En vakker bok absolutt, men verdens vakreste? Jeg vet ikke. Jeg er glad jeg leste den og som sagt absolutt en vakker bok. Historien om Violette blir avslørt, litt etter litt. Hopper fram og tilbake i tid og av og til litt vanskelig å finne ut hvor henne i livet historien befinner seg. Mener det var en annen som også bemerket at overskriftene på kapitelene var litt irriterende, klarte sjelden å finne ut hvilke forbindelse den hadde med kapitlet. Bortsett fra en som jeg synes var utrolig vakkert. Men det hadde kanskje å gjøre at jeg akkurat var ferdig selv med min ferien. "Vi er ved sommerferiens slutt, de varme kveldene på reisen hjem, tilbake i leilighetene våre, livet som går sin gang." En god femmer.
Fenget tidvis, men jeg klarte ikke alltid å følge med fortellingen. Synes avslutningen var kjedelig.
grei nok bok, men litt mye greske uttrykk som forvirrer
Som kristen leser må je lese dette som en krimbok, og bare det.
spennende bok. Hadde litt problemer å følge alle tekniske beskrivelser. Ble litt lurt da jeg fant ut nesten helt på slutten at dette var første bok av en triologi. Derfor en 4
Da ble jeg ferdig med denne boken. Den engasjerte meg, men til tider vel litt mye detaljer. Men absolutt en bok jeg vil huske. Og siste setningen i boken ga meg en tåre en øyekroken.
En veldig sterk femmer. Det som trakk ned litt var at jeg ikke forsto all dialekten, dessverre. Men ble veldig glad i mange av hovedfigurene.
En bok som gjorde dypt inntrykk på meg. Så pass at det tok meg noen dager før jeg klarte å begynne på en ny bok. Sjelden vare.
Basse låste opp bakdøren, og Ragnhild fulgte etter. En ny arbeidsdag tok fatt.
Like fin, men også like forglemmelig som de fleste av dager, tenkte hun.
Litt tungt og kjedelig i begynnelse, men du verden som det tok seg opp etterhvert.
En kveld ble det stort oppstyr i himmelrike - Klokken var over elleve, Vårherre hadde alt sagt godnatt, og de små englene var gått for å legge seg. Bare noen av de store vimset ennu frem og tilbake eller stod og tisket sammen i krokene. Det hadde vært stort fest: Adam og Eva hadde fortalt om paradisets have, og erkeengel Mikael hadde sunget solsangen med sin prektige røst, som fikk de fjerneste hvelvinger til å tone og svare. Siden hadde profeten Jonas holdt foredrag om sin vidunderlige reise i hvalfiskens buk med lysbilleder til, og endelig hadde syv legioner basunengler spilt skapelseskoralen fra den sjette dag på sine lange, snoede sølvhorn -det hadde kort sagt vært en uforlignelig dag, som gav noen hver stoff til eftertanke.
Et fantastisk avsnitt i begynnelse av boken Det gyldne evangelium av Gabriel Scott