Bokelskere.no

Hørespill på NrK

Kriminalhørespill av Georges Simenon. Den velstående entrepenøren Lambert blir årsak til en svært tragisk bilulykke. Han hadde en kvinne ved siden av seg i bilen. Hun var ikke hans kone. Bearbeidet for radio av Gert Westphal. Oversatt og instruert av Jon Lennart Mjøen. Teknisk regi: Åge Sandaker. Med: Per Sunderland (Joseph Lambert), Knut Risan (Marcel Lambert), Bab Christensen (Nicole Lambert), Ingebjørg Sem (Edmonde Pampin), Mona Hofland (Lea), Sverre Wilberg (Benezech), m.fl. Annonsering ved Jan Nistad. Originaltittel: "Les Complices".

Etterforskninga ruller sakte avgårde uten særlig dramatikk. Tilbakeblikkene til 1953 rører opp litt spenning og viser at det kan være mange skyldige. Grei tidtrøyte, men ikke noe mer.

Det var hyggelig sagt, Kirsten.

Levende karakterer og tydelig handling med mange fiffige detaljer, gjør at historien blir noe mer enn "bare" en politiroman.

Du er så fabelaktig å finne slike interessante info. Takk.

I denne artikkelen står det at det var redaktøren til Hemingway som sensurerte bøkene hans, og at han var svært misfornøyd med det. Selv skrev han inn den opprinnelige teksten for hånd i minst to utgaver av A Farewell to Arms og sendte til blant annet James Joyce. A Farewell to Arms kom ut i 1929

Det står også at grunnen til at U.S. Post Office så på For Whom the Bell Tolls som unmailable, var at de mente den var Pro-kommunistisk.

Bare for å gjøre deg oppmerksom på at Slavenes øyer (3) er part av en trilogi (Slavernes skibe (2), Slavernes kyst (1))

Under radaren er godt mulig en ukjent thriller, da den ikke har vært så synlig, og ofte er det befriende å lese bøker som ikke får oppmerksomhet overalt
.
Selv leste jeg den i sommer uten forventinger, for forventninger ødelegger så mye, så foretrekker å begynne på en bok uten noen forhåpninger, og denne endte opp som beste boka jeg leste i juni.

Kreativt plot
Anthony McCarten er fra New Zealand og han er egentlig manusforfatter. Han er mest kjent for å skrive biografiske filmer, men Under radaren er en helt annen sjanger. Den er om ti deltakere som får være med på en slags test som milliardær og geniet Cy Baxter skal prøve ut sammen med CIA. Deltakerne er svært forskjellige og de får to timer på seg før Baxters team skal oppspore dem ved hjelp av teknologi. Deltakerne skal gjemme seg i tretti dager, og den som blir funnet aller sist, vinner et pent pengebeløp. Er det mulig å unngå tekniske spor i disse dager, og er noen av deltakerne mer utspekulerte enn andre.

Under radaren er en svært akutell thriller med tanke på at vi legger igjen tekniske/digitale spor etter oss hver dag. Å gå under radaren var lettere for førti år siden. Deltakerne i boka må sørge for å ikke legge igjen spor, men også unngå at overvåkningskameraer gjenkjenner dem, både når det gjelder ansiktet og gåstilen deres. De må tenke helt annerledes enn det de er vant til, for å vare lengst mulig i konkurransen.

En annerledes hverdag
Dette virket som en artig og alvorlig thriller, og man ble nesten fristet til å være med i et slikt opplegg selv. Spesielt at man må tenke helt nytt i en helt annerledes hverdag, uten å bli fristet til å bruke teknologi, som gjør hverdagen for mange enklere enn det var i gamle dager.

Den som ikke har lest Under radaren ennå, frykter kanskje mye teknologisnakk i denne thrilleren, men frykt ikke, det er det ikke. Det er bare et lite snev av det. Så det er ingen tørrforklart teknologisk thriller som kanskje boka kan se ut som. Man følger deltakerne og blir kjent med dem fra deres perspektiv, og man blir også kjent med geniet Cy Baxter som har satt i gang det hele, og det var kjempeinteressant å lese fra begge sider av opplegget.

Selv om boka virker en smule stor, har den korte og lette kapitler, handlingen er svært engasjerende, og det er svært interessant i å få et innblikk i livene til karakterene som er i fokus. En thriller som er svært aktuell, spennende og har et tema som er både lekent og alvorlig.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse

Mine nevnte bøker er utgitt i 1970. Så etterpå at første utgivelsen var spurt etter.

Kanskje du finner noe her.

Møte ved milepelen ble første gang utgitt i 1947.

Aldri en grå hverdag : en bok om Wenche Foss av Ebba Haslund
Liv ved Straumen av Tarjei Vesaas
Litteraturens nullpunkt av Roland Barthes
Morallov og frihet : moralfilosofiske skrifter av Immanuel Kant
Møte ved milepelen av Sigurd Hoel
Slavenes øyer av Thorkild Hansen

Her hjemme hadde man sittet rundt bålet (inne/ute) og fortalt skrøner (Brødrene Grimm). Eller dagligdagse gjøremål. Bedt til Odin. Hvor lenge man brukte runer her til lands og når de oppstod vet jeg ikke på stående fot. Tusener av år har man brukt skrift til opplysning, beskjeder osv i Midtøsten.

Boken ble første gang oversatt i 1946. Jeg søkte på ordet "hore" i Nasjonalbibliotekets utgave fra 1946, og fant det samme der også. Det som slår meg nå er at kanskje Hemingway brukte "hore" i den første utgaven sin, men har i senere utgaver blitt presset til å endre språket?
Er din utgave fra 1940?

Akkurat nå leste jeg på Wikipedia at U.S. Post Office nektet å sende boken da den kom ut i 1940. Det sier vel litt. Kanskje jeg var inne på noe.

Jeg fant det ganske greit.

– Nei, selvsagt ikke. Kom ikke med slike usederligheter, sa han og brukte et sterkere og styggere ord.

Grunnen til at oversetteren oversetter "manure" med "usederligheter", virker litt underlig på meg, men jeg kjenner ikke foranledningen.

Det jeg fikk med meg av banneord var at "hore" ble brukt en del og forskjellige variasjoner av det; "horesønn", "horesvin".

Ja, si det. Først må man vel ha noe skriftlig for å ha noe å argumentere mot. For det er det skriften som setter tankene i bevegelse.

Jeg har den oversatte versjonen - en eller annen plass hjemme. Så jeg kan ikke hjelpe her - sånn umiddelbart.

At Hamingway mente "shit" forstod jeg. Etterlyste du en form for mening?

Du må gi mer for å forstå setningen