Bokomtale
At mennesket noen gang har klart å utvikle en ‘vitenskapelig’ holdning til den naturlige verden er et av de sanne underverkene i menneskelig tanke. Og å svare på spørsmålet om hvor og hvordan denne holdningen begynte kan hjelpe oss å bedre forstå verden vi lever i og vitenskapen som styrer den.
Eureka! viser at vitenskapen begynte med grekerne. Disipliner så forskjellige som medisin, biologi, ingeniørfag, matematikk og kosmologi har alle sine røtter i de gamle grekerne. Platon, Aristoteles, Pythagoras, Arkimedes og Hippokrates var blant stjernene, mesterarkitekter for all moderne vitenskap så vel som den eldgamle. Hva lå bak dette kolossale utbruddet av vitenskapelig aktivitet?
Fri for intellektuelle og religiøse dogmer avviste grekerne forklaring i form av myter og lunefulle guder, og ved å skille mellom det naturlige og overnaturlige oppdaget de effektivt naturen. Teorier begynte å bli testet, noe som førte til en rask økning i deres raffinement med nye og bedre under utvikling.
Videre kom grekerne til å være bevisste på skillet mellom vitenskap og teknologi. Andrew Gregory avdekker vitenskapens tilblivelse i denne fascinerende utforskningen av opprinnelsen til den vestlige sivilisasjonen, og vårt ønske om et rasjonelt, legitimerende system i verden.
Lappjævel! Denne boken har jeg ikke lest. Min kommentar her - hva har skjedd med bokomtale-teksten. På Librarything . com ser jeg det ofte fordi det engelske alfabetet inneholder ikke æ, ø, å. Forlagets omtale (se nedenfor) er uten språklig problemer. Hvor på veien til Bokelskere skjer dette problemet ?
Samuel begynner på internatskole og havner nederst på rangstigen fordi han er samisk. Han savner foreldrene, samtidig som han prøver å glemme dem, prøver å være mindre samisk. Snart hører han ikke hjemme noe sted lenger. Han plages av medelevene og like mye av lærerne. Helt til han en dag får nok - og rømmer. Men hvor skal han dra? Hva er hjemme - hvor hører han til? Lenge ble barn i Finmark tvunget til å flytte på internat som et ledd i fornorskingspolitikken. Samuel i denne fortellingen er en av dem. Nedrejord løfter frem et stykke norgeshistorie det ikke snakkes mye om. Hun spinner en fortelling inspirert av faktiske hendelser som engasjerer, provoserer og berører.
Forlagets omtale :
Dette er den første boka på norsk om det osmanske rikets historie. Forfatteren følger utviklingen fra rikets grunnleggelse rundt år 1300 til rikets fall i 1922, da den siste sultanen ble styrtet. På sitt største, rundt 1600, omfattet det osmanske riket blant annet Anatolia, Midtøsten, deler av Nord-Afrika, store deler av Sørøst-Europa og Kaukasus.
Opp gjennom historien har folk i Vest-Europa assosiert det osmanske riket med blodtørstige sultaner, konkubiner og harem, barbari, muslimsk fanatisme og lokale herskere som utbyttet sine undersåtter. Denne karikaturen av det osmanske har siden levd i beste velgående, helt opp til våre dager. I tillegg til å gi innføring i rikets indre utvikling og utbredelse, tar forfatteren et oppgjør med negative stereotypier om osmanene. En kort introduksjon til det osmanske riket viser at både riket og statsledelsen var langt mer sammensatt og mangfoldig enn det som har preget vestlige forestillinger.
Jeg vedlegger forlagets omtale siden bokens side - finnes den ikke her. Da kan andre lese om boken uten å forlate Bokelskere for å finne omtale om nevnte bok & vurdere om dette er av interesse.
Laila her er mye interessant. De tre siste bøkene ønsker jeg å se nærmere på. Studie i menneskelig adferd er satt på min ønskeliste for den ønsker jeg å lese i hvert fall. Takk for inspirerende tips.
Ekmans bøker er kanskje ikke seriøse pykologiske thrillere, men svært underholdende og dystre.
I 2022 leste jeg De kapable, og syntes det var småmorsomt. Av og til trenger man bøker som er litt lettere enn andre bøker, og det er både De kapable og Kusinen. Begge bøkene er enkeltstående.
Morsom og underholdende thriller
I Kusinen strever førti år gamle Fanny med å holde livet i sjakk mens ting går i oppløsning. Samboeren gjør det slutt med henne og jobben lar henne gå. Moren er ikke særlig støttende, men heller kravstor, og hun foreslår at hun er med på slektstreff. Der møter hun Ulrika, søskenbarnet hennes og de var veldig nære da de var yngre, men mistet kontakten oppgjennom årene. Hun tilbyr å bo sammen med henne og eksmannen, Peder i sommer siden de har et gjestehus. Mens hun bor sammen med dem, oppdager hun ting med Ulrika som hun ikke liker. Noe skjer som gjør til at båndet mellom dem ikke blir helt det samme igjen. Vil de noen gang kunne stole på hverandre igjen?
Svak slutt
Kusinen er en mørk og underholdende thriller. Ekman er god på å beskrive frynsete karakterer. Slutten var vel åpenbar og en smule skuffende, spesielt epilogen, men det var fremdeles mørk og morsom lesing. Selv om jeg likte hans forrige bok, De kapable litt bedre, har jeg lyst til å lese flere bøker av Ekman. Det blir morsomt å se hva mer han mikser opp.
Fra min blogg: I Bokhylla
Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse
Et artig og underfundig dikt, Ava! Da det dukket opp på nettsiden her for noen år siden, ble jeg så inspirert at jeg fluksens kjøpte Annie Riis’ lille diktsamling Mellom høye trær. Anbefaler den på det varmeste! Vi hadde også en liten diskusjon om Annie Riis.
