Bokelskere.no

Kjære vene, her har hoderegninga gått aldeles i ball. Hvor har jeg årstallet 1917 fra, montro?

Et forfatterskap jeg har hørt mye om oppgjennom årene og som jeg alltid har hatt lyst til å utforske, er Jeffery Deaver. Har lest bare en bok av ham før, og det var The Bone Collector, som er hans mest kjente.

Nyeste bok om Lincoln Rhyme
The Midnight Lock er bok nummer femten i Lincoln Rhyme serien, atså den nyeste. Den ble utgitt i november i fjor.The Bone Collector var den første boka om Lincoln Rhyme, og det er jo litt av et sprang å hoppe rett til bok nummer femten. Men det gjorde ikke meg noe å ikke lese de andre bøkene først, fordi de kan fint leses som frittstående. Det varierer jo hvor nøye man er på det selv. Jeg leser i kronologisk rekkefølge, hvis det er det som kreves og det spørs litt hvem som har skrevet serien, men i krim og thrillerserier, kan de fint leses litt hulter i bulter. Man blir godt kjent med hovedkarakterene så lenge det er med en god bakgrunnshistorie, og det synes jeg Deaver gjør på en fin måte. Man blir ikke forvirret over hvem som er hvem, og han forklarer litt kryptisk hva som har skjedd tidligere uten å avsløre for meget.

Lincoln Rhyme er kriminolog. Han er fastbundet i en rullestol etter en ulykke og er gift med Amelia Sachs, som er etterforsker for NYPD. Ingen utfordringer er for store, men er de det denne gang? I The Midnight Lock, er det om en mann som liker å gjøre litt som han vil. Han er "Locksmith", og ingen dør kan holde ham unna. Han bryter seg inn hos ofrene mens de sover, og liker å legge igjen spor etter seg. Enten har han stjålet noe, brukt noe, eller flyttet på ting så ofrene legger merke til det. Det gjør dem nervøse og vet ikke om han fortsatt er der hos dem. Hjemmene deres føles ikke det samme lenger etter at han har satt sine spor hjemme hos dem.

Vil han gjøre noe verre senere, og hva er det han prøver å si med handlingene sine? For Locksmith har nemlig et budskap, men vil de andre skjønne det?

En noe treg og tålmodig start, men som tar seg opp med interessant etterforskning diskusjoner og ofte skifting av perspektiv. Man leser også enkelte deler av perspektivet til Locksmith, som gjør det hele mer interessant. Noe av det han gjør og tenker er creepy, og kunne tenkt meg at det fikk større plass.

Ingen tempothriller
Denne thrilleren er nok ikke for alle. Særlig ikke for de som liker thrillere med tempo, for det er det ikke mye av her. Her er det relasjoner, etterforskningsprat og detaljerte åstedsobservasjoner som er i fokus. Noe jeg satte pris på, for det var både lærerikt og engasjerende. Tempo er ikke alt og heller ikke det viktigste. Det var også kjekt å lese om andre ting i boka. Rhyme blir satt på prøve og får noe motstand når det gjelder yrket sitt. Hvorfor sier jeg selvfølgelig ikke for å ikke røpe noe.

Deaver har meg på kroken, og jeg har enten to eller tre bøker av ham ulest i hylla, og de skal prioriteres i år. Har utsatt dem altfor lenge.

Da må vel Keiseren av Portugalia også ut (utgitt i 1914).
Likedan med Montgomerys Anne fra Bjørkely fra 1908.

Dessuten bør Karen Blixens Den afrikanske farmen få riktig tittel. (Mitt Afrika er en film, basert på denne boka pluss to andre.)

Sterk og svart historie. Godt skrive. Flott språk.

En stjerne til trøst :-)

Tror vi leste Camilla Collett på skolen, men det er så lenge siden at jeg ikke husker sikkert.

Hørte ferdig Vittu av Iben Mondrup i går, og syntes den var like god som Tabita. Bøkene tar for seg de to grønlandske søsknene som ble adoptert (eller «stjålet», som det står) og tatt med til Danmark, der ingen av dem finner seg til rette, for å si det mildt. Tabita handler mest om søsteren, Vittu om broren. Sterk lesing!

