feil.
Politi og røvere i New York City. Men politiet er også røvere, fra de på gata til de høyest oppe. For alt kan jo kjøpes. En skildring av et gjennomkorrupt og rottent samfunn.
Tusen takk for ditt informative svar, Harald. Du kjenner åpenbart tyskspråklig litteratur godt. Takk også for flere forslag til titler. Jeg legger dem til listen etter hvert.
I dag hentet jeg «Radetzkymarsjen» på biblioteket. Du skriver at romanen er på vel 300 sider og har kommet på norsk i flere utgaver. Min utgave er utgitt av Den norske Bokklubben i 1996, oversatt av Charles Kent, bearbeidet av Karl Brodersen og er på 277 sider (epilogen inkludert). Kjenner du til denne utgaven? Jeg blir alltid skeptisk når bøker er bearbeidet, ikke bare oversatt. At boken dessuten er 20–30 sider kortere gjør ikke skepsisen mindre. Jeg skulle gjerne ha visst hva denne bearbeidingen går ut på. Vet du noe om det, eller har du en annen utgave å anbefale?
Et spørsmål til; du nevner flere tyskspråklige forfattere uten å trekke frem spesielle verk. Har du forslag til bøker av disse som bør med i listen Bokelskeres tyske favoritter?
Jeg har ikke lest boken hvor sitatet er hentet fra. Det virker som der er flere nivåer angående humoren og hvordan den virker & oppfattes.
Uansett må problemet bli satt under debatt forhåpningsvis. Det er ikke mye debatt/snakk rundt demens, vel kanskje litt her og der, men dør bort. Demente som bor hjemme f.eks. og får lite hjelp fra det offentlige fordi de har en liste over pasienter de skal være innom før de går av skiftet. Det gjør vondt å se så de aller fleste i hjemmesykepleien går hjem med dårlig samvittighet. Pårørende til demente opplever det samme og får lite avlastning. Fordi en vet ikke hva den demente vill finne på i neste sekund hvis man snur ryggen til og det er svært slitsomt.
PS! Der kommer humoren inn som et utpust i frustrasjonen
Forstår at du reagerer på order "åreforkalkning", men det er et tilbakelagt ord i våre dager. Ser at ordet var satt i fortidsbetegnelse. Demens er en tung diagnose å få. Det går fint en lang tid før det utvikler seg videre. Har arbeidet med demente pasienter og det er her & nå du møter dem. På den annen side så er det humoristiske med å ta av brodden av tilværelsen for de pårørende. Humor gjør at det alvorlige blir mer "fordøyelig" å ta innover seg.
"Den som kun tar spøk for spøk, og alvor kun alvorlig, Den har faktisk fattet begge deler dårlig.
(Piet Hein)"
Hele boka består av samtaler mellom en psykiater og hans pasient. En fryd å lese for en matematiker. Mange referanser til Grothendieck, og også til Gödel.
Eg har fleire bøker som kanskje kunne vere aktuelle til ein god debatt, men eg trur eg bestemmer meg for Kveldens ubehag av M L Rijneveld.
Romanen er kanskje ikkje så svært lysteleg, men er ei bok som har vunne prisar og som har fått god omtale.
Det skal vere ein roman som peikar på kor viktig det er med omsorg og kjærleik.
Det å prate saman er viktig…..og kanskje det er ei bok som kan gi ein god diskusjon?
Klikk på "Finn bøker", videre på "Omtalte steder". I alfabetet klikker du på B og blant alle forslagene finner du Bulgaria. Det ligger 22 bøker der, aller mest reisehåndbøker, men du skulle kunne finne et par stykker om Sofia. Lykke til og god ferie.
Her har du noen flere forslag. Books set in Sofia.
Jeg tror at tidlig bruk av øks og sag ville spart en for svært mye overflødig sjel.
Som enhver østerriker på den tiden [1930-årene] elsker Morstin det varige i tidens uopphørlige endringer, det faste i forandringen og det velkjente midt i det uvante. Slik ble det fremmede for ham til noe hjemlig, uten å miste sin glans, og slik hadde hjemstavnen en evig fortryllelse av noe fremmed.
Det er en glede å bli kjent med nye forfattere av dette kaliberet. Tusen takk for at du la «Legenden om den hellige drankeren» til listen Bokelskeres tyske favoritter, Harald! Takk også for din gode omtale, støtter det du skriver. Humor og alvor i en underfundig mix. Og ikke ett overflødig ord. Dette liker jeg.
