Bokelskere.no

En oversikt over bøker Marianne bak bloggen EBOKHYLLA MI har gitt meg lyst til å lese. Hun er meget belest. Trykk her for å komme til bloggen hennes.

En stødig thrillerserie som også kan leses som krim.

Nye triste hendelser for Liv
Psykolog Liv Eriksson mistet kjæresten i en ulykke for noen år siden. Denne gang blir en av hennes nærmeste venninner funnet myrdet. Venninnen hennes var journalist og Liv blir oppringt av en annen journalist som gir henne den triste beskjeden. Venninnen hennes deltok i et møte for folk som er besatt av konspirasjonsteorier. Et møte som Liv egentlig skulle også være med på sammen med henne, men måtte avlyse. Hun tenkte ikke at venninnen kom til å dra alene. De tror at noen fra møtet drepte henne. Liv og journalist Mikael, slår seg sammen for å finne ut hvem morderen er.

Jeg liker krim og thrillere, men jeg er ikke så veldig opptatt av konspirasjonsteorier, så temaet i boka var ikke så spennende på grunn av det. Selv om jeg liker Liv av og til, er jeg ikke helt fan av når en hovedkarakter spiller helt, eller prøver å være det. Det er ikke spesielt overbevisende. Det samme med Liv og Mikael. Synes at båndet mellom dem utviklet seg litt for fort og hastig. Syntes heller ikke det passet helt inn i resten av handlingen.

Et innblikk i hvor skremmende Interenett kan være
Men jeg likte mørkheten i boka og det dystre. Noe av det var relevant som også skjer i virkeligheten. Det gir eksempler på hvor deprimerende Internett kan være, spesielt mørkenettet. Simonsen har en enkel fortellerstemme som gir en fin flyt. Jeg var ikke alltid like interessert på grunn av temaet, selv om konspirasjonsteorier kan være "skremmende". Men boka greide ikke å gi meg den frykten som boka prøvde å beskrive og fortelle.

Selv om dette ikke er en favorittbok i serien, leser jeg gjerne videre da det er en stødig serie. Det er alltid noe som skjer. Min favoritt er fremdeles Crux. Ikke nødvendigvis på grunn av realisme, men det var kanskje temaet som fascinerte mest hittil.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra forfatter, mot en ærlig anmeldelse

Ja, Kristian er svært usympatisk. Jeg pleier vanligvis å slite med slike bøker, der hovedpersonen er gjennomført "ikke likandes". Men denne boken syntes jeg likevel var svært bra. Godt skrevet, og mange interessante betraktninger.

Takk Harald. Den boken har pirret meg siden jeg så den på nettet. Da er det godt å få god tilbakemelding, fordi alt jeg har å gå ut fra er bokomtalen. Dette er jo religionshistorie som går parallelt med religionen.

Noen år siden var jeg på Tonsåsen som ligger i nærheten av Bjugn. Opp på åssiden ligger en gammel stavkirke Reinli. Der kan man se merker etter reformasjonen hvor katolske ting ble revet vekk. Jeg fikk opplyst at stavkirken i Hallingdal var intakt reformasjonen nådde ikke så langt.

Reinli stavkirke var en mektig opplevelse & oppfordrer andre som er interesserte å ta en tur.

Reformasjonen i Norge var Danmark-Norges brudd med den romersk-katolske kirke i 1536–1537. Reformasjonen ble innført i Norge samtidig som landet ble et lydrike under Danmark. I Norge fantes det ingen folkelige lutherske bevegelser, slik som i Danmark og Sverige.

God kveld! I går var jeg og hentet bok på posten. O'boy var det en varm dag 27 grader, men fikk noen solstråler på meg ute i solen. For å kjøle meg ned så var det å gå på biblioteket. Kort sagt en herlig dag.

