Enig! Opplevde boken som et "skjønnlitterært bidrag" basert på egne erfaringer. Foretrekker bøker basert på vitenskap. Fant ingen legitime kilder som bygget opp under påstandene som ble fremlagt, og ift. de fire fargene/personlighetstypene som beskrives - ble det opplyst at man kunne ha litt av trekkene til alle. Kall det en helgardering for at alle som leser boken skal kjenne seg igjen i noe. Lite troverdig.
Tusen takk for hjelpen Sverre, dette var alt jeg trengte å vite! :)
Kjempefin og lærerik bok, som skildrer livet i arktis og havet rundt polarisen. Vi får høre om arter som lever der, hvordan økosystemet fungerer, og farer som truer - samt hvordan vi kan bidra til å verne om havet og økosystemet. Boken passer for barn- og ungdom, men voksne har også godt av- og glede av å lese den. Burde vært pensum i grunnskolen. Nydelig illustrert, og poetisk språk. Anbefales!
Tenkte jeg skulle kjøpe inn serien om Kattekrigerne av Erin Hunter, og så ser jeg at det er helt vanvittig mange bøker av forfatteren under den tittelen. Googler for å finne ut av rekkefølge, men det er bare kaos. Noen som har lest og kjenner bøkene som har en forklaring på hvordan disse bøkene leses? Rekkefølge? Hva som hører sammen?
Iblant tenker jeg på Helge Ingstads svar, da han ble spurt av en journalist om han ikke ble ensom under sine overvintringer alene i isødet? "Ensomhet er noe som skjer mellom mennesker", svarte Ingstad.
Herregud for en sinnsyk historie, og den er sann! Og velskrevet! Den første boken om geologi som har fått meg til å le og gråte om hverandre, og ikke minst tatt fra meg nattesøvnen! Jon Larsen har siden barneårene vært ivrig steinsamler og hobbygeolog. Da han en sommerdag vasket hyttebordet og satt frem en skål med jordbær, oppdaget han plutselig noe på duken som han ikke gjenkjente som vanlig stein/mineral. Kunne det komme fra verdensrommet? Oh yeah, tenker man.. MEN, jo - etter nesten 10 år gjør han alle verdens forskere til skamme! Som profesjonell jazzmusiker i Hot Club de Norvege, reiser han verden rundt, og slik får han både finansiert forskningen og tatt støvprøver overalt.
De første syv årene finner han bare sferuler (jordisk støv), men gir ikke opp. En feil gjør at han oppdager at metoden er feil, og nå finner han plutselig micrometeoritter overalt. Først lo alle forskerne av ham og gjorde ham til latter - forskningen hadde bestemt at det ikke gikk an å finne stjernestøv i bebodde områder pga for mange kontaminanter, men Jon hadde brukt 7 år på å kartlegge og kategorisere alle disse kontaminantene, sferulene, i gatestøvet mens han lette etter micrometeoritter, og fikk alt nytt han ikke forstod undersøkt.
Det er inspirerende å lese om Jon Larsens arbeid fra den sommerdagen han bare skulle spise jordbær på hytta og fikk en åpenbaring, til han en dag går opp på taket til NASA for å lete etter micrometeoritter. En av forskerne som såg han gå opp fikk latterkrampe og utbrøt "Houston we´ve got a problem". Det eneste dumme med denne historien var at boken skulle endt med at han sendte en av micrometeorittene han fant der nettopp til denne forskeren for å åpne øynene hans og gjøre han til en bedre forsker. Men dette er ikke en skjønnlitterær bok, men en sann historie om en hobbygeolog, - en helt utrolig fyr som ikke gir seg - som taler 500 geologer rett imot, og har rett. Dette er et stykke norsk historie som alle bør vite om. Årets leseopplevelse! Kjøp den! Les den!
Man skulle kanskje tro at en som har sittet på en scene og spilt gitar et helt liv, også ville kunne snakke i forsamlinger, men det er jo derfor man spiller gitar - for å slippe å snakke.
På scenen er alt lov, musikken kan være stygg eller pen, det eneste som ikke er tillatt er å være kjedelig.
En fugleflokk hvor stort
er dens samlede antall hjerteslag
Det er underlig at denne boken har fått så lite oppmerksomhet. Plukket den tilfeldig ut av en bibliotekhylle, siden temaene som ble illustrert tiltalte meg; island, fotografi, musikk, statsvitenskap, miljøpolitikk, vennskap, natur, finanskrise; så bestemte jeg meg for å lese den. Og så viste det seg å være en av de aller aller fineste bøkene jeg har lest. Forfatteren har inngående lokalkunnskap om islands geografi, geologi, politikk og musikkbransje. Storkoste meg og lærte mye, og vennskapet mellom Aurora og vennene hennes som befinner seg midt i finanskrisen og den politiske krisen på Island i 2009, er så vart og vakkert skildret. En av de bøkene hvor karakterene og stedene blir så levende at en nesten ikke tror at det hele er oppdiktet. Og så leser man sakte, fordi man ikke vil at boken skal ta slutt. Håper virkelig alle plukker opp og leser denne! Den fortjener sånn å bli lest. En helt vidunderlig bra bok! Og i tillegg en debutroman. Shit ass! <3 Kjære Rune F. Hjemås, please gi meg en oppfølger til denne!
Du vet, det ligger drøssevis av fraflyttede gårdsbruk rundt omkring. Steder folk bare har forsvunnet fra. Det fine er at nå kan andre bruke de samme stedene å forsvinne til.
I brystet ligger hjertet og holder rundt livene våre, på størrelse med en knyttetneve, en rød boksehanske i livslang kamp mot døden.
Visste du at hjertet til blåhvalen er like stor som en bil?
Tingene vi omgir oss med. Noe av oss trekker inn i dem, blir værende. Og jeg tenker på alle tekstene og bildene vi legger igjen uten å tenke at det er det vi gjør, det slår meg at de minner om biologiske spor, etterlatt genmateriale som puslet sammen kan fortelle hvem vi er eller var; molekyliære avtrykk som lyser i mørket, digitale omriss av oss.
Da de kom inn igjen, hadde et av de andre bandene allerede gått på scenen. Aurora lyttet til musikken og tenkte at det hørtes ut som om de forsøkte å jage hverandre opp en bratt trapp.
Å rose henne var det samme som å gi henne ei oppgave, en forpliktelse. Jeg frykta at en aldri så liten antydning om ansvar ville piske opp engstelse, til og med vrangvilje i henne. Nei, å takke henne ville ødelegge alt.
Denne diktsamlingen for barn om livet i skogen er helt nydelig. Som å sitte på fanget til Hans Børli under en eventyrstund og bli lest for av Tor Ulven <3 :D
Med et grøss skjønte hun det: Det var klodens høst de var inne i. Jorden visnet, de siste næringsstoffene var sugd ut. Menneskene var bladene den måtte felle for å overleve vinteren. Hun hadde bare narret seg selv til å tro at hun kunne gjøre noe med det.
SNIGELEN
Snigelen skrid yver vegen
med augo på stett.
Han gjev svarten
i farten
berre leidi er rett.