Fortsetter med La Storia / Historien av Elsa Morante, og på Kindlen har jeg novelleantologien The Book of Barcelona: A City in Short Fiction med noveller av ti for meg helt ukjente, spanske forfattere fra de siste tjue årene, hvorav åtte opprinnelig er skrevet på katalansk og to på spansk. Spennende!

På øret har jeg Lean Fall Stand av den britiske forfatteren Jon McGregor, en roman om en mislykket polekspedisjon. Har lest fire av bøkene hans tidligere, alle veldig gode, og har store forventninger til denne også.

Og så skal jeg begynne på lydboka CivilWarLand in Bad Decline fra 1996, den første novellesamlingen til en av yndlingsforfatterne mine, George Saunders.

God lesehelg!

Tredje bok i Grønlandstrilogien som er basert på virkelige personer og hendelser.

Det hele starter i 1882, og stedet er Sydprøven, en liten bebyggelse på Grønland. Her følger vi Sara og familien hennes. Faren, Johannes, reiser på ekspedisjon til det ukjente Østgrønland sammen med løytnant Gustav Holm. Ekspedisjonen er etnologisk og kartografisk. Både dansker og grønlendere er mannskap.
Jens, Saras fetter, er på jakt etter faren sin. Ingen vil fortelle ham om faren er levende eller død. I Købehavn opplever Jens et annet liv så fjernt fra Grønlands hverdag som mulig. Restauranter, teater, forfattere, og andre kunstnere, er som et eventyr for den unge mannen.
Sara selv går tilbake til gamle, gretne, Julius Krabbe for å være husholderske. Julius har hatt slag, men har en slags førlighet og talen har han i behold. Fortiden plager ham mer og mer, og både nedgravd gull og Saras opphav er en del av den.

Interessant og lærerik historisk roman, om lite kjente hendelser for min del.

Hvem husker ikke Nelson Mandela og frihetskampen som ble vunnet, da han i 1990 endelig, etter 27 år i fengsel for sine meninger, ble sluppet fri. Burgers datter tar oss med tilbake til tiden før dette, det er en lærerik roman, tankevekkende og skremmende, måtte vi aldri havne der igjen.

Noen ganger blir jeg overveldet av thrillerforfatteres fantasi. Dette viste seg å være ei bok der forfatteren virkelig henter fram alle mulige (og ikke så få umulige) finurligheter for å illustrere hovedpersonenes egenskaper og eskapader. Og det bare fortsatte og fortsatte. Jeg begynte å kjede meg allerede på et tidlig tidspunkt, men holdt ut - man vil jo gjerne vite "hvordan det ender". Og det endte med et mageplask. Dette var mitt første og siste bekjentskap med Gillian Flynn.

I det siste har jeg lagt merke til Outlaster av Nina Borge. Jeg ville svært gjerne lese den, fordi den er om gaming og mye mer enn det.

Dette er en voksnere ungdomsbok enn det jeg har lest i det siste, fordi boka også inneholder mental helse. Det er ikke bare derfor den er mer voksen, men synes at dette er en av de få ungdomsbøkene jeg synes har et modent språk. Ofte føler jeg at ungdomsbøker har en vel enkel fortellerstemme som om ungdommer er yngre enn det de er. Men her blir ikke ting servert med teskje. Dette er om en hovedkarakter som forklarer hvordan det er å leve med angst, som kan oppstå når han minst trenger det, og han forklarer det på en god måte for oss som ikke lever med angstsymptomer.

Er det nok å bare skjerpe seg?
Adrian føler at livet henger i en tynn tråd, da han og moren er innkalt til et møte på skolen med kontaktlæren. Grunnen er at Adrians karakterer har blitt svært dårligere, og han har vært lite flink til å møte opp. Læreren tipser om utredning og moren hans truer ham med å ta fra ham PC'n, for hun har nemlig gjort det før. Adrian lover å skjerpe seg selv om det er dårlig timing. En lagturnering nærmer seg og og han og langet hans er nødt til å øve til det. Klarer Adrian å sjonglere gaming og skole nå som han har lovet å skjerpe seg, eller har han lovet for mye? Han kan jo ikke svikte laget sitt, heller ikke foreldrene sine, for da forsvinner PC'n. Hvordan skal han øve seg med laget sitt uten PC?

