I en tid hvor «coaching» er på alles lepper – og brukes i stadig flere sammenhenger – er dette en bok om coaching, som er noe og mer enn «nok en praksisbok». Boken er en grunnbok som setter coaching inn i et større perspektiv og en bredere kontekst. Boken favner trenerfeltet med fokus på tre sentrale områder, og boka består av 19 kapitler. De er generelt delt inn i ni praksisnære artikler fordelt på avsnittet «Coaching i praksis – retninger og metoder» og ni flere teoriorienterte artikler i avsnittene «Perspektiver på coaching – refleksjoner og forklaringsrammer» og «Effekter av coaching – dokumentasjon» og vitnesbyrd". Antologien avrundes med et etterord som setter i perspektiv mulighetene og risikoene ved coaching i fremtiden. Bokens målgruppe er deltakere på private og universitetskurs i og om coaching som trenger en bred lærebok. Bedrifter som bruker coaching og arbeid for å implementere verktøy, praksis og tenkning i arbeidsfunksjonen. I tillegg til alle med interesse for (og lurer på) coaching som trenger oversikt, et samfunnsperspektiv og større forståelse for hvorfor coaching fungerer. Boken er redigert av Kim Gørtz, utdannet ved Københavns Universitet (1997) i filosofi og psykologi. Har vært tilknyttet Learning Lab Denmark og Nordea som business Ph.D. siden høsten 2005. Anette Prehn er bedriftssosiolog og eier av where2next, som jobber med lederutvikling. Utdannet coach fra ITS, London og ICF-sertifisert coach (ACC).
Gikk gjennom listen og opptil flere er lagt til i mitt bibliotek, men det må sannsynlig være lagt til av meg. Listen kan ikke slettes fordi muligheten ligger ikke tilstede.
Jeg har også lagt inn bøker - ingen er blitt funnet. Går tilbake 12 år
Takk for kommentar. Ja, jeg var virkelig oppslukt av Jon Fosse en lengre periode
Jeg har bare lest triologien til Fosse og den falt ikke i smak, så det blir nok ikke flere bøker av ham på nattbordet mitt. Men flott at han fikk Nobelprisen!
Nå leser jeg 33 historier fra Boccaccios Decameronen. Jeg trodde jeg skulle kjenne dem igjen, men har nok blandet dette sammen med Canterbury historiene. Av de store norske har jeg nå kommet til Ibsen og leser Hedda Gabler. Ibsen er aldri feil!
Jeg smugleser også litt i lesesirkelboken Barndommens gate av Tove Ditlevsen og liker den veldig godt.
Utrolig mye bra å velge i når det gjelder forfatterskapet til Jon Fosse. Jeg har omtalt en god del av verkene hans. Kanskje du finner noen tips i dette utvalget i litteratur-bloggen min.
Ser at Andvake, forteljing av Jon Fosse ikke er nevnt som trilogi, er der flere bøker ved andre navn?
Wow Jon Fosse har blitt tildelt Nobelprisen i litteratur. Wikipedia
Selv har jeg ikke lest noe av Jon Fosse og trenger info
PS! jeg fant ut at jeg har - Melancholia I-II av Jon Fosse (Lars Hertevig (1830-1902) som levde sine barneår på Borgøya som er rett over fjorden fra meg). Har ikke lest boken enda.
Hannah er hjemmeværende mor i et privilegert boligstrøk utenfor Detroit. Året er 1976. En barnemorder går løs. Ofrene er hvite og like privilegerte som Hannah og hennes familie.
Hannah innleder en affære med en mystisk mann hun ikke engang kjenner navnet på. De møtes i 61. etasje på et hotell i byen, der ingen kjenner Hannah.
Unge Mikey jobber for Hannahs elsker, og får virkelig kjenne på rettferdighetssansen og sine etiske grenser.
Rasismen til Hannahs ektemann får fatale konsekvenser, og det burde være utrolig sjokkerende, men det er dessverre å se på nyhetene nesten ukentlig.
Det er en kjent sak at Oates er en av mine favorittforfattere, og med god grunn. Hun skriver drivende godt, er brutalt ærlig, og historiene hun forteller er alltid aktuelle.
Koste meg skikkelig med disse fortellingene. Gamle folk som vet å bite fra seg. Tankene gikk noen ganger til Kjell askildsen, men hans gamlinger er ikke like infame som Atwoods. Strålende bok!
