Bokelskere.no

Det vanskeligste!

Det vanskeligste er
å holde ut med seg selv.
Holde ut med seg selv
og bære over når
det lukter sure strømper
av din sjel.

Men prøv med det gode! Husk
du skal bo i hus med deg selv
så lenge lyset brenner
i øynene dine. Hver morgen
skal speilet hviske til deg der du står
innsydd i ditt eget skrukne skinn
og med såpe rundt øreknutene.
– Dette er Du, Du, Du … Men prøv
med litt vennlighet, et strøk
over det glisne håret kanskje:
– Det går nok bra, kamerat.
Det går nok bra …

For mye av hatet og kulden i verden
kommer av menneskets
tærende selvhat.

Hans Børli

Av ulike årsaker har «Barndommens gate» fått ligge i fred nokre dagar- men no er eg godt i gang…reknar med å sjå det siste punktumet i morgon.

Eg likar godt å lese om Ester som slit med å finne seg sjølv i ei gate som gir henne så mykje av både lengt og einsemd. Tove Ditlevsen skildrar godt barndoms/ ungdomsåra i eit København der så mange vert styrte av fattigdom ….Og der Ester må styre finansane sine med sterk presisjon - sjølv etter at ho fekk seg arbeid kan ho ikkje unne seg kaffe kvar dag om ho skal ha råd til å kjøpe seg strømper som ho synest er fine….
Det er godt at dei fleste av oss har det betre i vår tid - iallfall økonomisk…..

Det er en stund siden jeg avsluttet Barndommens gate og jeg lot meg begeistre av fortellingen, skildringen av miljøet og humoren. Selvom jeg vokste opp på et senere tidspunkt og i en liten grend, kunne jeg kjenne meg igjen i mange av barndommens opplevelser og de følelsene som enda "sitter i kroppen".
Hovedpersonen hadde mange fellestrekk med Sigrid Undset's fortelling "Elleve år", men så ble de jo også begge forfattere :)
Jeg fikk lyst til å lese mer av Tove Ditlevsen.

Interessant og roman-aktig selvbiografi

Leste boken da den kom ut og den var gripende. Husker historien fremdeles etter alle disse årene.

Fosse får prisen for "nyskapande dramatikk og prosa som gir stemme til det useielege", ifølge Svenska Akademin.

Har hørt om den og takk for påminnelsen. =) Må få tak i den!

En uskyldig mann rørte meg. En sann historie og en sterk historie.

Tenk å sitte inne helt uskyldig i tjuetre år.

Er rettssystemet til å stole på?
Det skjedde med Quincy Miller. Etter at en advokat ble myrdet i Florida og Miller var tidligere klient. Det skulle ikke mer til før han ble fengslet. Det eneste de har å gå på er at han var en klient, og et vitne skal ha sett en mørk skygge løpe fra åstedet. Heldigvis driver Cullen Post firmaet Vokterne. Sammen med andre legger han vekt på å få de uskyldige ut, slik at de kan kjenne på friheten igjen, så lenge de er ærlige og at deres uskyldighet virker troverdig. Cullen Post er en blanding av advokat og prest. Mens han jobber med saken til Quincy Miller, som endelig blir hørt, må han gjennom en del ting for å sikre bevis, men problemet er at ikke alle vil snakke. Han skjønner at mange ikke vil snakke i redsel for å havne i trøbbel. Cullen Post er ikke den som gir seg med det første. Han klarer ikke å holde tilbake når det er noe han brenner for.

Bøkene av John Grisham er nok ikke for alle da mange kan oppfatte de som tørre og kjedelige. Noe som er forståelig, men er man interessert i advokatsamtaler og en del drøfting, kan bøkene være svært interessante. Det er ingen tvil om at Grisham vet hva han skriver om, da han har vært advokat selv. Så da er det kanskje ikke så rart at han ofte skriver om advokater i stedet for etterforskere og lignende.

Frustrerende og realistisk tema
Selv synes jeg at advokat virker som et spennende yrke på godt og vondt, derfor er det spennende å lese om det, til tross for at det er fiksjon, Synes også temaet er svært spennende. Tenk på hvor mange mennesker som sitter uskyldig inne, og som kanskje aldri blir trodd. Som ikke blir hørt. Det er vanskelig å forestille seg hvor jævlig det må være, derfor var denne boka ekstra interessant å lese.

De fleste karakterene var troverdig å lese om og liker at Grisham forteller fra foskjellige vinkler. Man får en slags helhet i det, og han gjør det på en fin og naturlig måte. Ville ha likt Cullen Post bedre hvis han ikke var prest i tillegg, for det ble på en måte typisk amerikansk å være flere ting på en gang. Spennende å lese om ufordringene han støtte på mens han gransket Quincy Millers sak.