Mange viktige temaer i en bok
Liker kombinasjonen av mental helse, prestasjoner og avhengighet av teknologi, for mye av det henger sammen i denne moderne tiden. Selv om man ikke har angst selv, så var det nesten som man befant seg i Adrians hode mens han beskrev symptomene sine i diverse situajsoner. Det skjer ikke bare i ubehagelige situasjoner, men også når han er sammen med venner. Det kan oppstå når som helst. Det er dog lett å kjenne seg igjen i å være avhengig av PC fordi man bruker det ofte i løpet av dagen av forskjellige grunner, og gaming kan ta noe overhånd. Har vært der selv. Man blir jo fristet til å gjøre det man aller mest har lyst til, i stedet for å gjøre unna praktiske ting man skulle ha gjort. Synes også at Borge gir et fint eksempel på at selv om man kanskje ikke er skoleflink, kan man være flink i noe annet.

Hadde klart meg uten forelskelsesbiten i boka. Hvem som forelsker seg i hvem, sier jeg selvfølgelig ikke, og skjønner jo at forelskelse i ungdomsalderen er noe spennende og vanlig, men det er ikke akkurat det jeg er mest interessert i å lese om. Men det som er kult, er at Borge også plotter inn en jente i Counter Strike laget deres, for å bevise at gaming ikke bare er en såkalt guttegreie.

Outlaster er en fin blanding av alt, som har et eller annet å kjenne seg igjen i uten å overdrive.

(Jeg spurte forfatter om eksemplar, mot en ærlig anmeldelse)

Jeg likte denne romanen godt, synes det er en fin påbygging av trilogien, siden den er skrevet på den samme måten som de andre tre bøkene.

Hvordan legge til omslagsbilde den enkle veien.
Har du omslagsbildet av boken lagret på harddisken er det ganske lett å hente opp bilde fra PC din. Du går til bokens side og velger bilde (velg fil) du har på PC'en. Etterpå velger du last opp bilde. For å kopiere omslagsbilde - høyreklikker på musen og velger lagre bilde som... Jeg velger alltid bokens tittel utelukker alle andre tegn.
Bruk av ISBN har aldri vært suksessfull for meg.

Supert, Harald. Og jeg må si du gjør en formidabel jobb med denne listen. Spennende!

Biologen, Jackson Oz, har oppdaget noe urovekkende. Dyr verden over, har begynt å angripe mennesker. Han har prøvd å få dette opp i dagen, men ingen tror ham. Da to hannløver i Los Angeles dyrepark dreper to mennesker før de klarer å rømme, aner Oz at tiden begynner å renne ut. Han kontakter en bekjent i Botswana, og får høre at det samme skjer der, i stor skala. Oz setter seg på første fly for å få dokumentert hva som skjer. Turen blir høydramatisk, men Oz får valuta for pengene. Han møter en annen biolog, Chloe Tousignant, fra Frankrike. Hun var i Botswana for å undersøke et annet fenomen. Fugler formerer seg i hui og hast, noe som er svært uvanlig. Chloe blir med Oz tilbake til USA, der de skal møte en senator. Med den skremmende videoen, og kunnskapen han og Chloe sitter inne med, MÅ myndighetene reagere før det er for sent.

Actionfylt, skremmende og intelligent spenning. Det store spørsmålet er; hvorfor skjer dette? At dyr endrer adferd på denne måten er uforståelig for ekspertene, og man blir revet med.
Også adaptert til serie på Netflix.

Godt plott og medrivende til tusen - anbefales!

Møt en kvinne med en annerledes jobb ...

En beskyttende hovedkarakter
Hun er gravlundsvokter. Hun vokter gravlunden og seg selv av mange grunner. Hun har hatt et vanskelig liv. Kvinnen heter Violette og har vokst opp i forskjellige fosterhjem, og hun giftet seg og fikk barn i ung alder. Gjennom en venn, oppfordrer hun å ta over som gravlundsvokter siden han skal pensjonere seg. Det betyr at hun og mannen må flytte. Mannen forlater henne en dag uten et ord fordi han hater det nye yrket og stedet. Violette blir overlatt til seg selv og sine medarbeider, og dyr som blir forlatt og funnet i gravlunden. Violette tar dem til seg og sørger for at de blir tatt godt vare på.

