Jeg tenker at stemmen i denne boken, kanskje ikke henvender seg til de helt unge. John Williams var 43 år da han skrev Stoner, og noen bøker slår ikke an strenger i deg før du har alderen og/eller erfaringen til å høre de, eller de gjør det ikke i det hele tatt.
Det burde kanskje ha vakt en viss forbauselse, men det eneste jeg var i stand til å interessere meg for på den tiden, var å lese romaner, mengder av romaner, og det var noe jeg kunne gjøre på egen hånd, uten å måtte følge en pensumliste eller en forelesningsrekke. Jeg søkte verken kunnskap eller dannelse, jeg søkte næring, det vil si den næringen jeg visste jeg ville finne så snart jeg fant de rette stemmene, så det eneste jeg kunne gjøre, var å lese videre, fullstendig retningsløst, men med en stadig bedre utviklet intuisjon.
Én ting var det i alle fall mulig å fastslå hva angikk den norske samtidslitteraturen: Den var et folksomt sted å befinne seg på.
Det oljevelsignede, sosialdemokratiserte lykkelandet følte åpenbart et usedvanlig behov for å bli anskueliggjort og beskrevet og gjort til gjenstand for litterære skildringer, og det var enestående mange som ønsket å gi stt bidrag.
Ja, jeg synes han gir en ekstra dimensjon, selv om han ikke alltid opptrer så prisverdig, så får vi en viss forståelse av hvorfor. Uansett er jeg positivt overasket over språket i bøkene, da jeg er spesielt kritisk til det. Spent på fortsettelsen og forberedt på å bli skuffa.
Jeg synes den andre; "Dødens disippel" faktisk var bedre enn den første. "Fjellgraven" har jeg ikke kommet ordentlig inn i ennå, så jeg skal ikke felle noen dom over den, men nummer to anbefaler jeg virkelig ):
God Påske til deg også!
Life is not what you did.
It's what you are doing.
– Jim Burns.
Uten hvile søkte de etter gresstrå de kunne angripe med sine latterlige redskaper. Så lenge de skapte tilstrekkelig med støy, følte de seg dessuten tilstrekkelig forvisset om at naboene på alle kanter ikke kunne unngå å registrere med hvilken flid og iver de sto på fra morgen til kveld.
Jeg hadde alltid visst at jeg var den rundt bordet som satt med den dårligste hånden, uansett hvilke bord jeg befant meg ved.
Angst og nederlag la seg som bunnfall i en stille elv, og best som man trodde det var gjemt og glemt, kom en vårflom og virvlet det opp igjen.
To affect the quality of the day,
that is the highest of arts.
– Henry David Thoreau
Det hørtes gøy ut, ikke med "oksygenmaska", men resten, Skulle gjerne vært med :) Kos deg og fortsatt god bedring!
Hos meg går det i krimserien om Sebastian Bergmann av Hjorth & Rosenfeldt. Overraskende bra, jeg holder på med den tredje og står på vent på bibl. ebokutlån til den fjerde : "Den stumme jenta." Anbefales :)
En fortsatt God Påske til alle bokelskere!
I skrivende stund har jeg prøvd å huske hva vi på norsk kaller for lace - blondestrikking? Slikt blir det når man bruker engelsk media (on-line/bøker/ravelry) daglig. Det stopper bare opp og topplokket er skrudd fast til ordet lace.
Jeg har via mulige kanaler å få fatt i lace-mønster bøker fra Estonia. De er skrevet både i engelsk og estisk. Unntatt for en, men det gjør ikke noe for jeg er i besittelse av oversatte skrevne strikkebegreper iht diagrammene.
Mars har vært en veldig god lesemåned for meg. Jeg gir sjelden terningkast seks, men fem bøker har fått en femmer.
Mønsteret rakner av Chinua Achebe.
Defending Jacob av William Landay.
Mannen som ikke var morder av Hjorth og Rosenfeldt.
Wonderboy av Henrik Langeland.
Therese Raquin av Émile Zola.
Det går litt opp og ned med inspirasjon og motivasjon til å bidra her inne, men takk til deg, og så lager jeg nok en tråd 1. april :)
Av det jeg har lest av Murakami har jeg likt "Norwegian Wood" best. Takk for tipset ditt, jeg tar det med meg.
Byron frister ikke, i hvertfall ikke nå, men Jussi og Jack tar jeg gjerne imot. Godt å styrke karakteren ved å utsette tilfredsstillelse, det svarer seg alltid. Jeg tar det som et tegn på at du har det bedre :)
I løpet av ettermiddagen har jeg lest første delen av Dag Johan Haugeruds Hva jeg betyr. Frem til videokameraet og bryllupet holdt forfatteren fast i oppmerksomheten min, men etter det falt jeg av lasset. Jeg håper han fanger meg inn igjen i del 2.
Tilfeldigvis leser jeg samtidig en annen norsk, mannlig forfatter. De er født i henholdsvis 1963 og 1964. Den ene vokste opp i Oslo, den andre på Mysen. Jeg humrer meg gjennom sidene i Terje Holtet Larsens siste roman. Rett og slett kostelig.
En god helg til dere alle.
Forfatteren har tydeligvis en masse tanker i hodet og kan kunsten å trekke de merkeligste innfall og digresjoner sammen til en lesbar historie. Men blir det stor litteratur ut av det? Denne leseren er litt i tvil. Boka ga meg faktisk lyst til å prøve å skrive noe selv.