Påstanden om at en ekspansjon av Nato er årsaken til Putins krig, er som å forsvare en kronisk koneplager: Han slår kvinnen sin fordi hun provoserer ham ved sin blotte eksistens.
Ukjent bok og noen ganger gjør det susen.
Jeg leste denne boka av to grunner: Den var samlesing for en gruppe på Goodreads jeg er med i. Det var samlesing for august, og den var også en del av en leseutfordring i en annen Goodreads gruppe som jeg ble invitert i for noen år siden. Det var en leseutfordring der man valgte selv hvor mange bøker man skulle lese i en gitt periode, og handlingen skulle foregå om sommeren eller inneholde sommerrelaterte ting. Jeg leste den også fordi jeg ble interessert i den, og ikke hadde hørt om den før. Er svak for mystiske hus i bøker.
Krevende tid og forandringer
Handlingen går tilbake til 1919. Kitty Weekes ankommer Portis House. Et herskapshus som er blitt omgjort til et sykehus med ansatte og mannlige pasienter med traumer og skader etter krigen. Familien som eide huset, bare forsvant og ingen vet hva som skjedde med dem. Kitty blir satt på prøve av Matron som er sjef for de ansatte. Hun setter henne ikke barepå prøve fordi hun er ny, men Kitty aner ikke hvorfor. Og hva skjedde med kvinnen som hadde jobben før Kitty? Hun skal bare ha stukket av og etterlatt seg noen av tingene. Det virker som Kitty selv har noe å flykte fra, da hun nevner at hun ikke har andre steder å dra til. Får man vite mer om bakgrunnen hennes og hva hun egentlig skjuler? Det er også en mystisk pasient i huset. Paisent seksten. Han forlater aldri rommet og Kitty har ennå ikke truffet ham. Hva er så spesielt med ham?
I tillegg til å jobbe som sykepleier et helt nytt sted, må Kitty venne seg til nye folk og huset som består av svært merkelige lyder. Hun får også snart erfare at pasientene føles seg nervøse på grunn av huset. Hva er det huset skjuler? Hva skjedde med familien som bodde der før, og hvorfor stakk bare jenta av som hadde jobben før henne? Mange mysterier oppstår i en og samme bok.
Noen ganger er det godt å lese bøker som ikke er så synlig hele tiden, og som ble utgitt for noen år siden. Silence for the Dead ble utgitt i 2014, og den holder seg godt. Dette kan høres ut som en typisk spøkelseshus bok, men det er det ikke. Den er mer enn det.
Vakkert språk
Har hørt om Simone St. James før,og er nå overbevist om å lese mer av henne, for hun har et nesten poetisk språk når hun skriver, uten at det føles tilgjort. Hun beskriver både huset og det øde landskapet svært realistisk og med mye atmosfære. Kapitlene er korte, og det er fort gjort å lese noen sider ekstra, for man blir knyttet til både karakterene og handlingen. Denne boka kunne lett ha fått en femmer, men dessverre var det et aspekt i boka som jeg ikke likte, og som ble noe malplassert i det hele. Boka hadde vært så mye bedre uten den biten. Hva det aspektet går ut på kan jeg ikke nevne da det kan være avslørende. Hadde likt boka mye bedre hvis forfatteren kuttet ut den delen, for det føltes ikke nødvendig.
Bortsett fra det var Silence for the Dead avhengighetsskapende lesning med mye stemning, og Simone St. James skriver svært godt og levende. Likte at det var flere lag av mysterier og det enorme herskapshuset fikk nesten lik stor rolle som karakterene.
Klassisk setting og sterke karakterbeskrivelser. Håper på å lese mer av henne i løpet av høsten, og er da svært interessert i å få med meg: The Sun Down Motel.
Fra min blogg: I Bokhylla
Putins imperium har forsøkt å kle seg i en folkelig, internasjonalistisk anorakk, men oppegående mennesker i Vesten burde for lengst ha innsett at Putins Russland i bunn og grunn har det samme prosjektet som Sovjetunionen: Det handler om å spesialisere seg på å redusere mennesker til møkk.
Litt kjedelig, kanskje meg, men jeg kom ikke inn i den, og den ga meg ikke noe nytt.
Begynte nettopp på denne, lydbok, spennende og enkel som "gå-bok" - litt banal kanskje(?) - får se hvordan det utvikler seg.
Det er litt av en historie dette, men jeg gjorde meg noen tanker underveis som tok noen prikker vekk fra terningen.