Nå ser jeg at denne listen er blitt en blanding av tyske og tyskspråklige forfattere – men la oss se litt stort på det! Jeg tar gjerne imot nye forslag til titler, og gjerne av forfattere som ikke allerede er representert. Hensikten er jo nettopp å spre kunnskap om tysk litteratur.
Et spørsmål på tampen; i listen omtaler du Harald Roths «Radzetskymarsjen» som «den store klassikeren om Østerrike-Ungarns endelikt». Er dette et krevende verk?
As eighteen year old Emmet Watson returns home, after having served time for involuntary manslaughter, he decides to get a fresh start in life with his little brother, Billy. Emmet's got a Studebaker and together he and Billy are going to California in search of their mother. That proves to be easier said than done when Duchess and Woolly turn up. They are runaways from the same institution Emmet's been released from, and now an adventure begins for all of them. Duchess and Woolly have plans of their own, and it forces Emmet and Billy to travel in the opposite direction - New York City.
This is a highly enjoyable read, full of obstacles, twists and turns you'll never see coming. And if you don't fall in love with eight year old Billy, seek help!
Kjederøykende politi. Alkoholmisbruk. Piller. Vanskelig fortid. Vanskelig nåtid. Etterforskere som suser rundt på egen hånd. Som stikker på en privat tur midt under den mest hektiske delen av saken (for å få plottet til å gå opp). Sinte overordnede som bare er i veien, men liker å agere sjef. Finnes et noen politikrimklisjeer som ikke tas i bruk?
Treg og kjedelig start, med presentasjon av Munch og Krüger. Spennende midtparti der jeg tross klisjeene ble revet med. Slapp slutt på både hovedhistorien og bihistorien.
Det er ikke ofte jeg leser bøker om andre verdenskrig, i hvert fall ikke bøker som er beregnet for ungdom.
Bør man følge sine foreldres fotspor?
Den gylne stjerne setter fokus på Narvik og hvordan krigstiden var der. Man blir kjent med femten år gamle Harald, som er enebarn, og som mange andre tenåringer, har han sine redsler. Han og foreldrene lever i trange kår og må klare seg med det de har. De lapper sammen klær og sko så godt de kan for å overleve, og mat er det lite med. Foreldrene hans er i NS, og når Harald er gammel nok, skal han få være med på sitt første møte. I mellomtiden får Harald besøke steinbruddet for å se på sovjetrussiske arbeidere. Der får han øye på Viktor og selv om de ikke snakker samme språk, skjønner de hverandre. Harald skjønner såpass at Viktor, som er omtrent på hans egen alder, ikke kommer til å overleve der lenge. Derfor sniker han med seg ting til Viktor hver gang han er der. Samtidig er han mobbet og fryst ut, også av hans nærmeste venn siden foreldrene hans er i NS. Kommer Harald til å endre foreldrenes syn på det som foregår, og er han sterk nok til å stå i mot deres ønske?
Dette er en enkel bok å lese, og samtidig ikke. Man leser om en ungdom som ønsker rettferdighet i en mørk og brutal hverdag. Hvordan skal han klare det alene, og siden han er så ung? Det var også interessant å lese om et sted som var hardt rammet. Det var også interessant å se hvor ulikt syn han og foreldrene hans hadde. Også hvordan han ble behandlet av sine jevnaldrene fordi de visste hva foreldrene hans trodde på. Lindahl beskriver den usikre tiden og utfordringene på en troverdig måte.
Hovedpersonen virket yngre enn sine femten år
Selv om jeg ofte leser ungdomsbøker og har likt mange av dem, ville jeg nok ha foretrukket denne boka som en bok for voksne fra et voksent perspektiv. Harald er femten år, men det virket nesten som om han var litt yngre. Det føltes mer ut som om han var rundt tolv-tretten år. Litt naiv og ung til sinns. Syntes heller ikke at jeg ble altfor kjent med foreldrene hans, og samholdet mellom foreldrene og Harald var noe fraværende. Skjønner at karakterene levde i en helt annen tid, men hadde ikke hatt noe i mot å bli bedre kjent med dem som en familie.
Den gylne stjerne er uten tvil en god og alvorlig ungdomsroman om andre verdenskrig. Men som nevnt ville jeg nok ha foretrukket å ha lest fra et voksent perspektiv med tanke på tema, og noen av retningene underveis var litt vel lettvinte.
Fra min blogg: I Bokhylla
Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse
Det er de aller første setningene i boka. Den tåler veldig godt å leses om igjen. Anbefales.