Takk for at du holder liv i denne tråden.
(Jeg har ikke boken her, så jeg kan dessverre ikke «svare» med et av disse flotte diktene.)
Denne helgen valgte jeg krim og dermed får hjernen en hvilepause. Der er så mange bøker jeg ønsker å lese & eie. Kjøper bøker for nåtiden & framtiden. Å lese sakprosa bøker om Proust (også andre) får man mange innfallsvinkler å lære ham å kjenne > inspirerende + undrende. For når en leser bøker av Proust, kommer først egne tanker, deretter ses det i lys av andres tanker som har fordypet seg i hans forfatterskap + ser det i lys av tiden + andre forfattere i tiden + historie. Der gjør det hele spennende & lærerikt.
Hei & God Helg til dere alle! Var på posten og hentet bøkene jeg bestilte vedr. de harde 30-årene. Alle funnet til en rimelig pris på nettet fra diverse antikvariater + Norli. Akkurat nå er jeg ikke i det rette lesemodus til å starte å lese disse enda, men de er i hus. Tukthuslovene er fremdeles på min ønskeliste.
Jeg fant til og med "På sporet av Marcel Proust : en litterær studie av Ragnhild Evang Reinton" til en rimelig pris. Hennes bok selges nå som E-bok i allefall hos Norli & Ark.
Denne helgen har jeg startet med "Sak 1569" av Jørn Lier Horst
Omtale fra forlaget
William Wisting er inne i sin andre ferieuke. Fra sidelinjen observerer han hvordan en lokal forsvinningssak utvikler seg til å bli en nasjonal nyhetssak. Agnete Roll har vært borte i tre dager, uten livstegn.
Mens forsvinningen fremdeles skaper overskrifter mottar han et brev som kun inneholder en spesiell tallkombinasjon. Det trekker ham inn i en gammel sak han ikke tidligere har hatt befatning med.
En sommerkveld i 1999 ble 17 år gamle Tone Vaterland drept på vei hjem fra jobb. Saken ble raskt oppklart. Skyld ble fordelt, straff utmålt og dommen er sonet. Glemselens slør har lagt seg over sak 1569, men hendelser i ettertiden gjør det mulig å se sammenhenger som ikke var synlige for tjue år siden.
Brevet er bare det første av flere hvor det pekes på andre løsninger enn den etablerte sannheten. Wisting leter etter både avsenderen og en ny løsning, men ikke alle er glade for at det rettes nytt lys på det som har passert.
Sak 1569 er den fjerde, frittstående boken i Cold Case-kvartetten, der Wisting gjenåpner saker som virker umulige å løse.
Så langt liker jeg boken. Jørn Lier Horst skriver godt og man blir dratt inn i handlingen.
Handlingen foregår over ei helg. Det står konfirmasjon på programmet, og det som skal være en festdag, fylles med dette og hint. De fleste sliter med sitt, men ingen snakker ikke om det. I hvert fall ikke før det er for sent…
Det er kleint, irriterende, anmassende, ja rett og slett menneskelig. Familiedrama på, om ikke sitt verste, så ikke akkurat på sitt beste heller. Gjenkjennbart for de fleste, vil jeg tro.
Svogeren er så pregløs at de automatiske dørene knapt åpner seg for ham på ICA.
For naturelskere med forkjærlighet for alenetid
Grønnøyd monster er en bok som kan leses som både psykologisk thriller og krim, og er den femte boka i Håkon Haakonsen serien.
Allerede i tvil
Vibeke og Christian er kanskje et underlig ektepar. De er nygifte og allerede skjer det ting som gjør at Vibeke er litt i tvil. For det første ønsker hun å jobbe igjen, noe Christian syns er uaktuelt. Han er sjalu og det hjelper ikke når Vibeke får noe i posten som antyder at han drepte sin forrige kone. Samtidig føler hun seg ikke riktig bra og er kanskje nødt til å få det undersøkt.
Man følger også med Håkons privatliv som er i ferd med å bli kjent med noen. Vil hun godkjenne at han alltid er på farten på grunn av jobben?
Den femte boka om Håkon Haakonsen er veldig kort på bare litt over trehundre sider, men likevel tok det sin tid å komme seg gjennom den, for enkelte partier ble noe gjentakende og seigt, spesielt de sjalusigreiene og eiertrangen. Men forfatteren er god på å skape usikkerhet mellom nære relasjoner, og om de er noe til å stole på. Det er lett å gi Vibeke sympati, selv om man ikke har opplevd det samme selv.
Anonym hverdagshelt
Til tross for at Grønnøyd monster virket som min type bok med mye dysterhet, dårlig dynamikk og hvor mye galt kan skje, tror jeg det blir min siste Håkon Haakonsen bok etter tredje forsøk. Serien er ikke dårlig, men det blir aldri helt spennende, og Håkon blir for anonym sammenlignet med andre politiserier som jeg leser for tiden.
Fra min blogg: I Bokhylla
Eksemplar fra Bonnier Norsk Forlag, mot en ærlig anmeldelse
Simon Stranger skriver godt om andre verdenskrig og hvordan den påvirket så mange, deriblant hans kones bestemor Ellen. De ble fratatt alt og måtte flykte fra tyskerne.
Et jødisk ektepar er også på flukt og finner to av landets mange grenseloser som skal føre dem over til det nøytrale Sverige. I stedet blir de drept og dumpet i et skogstjern av sine såkalte redningsmenn.
De muskuløse armene og beina er så fulle av vikingsymboler at han kunne vikariert som runestein.
Helt enig.
Av og til kommer man over bøker for unge voksne. Har vært der selv.
PS! Leste om forfatteren på Wikipedia for å få en info om hennes bakgrunn.