Etter mange tunge sorger i livet, har hun funnet en rytme og en ro i livet som hun liker. Men veien dit har vært alt annet enn lett. Hvorfor får man vite litt etter litt. Det er lenge siden hun har smilt og følt seg ordentlig lykkelig. Men hun har heldigvis jobben og medarbeiderne som hun trives med, og huset som fulgte med den nye jobben.

I boka hopper man litt frem og tilbake i tid. Det er også en historie til i handlingen. Det er en handling som består av flere lag, men forfatteren gjør det på en fin og oversiktelig måte. Likte best å lese om Violettes fortid og begynnelsen av hennes nye jobb. En dag dukker det opp en politietterforsker i livet, og mens de blir kjent, erkjenner han at han har funnet mannen hennes som stakk av. Han vet hvor han befinner seg og han har adressen. Men vil Violette ha noe med ham og gjøre igjen? Og hva skjer med Violette og politietterforskeren? Hvorfor vender han stadig tilbake?

Mørkere versjon av feelgood
Å vanne blomster om kvelden er stemplet som feelgood, noe jeg vanligvis ikke leser. Ofte blir de vel sukkersøte og fluffy som sukkerspinn, men i denne feelgood boka inneholder det litt krim og har en mørkere variant i seg. Så hadde mer sansen for denne enn noen av de andre feelgood bøkene jeg har lest. Denne virket mer ekte og hadde mer relevante temaer. Likte også mange av karakterene fordi de var mer levende og det var karaktere man brydde seg om. Ofte i andre feelgood bøker får man ikke en gang noen connection med karakterene, og da blir det ikke like stas å lese.

Perrin beskriver både karakterene og alt med stemning. Av og til var det nesten som å være i handlingen selv. Det eneste som ødela litt for min del var hennes bånd til politietterforskeren og avslutningen i boka. Det ble litt enkelt med tanke på alt hun har vært gjennom tidligere. Om det er en positiv eller negativ avlsutning, skal jeg sevlfølgelig ikke avsløre. Syntes bare ikke at de siste tretti sidene av boka var helt troverdig, noe som er synd siden det meste av boka var sterkt levert og ekte.

Likevel er jeg glad for å ha lest Å vanne blomster om kvelden. Den sitter i meg ennå og den er helt klart leseverdig.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar av Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse)

Flott liste med utrolig mange gode bøker og sterke kandidater. Ser at det ikke er med noen kanadiske forfattere under Nord-Amerika, men synes både novellemesteren Alice Munro og Canadas Grand Old Man Robertson Davies fortjener en plass.

EDIT: Jo da, Lucy Maud Montgomery var jo også kanadier.

Vanskelig å velge bare en bok av hver, for begge har så mange gode, men etter å ha tenkt meg litt om, tror jeg det må bli Munros novellesamling Uvennskap, vennskap, forelskelse, forlovelse, ekteskap (2005) med originaltittelen *Hateship, Friendship, Courtship, Loveship, Marriage (2001) og Davies' Deptford Trilogy som består av «Fifth Business» (1970) (norsk oversettelse Den femte rollen*), «The Manticore» (1972) og «World of Wonders» (1975). (Han skrev foruten essays og skuespill bare én novellesamling og fullførte tre trilogier, og han hadde skrevet to bind av en fjerde, Toronto Trilogy, da han døde i 1995, 82 år gammel.)

Ja da, jeg leste The Buried Giant da den kom i 2015 og ga den en femmer på terningen. Det er jo noen år siden, og jeg tror kanskje den var tung å komme i gang med. Men det er en fantastisk roman, så ikke gi opp!

Her går det i to novellesamlinger fra USA denne helgen. På Kindlen har jeg Sinners of Sanction County av Charles Dodd White og på øret Land of Big Numbers av Te-Ping Chen.

Og så har jeg nettopp begynt på en ny bok i italienskprosjektet mitt, La Storia / Historien av Elsa Morante. Leste den på norsk da den kom i 1985, og den ble en favoritt. Litt skummelt å lese gamle yndlingsbøker om igjen, men jeg satser på at den har tålt tidens tann.

God lesehelg!

Laxness er faktisk med på lista med Sin egen herre, men den er oppført med William Heinesen som forfatter, av en eller annen grunn.