Bokelskere.no

Fin omtale Beathe - nettopp lest ferdig denne. Atmosfæren er mye den samme som i Vi er fem - Matias Faldbakken er kreativ og skriver godt - men jeg er nok litt ambivalent til han - terning-kast 4 fra meg.

Jeg synes tiden bare går fortere og fortere jo eldre jeg blir :-)

Holder som vanlig på med flere bøker, men denne helgen leser jeg to av yndlingsforfatterene mine. Den nye romanen til den ungarske forfatteren László Krasznahorkai, som har fått tittelen A Mountain to the North, a Lake to the South, Paths to the West, a River to the East. Og en ny novellesamling av George Saunders, Liberation Day.

På øret har jeg A Place of Greater Safety av Hilary Mantel om tre menn som var sentrale under den franske revolusjonen, Danton, Roberspierre og Demoulins.

God helg!

Det ser ut som du kan bestille den her.

Lettlest og lærerikt om en interessant kunstner og samfunnsdebattant

«De kaller meg ulven» av Zeshan Shakar.

Den navnløse hovedpersonen vokser opp i Oslo med norsk mor og pakistansk far. Mora har en datter fra før, som flytter til faren grunnet hetsen hun blir utsatt for. Å mikse to kulturer er ikke enkelt, noe hovedpersonen stadig føler på. Han er for mørk til å være ekte nordmann, og for lys til å være pakistansk. At faren aldri lærte ham urdu, er heller ikke bra. Faren forsvarer seg med at han hadde en jobb å passe.
Som voksen, har han selv funnet kjærligheten og blitt far. Foreldrene er skilt. Moren har flyttet tilbake til Finnmark, og faren har kjøpt enveisbillett til Pakistan.

Lettlest og nok en god og interessant bok fra forfatteren. Boka fikk nettopp Bokhandlerprisen.

Carver er suveren!

The Good House er horror som kanskje ikke virker å være det med tanke på tittelen ...

Huset i boka blir kalt The Good House av innbyggerne Sacajawea fordi for dem er det et vamrt og elskverdig hus. Angala Toussaint vokste opp i akkurat det huset sammen med sin mor og bestemor. Moren hennes var noe ustabil å leve med, så det var trygt å ha bestemoren sin der, også, som alltid har bodd i huset. Senere tok hun over huset og hadde mange fine år med sin mann og sønn.

Tragisk familiehendelse
Under en 4.juli feiring for et par år siden, hendte det noe tragisk i huset, og Angela opplevde det verste en mor kan oppleve. Familien går i oppløsning og bare noen tjenestefolk er igjen i huset, mens Angela bor et annet sted. Hun vurderer om hun skal selge huset eller ikke. Hun blir oppmuntret av sin nære skuespillervenninne, om å bli med Angela og være i huset i noen dager, mens Angela bestemmer seg. Det går ikke mange dager, før de begge opplever merkelige ting som skjer. Er det trygt for dem å være der?

Dette kan høres ut som en typisk "haunted house" historie, men det er det ikke. Dette er mer om mørke krefter som man ikke helt vet hva det er, eller hva som står bak det hele. Jeg er ikke overbgeistret for fantasy, men syntes det hadde en fin rolle og fin blanding med horror, uten at det ble rotete eller uengasjerende.

Horror med alvorlige temaer
Horror har lett for å bli tøvete, både på film og i bokformat, men jeg synes det er gøy for det har jo sin sjarm når man er vokst opp med sjangeren, og kjenner den ut og inn, men det var også godt å lese en alvorlig og en mer voksen horror bok enn det man har lest på en stund. Tananarive Due har en fin, rolig og sofistikert fortellerstemme. Boka kan mulig være noe langdryg for enkelte, men jeg likte at hun brukte god tid, for det skapte mer stemning og ting ble mer intenst. På den måten ble man også godt kjent med karakterene til tross for at boka besto av et stort persongalleri. Jeg likte også vandringen i tid. Man blir kjent med Angela både før og etter tragedien. Så det er ikke bare horror, horror, men også om sorg og familiebånd. Synes også det er kult at sjangeren av og til tar opp alvorlig tema, som i denne som er: klasseskille og kvinner som tjener mindre enn menn selv de er i samme bransje. En veldig voksen versjon av horror for å beskrive det på den måten. 

The Good House er ikke spesielt nifs, men synes at Due får frem en annen type uhygge, en mer hverdagslig uhygge som må kjempe mot mørke krefter, ting man ikke helt forstår, og det får hun til på en overbevisende måte. Til å være horror som ble utgitt i 2003, holder denne seg imponerende godt.

Fra min blogg. I Bokhylla

Enig med deg - akkurat lyttet denne - 5-er fra meg også. Velskrevet og "kreativ" - fin "gåbok" var det også, få karakterer å forholde seg til.