Tar sikte på å lese og innimellom lytte på 1984 lydbok & leseklubb på NrK:

Reformation, Europe's House Divided 1490-1700 av Diarmaid MacCulloch

Bokomtalen :

'Et mesterverk... På sitt felt er det den beste boken noensinne' Guardian Winner of the Wolfson Prize for history, Reformation: Europe's House Divided 1490-1700 kartlegger et seismisk skifte i europeisk kultur som markerte begynnelsen på den moderne verden. I en tid da menn og kvinner var forberedt på å drepe - og bli drept - for sin tro, rev reformasjonen den vestlige verden fra hverandre.

Diarmaid MacCullochs historie, som er hyllet som den definitive beretningen om disse epoke hendelsene, gjenskaper på en briljant måte de religiøse kampene til prester, monarker, lærde og politikere, fra den nidkjære Martin Luther som spikrer tesene sine til døren til en Wittenburg-kirke til den radikale Ignatius av Loyola, grunnlegger av jesuittordenen; fra Thomas Cranmer, martyrdød for sine reformer, til den ambisiøse Filip II, urokkelig i sin kampanje mot Europas 'kjettere'.

Ved å veve sammen de mange trådene av reformasjon og motreformasjon, som spenner vidt over hele Europa og til og med til den nye verden, avslører MacCulloch også som aldri før hvordan disse omveltningene påvirket hverdagen - veltet ideer om kjærlighet, sex, død og det overnaturlige, og forme den moderne tidsalder. 'Magisterial og veltalende'

Religion har skapt mang en konflikt & krig opp gjennom århundrer. Noen ser ikke folk for religion, men mennesker er human uansett hvilken religion de tilhører. Noen kommer vi overens med og andre ikke - som har med mennesketypen å gjøre. Så nå får jeg se om jeg kan lese boken fortløpende eller i bolker.

Hadde denne liggende i lyd og fikk lyttet den nå først - den var bra, og ikke så urealistisk i handlingen heller - terningkast 5 fra meg. (Den slutten som ble antydet i epilogen var da ganske skremmende.....)

Britt er gift med Espen. Sammen har de Elise, sju år. Det er sommer og de er i sommerhuset de alltid ferierer i sammen med Espens venner og barn. Britt har ingen venner, ingen familie. Him er egentlig ikke venn med Espens venner heller. Hva Britt er? Jævlig forbanna. Og nå er begeret fullt og vel så det. Da hun plutselig velger å la sinnet velle ut og skylle over de som står i hennes vei, får det selvsagt konsekvenser. Alvorlig sådan.

Tankevekkende, gjenkjennbart, og veldig menneskelig. Likte nok «Aldri, aldri, aldri» av samme forfatter enda bedre, men denne er en god nummer to. Bra diskusjonsbok.

Hjertevarmende om å leve med narkotikarelaterte utfordringer

Siden jeg er et katte-menneske så er dette en bok jeg bare må ha. Boken drar oss med i forskjellige retninger skjønner jeg - filosofi, mytologi, psykologi + roman. Kanskje også hær > bekjempe fiender - der superhelten alltid vinner (kanskje - har ikke lest boken enda). Så her er der mange nivåer.

Takk Ajiniakra for interessant info & link. Har boken, men når slik mulighet kommer min vei så er jeg med. Da får jeg tar strikketøyet fram fordi jeg må gjøre noe for at konsentrasjonen er/forblir tilstede. Starter Leseklubben neste uke?

Fjorten historier om å leve med PTSD og relaterte stresslidelser. Noen har kommet ut av tunnelen, mens andre fremdeles sliter med de enkleste ting vi tar for gitt. Å dusje, betale en regning, vaske klær.
God og viktig lesing.

Takk. Alltid interessant hvor ulikt vi opplever bøker. Hvis jeg skulle komme til å lese den, skal du høre fra meg :-)

Tusen takk for dette fine tipset, Ava! Høres ut som en bok som rommer mye av det jeg er ute etter. Denne skal jeg sjekke!