Si ingenting; en sann historie om mord og terror i Nord-Irland av Patrick Radden Keefe:
Hva husker vi om konflikten i Nord-Irland? IRA og de britiske myndighetene kjempet i en borgerkrig som varte i over tre tiår. Konflikten gikk under navnet The Troubles. I desember 1972 ble tibarnsmoren Jean McConville bortført fra hjemmet sitt i Belfast, for aldri mer å bli sett i live. Forsvinningen hennes hjemsøker barna, gjerningsmennene og et helt samfunn i Nord-Irland i flere tiår. I denne grundig oppbygde boken skriver ikke Patrick Radden Keefe bare om en brutal forbrytelse, han skriver også et levende portrett av en verden der hendelser som dette dessverre var ganske vanlige. Tragedien til et helt land fanges opp i en fengslende fortelling fortalt gjennom livet til noen få personer. Si ingen ting vever historiene til Jean McConville og hennes familie sammen med Dolours Price sitt liv, den første kvinnen som ble med i IRA som soldat, som bombet puben Old Bailey mens hun knapt var ute av tenårene. Gerry Adams, som bidro til å få slutt på kampene, men benektet sin egen IRA-fortid, har også en fremtredende rolle i boken. Ved å beskrive konflikten og vanlige menneskers mange tragedier er Si ingen ting en ekstremt fengslende og sterk fortelling om hvor langt folk er villige til å følge sin politiske overbevisning, og hvordan bygge opp igjen et samfunn i kjølvannet av en lang og blodig konflikt. Dette er sakprosa på høyeste internasjonale nivå.
PS! 1977 studerte jeg i England (Hampstead, North West i London) og da var IRA aktive og flere bomber smalt i sentrum. Selv Hampstead fikk bombetrusler. Vi studenter fikk info om hvordan vi skulle forholde oss dette. Først av alt holde oss borte fra sentrum.
Hvor ble det av alt sammen? Plyndringen av jødene i Norge av Berit Reisel:
Fra innsiden av det norste holocaust-oppgjøret. Holocaust var også en historie om eiendeler, eiendom, økonomi. Samtidig med arrestasjonene av mannlige jøder i oktober 1942, beslagla politimenn landet rundt verdisaker i jødiske hjem: smykker, klokker, sølvtøy og kontanter. Hus og leiligheter, fabrikker og forretninger ble overdratt til fordel for staten. Etter deportasjonen ble eiendeler og innbo solgt på auksjon til naboer og andre interesserte. Da de overlevende jødene vendte hjem i 1945, var lite igjen av alt de hadde eid. For mange av de overlevende ble kampen mot byråkrati, trenering og mistenkeliggjøring i erstatningsprosessen en ny traumatisk erfaring. I 1996 nedsatte staten et utvalg for å se på spørsmålet på ny. Da Skarpnesutvalgets innstilling forelå året etter, var flertallets konklusjon klar: Alle nordmenn hadde måttet lide tap under krigen, erstatningsprosessen hadde vært «god og grundig». Blant flertallet var flere prominente historikere og jurister. Berit Reisel og Bjarte Bruland så annerledes på det: Plyndringen av de norske jødene måtte ses i sammenheng med nazistenes forsøk på å utrydde den jødiske befolkningen i Norge. Hva som faktisk hadde skjedd med de norske jødene og deres eiendeler måtte kartlegges på ny. Mindretallets innfalls vinkel førte til en annen konklusjon. Utvalget ble splittet. Da Stortinget sommeren 1998 vedtok å gi jødene i Norge 450 millioner kroner i erstatning, var det mindre tallets innstilling som ble lagt til grunn. I ettertid utgjør Skarpnesutvalget et viktig vendepunkt i den norske etterkrigshistorien. Nå fortelles for første gang denne dramatiske historien innen fra. «Hvor ble det av alt sammen» er en oppsiktsvekkende beretning om politisk spill og dragkamp, om fordommer og motvilje både i byråkratiet og fag miljøene - og om et lite mindretall som klarte å snu en tung, prestisje ladet prosess. Samtidig er det en personlig historie om den jødiske minoritetens erfaringer.
Forfatter: Berit Reisel
Undertittel: Plyndringen av jødene i norge
ISBN: 9788232803712
Språk: Norsk (bokmål)
Vekt: 626 gram
Utgitt: 2021-01-21
Forlag: Press
Antall sider: 358
Den jødiske familien Glass :
Etter at farmoren dør, reiser journalisten Hadley Freeman til huset hennes i USA, hvor hun prøver å finne svar på hvem farmoren egentlig var. Jødiske Sala Glass levde store deler av livet sitt i eksil fra sitt kjære Frankrike og spesielt Paris - og for barnebarnet Hadley var hun et stort mysterium, hun snakket aldri om tiden rundt andre verdenskrig.