Jeg leser som regel flere bøker samtidig, en lydbok og to 2 bøker, eventuelt på lesebrett. Jeg hører eller leser nesten alltid en krim/spenningsbok. Hovedprosjektet mitt er å komme gjennom de uleste bøkene jeg har i hylla (for tiden 294). Det står det hummer og kanari og jeg velger litt etter humør og leselyst. Nå holder jeg på med en diktsamling og en fra Hamsuns samlede verker. Jeg forsøker å variere sjanger, land og språk, men det blir mest skandinavisk.
Lydboken er med meg hit og dit, mens de andre bøkene blir lest på sengen. Det er viktig å få lagt seg tidlig!

19 år gamle Lucy kommer til New York som au pair fra en karibisk øy. Mariah og Lewis har fire jenter, som Lucy får ansvaret for. Hele familien ligner hverandre på en prikk, synes Lucy. Bleke og lyshårede, vellykkede og privilegerte. Alt Lucy ikke er.
Det hele blir en dannelsesreise der Lucy blant annet oppdager at det ikke nødvendigvis er varmt ute selv om solen skinner. Luksus som innlagt vann og sitt eget private bad, er også nytt, men mer behagelig enn den iskalde vinteren.
Vi får innblikk i Lucys trøblete forhold til moren, hennes nye venninne, Peggy, og mennene som etterhvert fyller livet hennes.

Lettlest, velskrevet og interessant bok med et ganske annet syn på ting enn vi har på den nordlige halvkule med våre fire årstider.

Mungo vokser opp i Glasgow som yngst av tre søsken. Broren, Hamish, er en bølle og slåsskjempe av rang, søsteren, Jodie, er smart og eslet for store ting. Mo-Maw er moren som er mer opptatt av flaska og menn enn ungene, så det er Jodie som tar seg av Mungo.
Han er en nydelig gutt, men uhyre nervøs, og har ingen venner. Så møter han James, og de to forelsker seg. Det er selvsagt totalt uakseptabelt. James er katolikk, Mungo protestant, og homofili er som dødsdom å regne.

Mo-Maw sender Mungo på telttur med to voksne menn for å gjøre ham til et skikkelig mannfolk. Turen får uante konsekvenser for hele familien.

Nok en oppvekstroman fra Glasgow fra Douglas Stuart, og den er nesten like god som «Shuggie Bain.» Anbefales.

Det er ikke ofte man kommer over en god bok nummer to i en trilogi. Som regel oppleves de som luft, men ikke denne gang.

Alvorlig forsvinningsnummer
Den uvanlige varmen i Hommelvik i Trøndelag fortsetter. Det er varmt i Hommelvik i forhold til resten av landet. Helene er i hardt vær da hun får gjennomgå på grunn av noen jenter på skolen. Det er ikke fred å få. Bedre blir det ikke da fostersøsteren May-Liss forsvinner. Helene føler ikke bare redsel, men også skyld. Egentlig skulle hun være med May-Liss til butikken for å kjøpe is, men i stedet gikk hun dit alene og kommer ikke hjem igjen. Hele småstedet hjelper til å lete, men tiden går, og håpet forsvinner. Fosterforeldrene føles fjerne og Helene føler at hun bare er i veien. 

Samtidig bærer Helene på en annen byrde. Hun har en evne til å kommunisere med de døde, og har fått streng beskjed om å ikke bruke de evnene. Det går rykter om et åndebrett da May-Liss forsvant, så hun er redd for å få kontakt med henne, da det betyr at hun er død. Mens forsvinningsnummeren pågår, ser man en familie i sorg og oppløsning, og mye kaos. Er May-Liss borte for godt, og hvem er jenta i sort slør som Helene stadig ser?

Som nevnt opplever jeg alltid bok nummer to i en trilogi som noe luftaktig eller en slags pausebok til ting begynner å skje i den tredje boka, men slik er ikke Den sorte bruden. Denne har mye innhold, akkurat som den første boka, og føles ikke ut som en pausebok midt i en trilogi. Noe som er uvant, men gledelig.

Man møter på noen av de andre karakterene fra i første boka, men da noen av dem som ungdom. Denne boka går mer bak i tid, så noen av de voksne karakterene man ble kjent med i Dødens spill, er i denne boka, ungdommer. Så syntes det var morsomt og spennende vri. 

Modent og tøft språk
Stødig og mørk oppfølger til Dødens spill dette. Fascinerende karakterer å lese om, underlige hendelser og liker at det er en del overnaturlige elementer. Språket er like tøft som i den første boka og hvis man vanligvis ikke liker undomsbøker, så føles dette ikke ut som ungdomsbøker, da disse føles mer modnere enn andre ungdomsbøker jeg har lest i det siste. Virkelig bra forklart dette ...

En noe kort anmeldelse denne gang, men med tanke på at dette er en oppfølger, er det noe begrenset hva man kan fortelle, og man må jo helst unngå å avsløre noe som helst. Så oppfølgere er alltid litt vrient å skrive om. Men er glad jeg ga denne trilogien en sjanse, for har ikke kjedet meg så langt.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse)

Utrolig godt skrevet krim, spennende og engasjerende til tusen

Morsom og tankevekkende, helt i Nina Lykke sin stil