Så koselig å høre fra deg, annelingua og hjertens takk for at du lette frem dette interessante tipset. Vel begrunnet og høres ut som en varm og god bok. Veldig bra også at det lages så forseggjort og fin design i barnebøker. Denne skal jeg sjekke. Det eneste jeg kjenner kanskje kan bli litt vanskelig, er at gutten i boken har mistet sin farmor, og jeg er disse barnas "veldig gamle" farmor 😊

Takk også for tipset om å søke etter bokanmeldelser på nasjonalbiblioteket. Lurt, - og jeg har aldri tenkt på det.

Takk for advarselen! Jeg har fått den brukt, men kommer ikke til å bruke tid på den.

Hentet fra Wikipedia

Bokorm er eit omgrep som viser til nokon som er opptekne av bøker. Opphavleg viste det til åmer som laga hòl i boksider, seinare i overført tyding om nokon som «sluker» i bøker. Medan omgrepet opphavleg var brukt nedsetjande om nokon som ikkje brydde seg om anna enn å lesa, er det i moderne norsk ofte brukt i meir positive samanhengar, til dømes i samband med å få barn til å lesa.

Overført tyding
Ordet «bokorm» har lenge vore brukt om nokon som sit og les med nasen i ei bok, som om han vil eta henne. Den eldste kjende bruken av omgrepet på engelsk er frå skodespelet Cynthia's Revels av Ben Johnson, frå 1599, der det utan tvil er eit skjellsord. Den fyrste kjende tyske bruken er frå Gotthold Ephraim Lessing sitt lystspel Der junge Gelehrte frå 1747. Ordet har kome til norsk frå tysk.

I nyare tid er ordet blitt teke i bruk som eit positivt skjemteord om bokelskarar og storlesarar. Fleire bibliotek har hatt bokormprosjekt der dei oppfordrar barn til å bli «bokormar» og lesa bøker. Fargerike bokormar er blitt framstilte som bokglade, gjerne kunnskapsrike larvar og ormar i bilde og figurar

Bokorm vs lesehest er å ses mer som synonymer for bokelsker. Vel personlig føler det har med lesehastigheten - en bokorm dveler ved det en leser, mens en lesehest leser bøker som er page-turner.

Når 5-åringene begynner å spørre om fødsel og død, kan litteraturen være god å ty til. Jeg har gått til anskaffelse av Anna Fiskes «Hvordan lager man en baby» og «Hvordan snakker man om døden». Har ikke prøvd dem ut på de tiltenkte enda.

Hvordan man lager en baby er så direkte, lettforståelig og humoristisk. Herlig!

Hvordan snakker man om døden når ikke på langt nær opp til førstnevnte. Etter mitt syn altfor voldsom og omfattende, «alt» skal med. Jeg jeg savner varmen, får nærmest en halloween-følelse. Ser den er beregnet for 5 -8-åringer, men jeg kommer til å levere mitt eksemplar tilbake.

Så er spørsmålet, kan noen av dere anbefale en god bok med døden som tema
for denne aldersgruppen (5-6-år). Realistisk og vennlig/naturlig, men ikke «klissete», om dere skjønner hva jeg mener.

Dette er virkelig et historisk roman-storverk - fant plutselig, 4 år på etterskudd, blogg-kladden til min omtale. Den fortjener da sannelig en plass i bloggen. En flott avslutning på serien - likte dette bindet kanskje best av alle - eller føste og siste bindet ble en topp start og en verdig avslutning. Mer i bloggen

En nydelig liten roman om alderdom

Jeg elsket Mantels trilogi fra tudorenes England, så forventingene mine var nok i høyeste laget da jeg plukket med meg hennes selvbiografi fra biblioteket. Hun har uten tvil levd et strevsomt liv med mye sykdom som ble dårlig behandlet/feildiagnostisert. Men, den fenger ikke. Det er kjedelig. Jeg har nok lest for mange gode biografier som har grepet meg mye mer enn denne gjør. Det er synd, men det viser at ikke alle gode forfattere har evnen til å skrive like godt om seg selv og hendelser tett på deres eget liv.