Da Hadley finner en skoeske med noen av farmorens aller kjæreste eiendeler, starter en reise som skal vare i nesten to tiår, reisen for å finne ut hvem farmor Sala og hennes tre brødre var, en reise som tar henne fra Picassos arkiver i Paris, til et lite hus på landsbygda i Auvergne, til Long Island og Auschwitz.
Ved hjelp av brev, fotografier og en upublisert selvbiografi får Hadley for første gang frem hele historien til søsknene i familien Glass: storebror Alex med sin fortid som moteskaper og venn av Dior og Chagall, den tillitsfulle og modige Jacques, som var en stor patriot i adoptivlandet, og den glitrende Henri som skjulte seg i det okkuperte Frankrike - hver av dem gikk til usedvanlige skritt for å overleve under andre verdenskrig.
Hadley oppdager også at mens grandonklene handlet tappert i Vichy-regjeringens Frankrike, foretok farmoren hennes et like heltemodig, men mer privat type offer - av det slaget kvinner gjør.
Memoarboken følger den jødiske familien Glahs over et helt århundre, fra de flykter fra pogromer og fattige kår i Polen på begynnelsen av 1900-tallet og søker seg til et bedre liv i Paris, andre verdenskrig og tiden etterpå. Dette er en sterk og gripende memoar som følger fire søsken gjennom nittenhundretallet mens de alle gjør sitt for å overleve. Underveis utforskes evige spørsmål rundt assimilasjon, identitet, hjem og tilhørighet.
Jødenes historie i Europa : fra den spanske inkvisisjonen til mellomkrigstiden:
Einhart Lorenz forteller i denne boka om de europeiske jødenes historie: fra fordrivelsen fra Vest- og Sentral-Europa på 1400- og 1500-tallet fram til begynnelsen av andre verdenskrig. Jødenes liv var grenseoverskridende og bør derfor sees i et europeisk perspektiv. Vi får interessante innblikk i vekselvirkninger mellom jøder og majoritetssamfunn, i integrasjon og isolasjon, i identiteter og fordommer - og ikke minst i jødenes bidrag til å forme Europa. Boka viser den indre utviklingen fra gettoen og til det moderne Europa. Det Europa vi møter her, er et annet enn det vi kjenner i dag. Mange land og landskaper eksisterer rett og slett ikke lenger. Under Holocaust ble nærmere 6 millioner av de europeiske jødene drept. Da menneskene og deres språk og levemåter forsvant, bleknet også langt på vei bevisst heten om jødenes bidrag til det moderne Europas utvikling. Et mål med Jødenes historie i Europa er å skape en bevissthet om tapene antisemittisme og Holocaust har påført oss alle.
Info hentet fra adlibris.com/no
Har nettopp bestilt ovenfor nevnte bøkene. Har mottatt, men ikke lest enda "Jødenes historie i Europa : fra den spanske inkvisisjonen til mellomkrigstiden". Kan det være interesse, men den er ikke blant de som er nedsatt
Har kjøpt fire saksposa bøker:
Den jødiske familien Glass historien og hemmelighetene av Hadley Freeman
Si ingenting en sann historie om mord og terror i Nord-Irland av Patrick Radden Keefe
"Hvor ble det av alt sammen?" : plyndringen av jødene i Norge av Berit Reisel
En japansk vår på reise gjennom et evig forbløffende land av Ina Strøm
Jeg leste «Stjernenes knitring» på din anbefaling Ellen; synes ofte de er vel verdt å følge. Men denne gangen ble det ikke full klaff. Jeg ser de kvalitetene som du fremhever; ser at dette er en god bok. Også jeg er opptatt av slekt, og synes Stefansson har en fin og morsom vri på den slektshistorien han forteller.
Så hvorfor traff ikke boken meg? Hva er det som gjør at noen bøker smyger seg inn i deg, selv om de kanskje litterært sett ikke er på høyden. Mens andre, kvalitetsbøker, ikke berører deg i samme grad? Noe kan sikkert forklares med leserens dagsform og livssituasjon. Men det må være noe mer. Noe i kommunikasjonen mellom forfatteren og leseren, om jeg kan si det sånn. I dette tilfellet tror jeg det kan handle om stil, at jeg tidvis oppfatter den svulstig (usikker på om det er riktig ord). Men sannelig om jeg vet. Og bare så det er sagt, boken ga meg absolutt noe.
For en tid siden leste jeg Stefanssons Himmelrike og helvete. Husker at jeg ikke var så begeistret, men ser at jeg har gitt den terningkast 5.
Det hadde vært morsomt om noen av dere har tanker om disse problemstillingene.