Det tok litt tid før jeg satte i gang med å utforske forfatterskapet til John Grisham, men bedre sent enn aldri. Etter å ha lest Vokterne og Den siste dagen, er jeg overbevist om å lese flere bøker av ham. Jeg liker flyten i bøkene og dysterheten. Det menneskelige og det mørke.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse

Linken virker ikke "Kataloget er ikke aktivt"

Jeg fikk gåsehud når jeg leste beskrivelsen din. Den er hentet fra "The Last Leaf" av O. Henry, publisert 1907 i novellesamlingen: "The Trimmed Lamp and Other Stories,"

Historien er hentet fra en lungebetennelse epidemi i Greenwich Village,

Du kan laste den ned på iTunes eller Amazon. "Works of O. Henry." The Perfect Library, kr 25,- eller "O. Henry: The Complete Works," $ 1,99 fra amazon. NB! Ikke alle som gir inntrykk av å inneholde alle novellene gjør faktisk det.

Finner nå at de har "The Trimmed Lamp and Other Stories" på Amazon til € 0,99, Fant ut at jeg har lastet ned mange av O. Henry's noveller gratis for mange år siden, og der var "The Trimmed Lamp and Other Stories:"

Er der flere her som har problemer med feillevering fra Bookis?

Det gikk fint en god stund, men så kom problemer. Feillevering til en adresse hvor vedkommende aldri har handlet på Bookis.

Bookis klarer ikke å levere til min primær adresse som ligger inne på min side - ingen andre adresser - og allikevel leverer de til min boadresse som ikke ligger inne. Der hvor jeg bor leverer ikke Helthjem - men bruker andre - som leverer til nærmeste Post-i-butikk. På landet er der store avstander og dårlige bussforbindelser.

Har klaget, men ingenting nytter ser det ut som.

En fin roman om å være innflytter i et nytt land, om det franske samfunnet og det å tilpasse seg.

Noen forfatterskap er det enten eller med

I 2020 leste jeg The Cabin at the End of the World som jeg likte overraskende godt og som jeg ofte tenker på, siden boka hadde mange undertoner. Senere leste jeg A Head Full of Ghosts som er meget populær, som jeg syntes bare var helt ok. Så hvordan gikk det med The Pallbearers Club?

Søknadsfristen nærmer seg
The Pallbearers Club ble utgitt i 2022, og fikk en god del blandede tilbakemeldinger, noe som er helt forståelig. Sånn er det jo ofte med bøker. Denne boka er om Art Barbara. Tiden nærmer seg for å søke på college, og da er det viktig å gjøre aktiviteter utenfor skolen, som vil se godt ut på collegesøknaden. Han starter The Pallbearers Club i samarbeid med et begravelseshjem. På den måten blir han kjent med andre ungdommer, som melder seg på for å være med i klubben hans. De skal være kistebærere for mennesker som levde som hjemløse eller som ikke hadde noen nære.

Art vet veldig godt at han ikke er spesielt populær hverken på skolen eller ellers. Han sliter med kraftig akne og han har skoliose. Han skal gjennom en alvorlig operasjon på grunn av det, men det blir ikke før etter skoleavslutningen. Gjennom klubben blir han kjent med Mercy og de er rake motsetninger. I denne boka leser man fra Arts perspektiv fordi han har skrevet en memoar, og i margen er det annen skrift, fordi det er notater som Mercy tar mens hun leser det han har skrevet.

Dette er en sær bok om vennskap, sårbarhet, og hvem er denne Mercy, sånn egentlig?

Kryptisk horror
Hva slags horrorbok dette er, kan jeg ikke røpe da det er meningen at det skal være kryptisk og finne ut av det selv. Men dette er nok boka jeg liker minst av Tremblay så langt. Det ble for mye humor i stedet for horror, og jeg er ikke så altfor glad i humorbøker. Både teksten og forholdet mellom Art og Mercy ble alfor internt og som leser, følte jeg meg bare utenfor. Derfor ble dette svært tør og monoton lesing. Ble heller ikke spesielt begeistret over karakterene. Fikk ingen bånd til dem, og selv om Art har sine plager, og det er viktig å skrive om karakterer som sliter med sårbare ting, er ikke det alltid nok.

På grunn av humoren og at båndet mellom de to ble for internt, ble det vanskelig å føle seg engajsert i handlingen. Det var ingenting som skilte seg ut eller partier som var mer spennende å lese om. Det var som å lese i den samme duren hele veien. Ble også lei av hvor mye de snakket om musikk fra 80 - tallet i begynnelsen. Musikk fra en periode jeg også er glad i, men likevel ble også den biten masete og umorsom. Tremblay klarte ikke å dra meg inn i deres verden, selv om Art skrev om ting man kjente til.

The Pallbearers Club var dessverre en bok jeg fikk null forhold til og har ikke lest en så monoton bok siden Daphne av Josh Malerman som jeg leste tidligere i år. Rart hvordan man blir begeistret for en bok av en forfatter, og så bli lunken noen bøker senere.

Fra min blogg: I Bokhylla

Jeg har likt de to andre bøkene av forfatteren bedre enn denne, men romanen er helt grei

Kjedelige greier

Utrolig godt plott og mye spenning. Advokatkrim uten langtekkelige scener fra rettssalen.

Artig funnet på. Godt skrevet. Spennende. Litt uforløst.

Morsomt og treffende