Bokelskere.no

Ja da, jeg leste The Buried Giant da den kom i 2015 og ga den en femmer på terningen. Det er jo noen år siden, og jeg tror kanskje den var tung å komme i gang med. Men det er en fantastisk roman, så ikke gi opp!

Her går det i to novellesamlinger fra USA denne helgen. På Kindlen har jeg Sinners of Sanction County av Charles Dodd White og på øret Land of Big Numbers av Te-Ping Chen.

Og så har jeg nettopp begynt på en ny bok i italienskprosjektet mitt, La Storia / Historien av Elsa Morante. Leste den på norsk da den kom i 1985, og den ble en favoritt. Litt skummelt å lese gamle yndlingsbøker om igjen, men jeg satser på at den har tålt tidens tann.

God lesehelg!

Laxness er faktisk med på lista med Sin egen herre, men den er oppført med William Heinesen som forfatter, av en eller annen grunn.

I 1963 var forfatteren 23 år, og uønsket gravid. Hun var student, og forholdet til barnefaren var et avsluttet kapittel. Abort var ulovlig. Ingen leger ville hjelpe henne. Strikkepinner ble første steg på veien for å fjerne fosteret, men det fungerte ikke. Annie kjente noen som hadde tatt abort, men det kostet. Hos en eldre hjelpepleier skal hun få hjelp, men det hele ender forferdelig falt. Annie havner på sykehus, døden nær.
Som 60-åring, skriver Ernaux ned historien om det som skjedde. Hun stiller spørsmålstegn ved samfunnets stigma når det gjelder kvinner som henne. De blir plassert nederst på rangstigen.

En liten, men viktig bok, der kvinners seksuelle frigjøring, dagboknotater, og hvordan det hele har påvirket forfatterens liv er sentrale temaer.

Koselige krim, med godt skjult plott og gode karakterer

Absolutt spennende, lettlest og underholdende. Syns nok bakgrunnshistorien er av de svakere av de Reacherbøkene jeg har lest.

Dette skuespillet et basert på feiden mellom Håkon Håkonssønn og jarl Skule Bårdssønn. Førstnevnte blir konge, men jarlen er maktsyk, og vil også styre Norge. Å dele med Håkon er uaktuelt. Det er borgerkrig, og hver av kamphanene har støtte på ulike steder i landet. Håkon vil samle alle om en felles konge, noe jarlen synes er uhørt.
Både spennende og dramatisk skuespill.

Det er ikke bare deg. Den har generelt fått svakere anmeldelser enn de fire første.

Den navnløse hovedpersonen, er 24 år, og jobber i kantina ved Norrköpings sykehus. Hun har lite utdannelse, men hun leser Dostojevskij og Mann, og liker kunst og poesi. På jobben er hun nederst på rangstigen. Ikke er det fast jobb heller. Hun lever er intetsigende og kjedelig liv. Bare Emelie klarer av og til å lokke henne med på byen.
Så entrer den kjekke legen, Carl, scenen. Hans eldste datter er like gammel som kantinemedarbeideren, men det bryr ingen av dem seg om. Det er han som tar initiativet, og hun lar seg villig lede. Forholdet er spennende, og selvsagt forbudt. Carl er gift, og det er en del elskerinne-regler å sette seg inn i, noe hun gjør med letthet. Hun sier til seg selv at hun vet hva hun går til, men det tar ikke lang tid før hun tar til å drømme. Om at Carls kone dør, om at hun kan være hos ham alltid.

En klisjé av et forhold, der begge burde vite bedre, men ingen klarer å stoppe.
Litt vanskelig å få skikkelig tak på hovedpersonen, og starten var treg. Tok seg opp, men synes slutten var litt vel enkel.

De grunnleggende bestanddeler er en god tittel på romanen, for det er akkurat det det handler om, menneskets byggeklosser og hvordan vår samtid preger oss.

Har ofte sett at avslutningene blir helt annerledes enn det det var i bøkene. Det er sjeldent at tv-serier og filmer gjør det helt likt som boka.

I de siste årene har jeg likt Tove Braathens nøtkerne og rolige fortellerstemme i romanene sine. I fjor ga hun ut Marka, og kan ikke si at jeg er like begeistret.

Grunnen er at denne ble vel noe tørr sammlingenet med tidligere romaner jeg har lest av henne: Effekten av måneskinn på nyfallen snø og Ja, vi elsker. Syntes ikke Marka hadde den samme gnisten og karakterene ble noe gjennomsiktige denne gang.

Menneskets forhold til naturen
Naturen er nok de fleste har et forhold til, enten positivt eller negativt. Noen synes at det er avslappende, og noen frykter det. Raymond er en mann som har bodd i skogen lenge og forlater den kun når han skal handle. Han bor for seg selv og sine egne tanker.

Leon er en ung gutt som bor sammen med en mor som forsømmer sine plikter på grunn av angst, og sikkert også andre ting som ikke ble nevnt. Det er han som handler mat, lager mat og prøver å holde ting i orden. Ofte får de besøk av de fra bydelen som de kaller det, som holder dem under oppsyn. På en skoletur i skogen, blir Leon oppmerksom på en gammel hytte som han blir fascinert av, og han får et slags dragsug som alltid fører ham tilbake dit. Han leker at det er hans skjulested, hans fristed.

Også har man Halldis som drar til hytta etter farens død. Hun tar med seg samboeren sin dit. Selv om de har vært sammen en stund, føles det ut som om hun er sammen med en fremmed. Oppveksten hennes har vært alt annet enn enkelt.

Vil disse tre menneskene krysse hverandres stier i skogen, og har de noe til felles i det hele tatt?

Lite troverdig denne gang
Som i de andre bøkene hennes, har også denne boka en slags driv, og jeg likte beskrivelsene hennes av naturen. Hun er også god på å beskrive vanskelige situasjoner. Men denne gang ble jeg ikke dessverre like bergtatt som de andre bøkene jeg har lest av henne. Det føltes som om noe manglet, men vet ikke hva, og enkelte partier, ble kanskje noe barnslig og ikke helt troverdig.

Selv om denne boka ikke traff meg helt, vil jeg lese mer av Braathen, for bøkene hennes bringer med seg en slags ro som jeg liker, og er spent på hva hun kommer til å skrive om neste gang.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse)