Och jag tänkte at tiden är en tjuv; den tar ifrån oss allt. Först ger den oss allt, men sedan måste vi lämna tillbaka det. Människor, möten, stunder. Så enkelt är det, så grymt är det.
Det var på tide å forsones, skrev Astrid. Det hørtes forsonende ut. Hørtes enkelt ut, som om det handlet om å ta seg sammen, legge godviljen til.
Én ting jeg vet om døden. Jo "bedre" et menneske er, jo kjærligere og lykkeligere og mer omsorgsfullt, desto mindre blir tomrommet det etterlater seg.
Kontoret er ubeskrivelig rotete. Han er kirurg, man kan bare håpe det er større orden i hodet hans.
Turnuslegen er en alvorlig mann med indisk utseende, små briller og et navneskilt med et etternavn på minst seksti bokstaver.
Det var lavtrykk nummer førtifem som hadde bevegd seg over Island i løpet av denne vinteren. Det virket som om de bare ble flere, mer intense og heftigere. Som om værgudene og Island hadde endt i et voldelig forhold, der gudene dengte landet veggimellom og ikke klarte å begrense seg.
Jeg har forsøkt å finne ut litt om heksebrenningene og stedet du referrerer til i dag. Durlingen tror jeg ikke eksisterer, men med litt informasjon fra handlingen i boka, så reiser Gabriella fra Venezia til blant annet Tyskland for å lete etter faren. Det finnes en gammel handelsrute fra Venezia til Augsburg og München og langs den ruta finnes det dokumenterte heksebrenninger i blant annet Garmisch og Partenkirchen som ikke ligger så veldig langt unna Bodensjøen. Jeg skal legge ved en lenke, den er dessverre på tysk. Vi får 51 menneskeskjebner med navn, fødested, status, barn, og dødsdatoen. De aller fleste av disse skjedde i 1590. Du må scrolle litt nedover siden.
Ellers er delstaten Thüringen, gammelt navn; Düringen, spesielt kjent for sine hekseprosesser, men da er vi langt unna Bodensjøen.
Jeg skjønte det :-)
Enig i det med tittelen. Nei, det er ikke en mager, men en veldig stor trøst å finne i bøker, både å vente på dem og lese dem, det har jeg nok mange med meg på.
"Samvittighet?" Han rettet seg opp i stolen. "Min erfaring er at det fenomenet er oppløselig i privilegier, alkohol og troen på egen storhet, advokat Foyn."
Den sanne helt morer seg ganske alene.
Noen ganger er det bare klin umulig å lese. Som om øynene ikke fester seg ordentlig til ordene. Samme siden opp igjen tre ganger: allikevel har jeg ikke fått med meg det døyt. Mens andre ganger er det det eneste jeg får til. Pang så har jeg lest femti sider, liksom hva setningene beskriver er det eneste virkelige, det eneste jeg er i stand til å forstå her i verden.
Et menneske kan bare leve rolig og avslappet med det som det aksepterer som sant –– i motsatt fall trenger det all mulig styrke for å benekte det angivelig usanne, som jo likevel eksisterer.
Ironi er avstand, det motsatte av innlevelse og nærvær.
Enhver som sier at han vet akkurat hvordan andre har det er et fjols.
Hver gang Ter leste en bok, sjelden –– rev han av side etter side og kastet dem. Så kom jeg hjem dit hvor vinduene alltid var åpne eller knuste og værelset virvlet av boksider, som duene utenfor Safeway.
De færreste amerikanske kvinner er komfortable med å ha tjenere. De vet ikke hva de skal ta seg til mens du er der. Mrs. Burke gjør sånt som å dobbeltsjekke listen over hvem som skal få julekort og stryke fjorårets innpakningspapir. I august.
Jeg har også sansen for han. Kjenner at jeg må ha litt mer ro før jeg gyver løs på den, men gleder meg allerede. Hva tror du tittelen henspeiler på?
Hvordan liker du den nye til Paul Auster?
Ja, jeg likte den, samtidig som jeg ikke husker mye fra den, ikke forfatteren/oversetteren sin skyld. Allikevel – les den på engelsk :)