Helt grei krim, men er nok mer en roman. Flott roman om familiehemmeligeter, fattigdom i nord-Sverige på 30-tallet, gjennomsiktig samfunn, einstøinger, russisk mafia, og enda mange flere ingredienser.

Synes boka ble litt lang, men samtidig er den godt skrevet, så lesinga flyter veldig greit. Mange forskjellige tråder, mistet oversikten flere ganger. Det meste blir sydd sammen på slutten, og jeg forstår det meste.

Katrine oppdager etterhvert familiehemmelighetene, og finner litt mer ut av hvem hun er. Moren er blitt senil, og kan ikke bidra med svar på spørsmålene hennes. Moren har heller ikke tidligere fortalt noe om sin bakgrunn. Det blir mange overraskelser på Katrine underveis, og hun blir også bedre kjent med seg selv og hva hun selv vil.

Boka var en nedtur i forhold til Alsterdals forrige bok, men jeg skal gi henne en ny sjanse hvis det kommer flere.

Det jeg leser minst av er vel science fiction og lyrikk. Hvorfor det aner jeg ikke .... Det har bare blitt sånn:)

Leser egentlig lite fantasy og sci-fi, selv om jeg vet at det finnes mye bra der. Det jeg ytterst sjeldent leser er moderne norsk skjønnlitteratur

Jeg lurer på hvilken sjangrer du leser lite av eller ikke i hele tatt. De sjangrene jeg leser minst er Krim,Fantasy og klassikere. Men fantasy og klassikere er det jeg leser absolutt minst. De leser jeg storsett hvis jeg er nødt. Det er litt rart fordi jeg har lest og likt noen fantasy bøker og klassikere. Noen er til og med på lista over favorittbøker.

Det er litt uklart hvordan det skal fungere det der, har vel ikke satt meg helt inn i det. Men det er vel forskjell fra tidligere; der var jo både bokomtale og diskusjon i samme tråd....det blir sikkert greit når man kommer inn i systemet......

Har tenkt litt på det samme....ved to-tre anledninger har jeg skrevet kommentar om en bok - og oppdaget i ettertid at tråden egentlig er en bokomtale. Da har jeg slettet mitt innlegg og prøvd å finne, eller starte "en diskusjon". Er litt redd for å skape uorden i ryddigheten slik.

Noen mordgåter er nesten umulig å løse, selv for dyktige etterforskere ...

Etterforsker Malin Fors er igjen ute på et oppdrag og et temmelig spesiell en sådan. En fjorten år gammel jente blir funnet naken og voldatt i en park i Linköping. Jenta husker ingenting av den grusomme hendelsen og Malin Fors føler seg knyttet til henne siden hun har en fjorten år gammel datter selv. Og ting blir heller ikke lettere når en annen jente på samme alder blir meldt savnet. Hva er det som foregår? Samtidig herjer det heftige skogbrann i nærheten på grunn av en skikkelig hetebølge.

Kommer Malin og makkeren hennes, Zeke, til å finne ut hvem som voldtok jenta og vil de klare å finne jenta som er savnet? Malin er en dame med bein i nesa, og hun trosser hetebølgen som herjer. Hun har en viktig jobb å gjøre.

For noen år siden leste jeg Kallentofts forrige bok, Midtvinterblod, som jeg kjøpte på mammutsalg. Jeg ble ikke helt overbegeistret for den. Den var småoriginalt skrevet, men måten historien ble satt opp på ble litt for poetisk og sært for meg. Tenkte kanskje ikke å lese noe mer av Kallentoft, men selv om jeg ikke likte historien i Midtvinterblod eller skrivemåten helt, så fikk jeg sans for etterforskeren Malin Fors. I krimbøker foretrekker jeg helst mannlige etterforskere (aner ikke hvorfor, men det har bestandig vært sånn), men det er noe med Malin som er spennende. Hun er ikke en typisk kvinne. Hun har sine demoner og innrømmer det. Hun skal ikke være sterk hele tiden selv om hun liker å gi det inntrykket overfor andre. Av en eller annen merkelig grunn har begge bøkene, både Midtvinterblod og Sommerdøden vært mer interessant å lese om henne og det hun sliter med enn selve krimsakene.

Mons Kallentoft gjør som Johan Theorin å skrive krimbøker basert på årstider. På denne biten syns jeg at Theorin mestrer det bedre enn Kallentoft. Theorin klarer å få frem temabaserte årstider i hver av bøkene på en måte som gjør til at det ikke blir overdrevet masete. Mens jeg opplevde i begge bøkene til Kallentoft jeg har lest hittil som veldig gnagende. Forrige bok om hvor hard kulda var og nå i denne boka om hvor utholdelig varmt det er. Vi er klar over at det er hetebølge og det er nesten umulig å jobbe og sove i denne varmen, men trenger ikke å nevne det i nesten hver eneste avsnitt. Vi har fått med oss temperaturen for lenge siden.

Om jeg kommer til å lese flere bøker av Mons Kallentoft er jeg ikke sikker på. Han skriver vanlig krim. Syns hverken skrivemåten eller spenningen skiller seg spesielt ut fra andre krimbøker, men det er noe med etterforskeren Malin Fors som gjør meg nysgjerrig. Jeg vil på en måte vite hva som vil skje med henne videre. Hvem vet? Kanskje jeg kommer til å lese neste bok også?

Herlig feelgood-roman av beste bestselger-merke!

Allegra Goodman (f. 1967) er en amerikansk-jødisk forfatter som tidligere har utgitt fire romaner og to novellesamlinger. "The Cookbook Collector" er hennes femte roman, og er så vidt jeg vet den første og eneste som foreløpig er oversatt til norsk. Jeg har fått boka tilsendt fra forlaget.

I "Kokeboksamleren" møter vi søstrene Emily og Jess. Begge er unge og gifteklare, men der stopper også alle likhet mellom de to, som man knappest skulle tro var i slekt.

Emily er "den vellykkede", den som virkelig har fått til noe og som har suksess og en karriere å slå i bordet med. Hun er leder av et internettselskap og er forlovet med IT-gründeren Jonathan. Penger er aldri noe problem.

Jess er evig (filosofi-)student, er alltid i pengemangel, har deltidsjobb i et antikvariat og er idealist på sin hals. Til Emilys store fortvilelse er hun sammen med drittsekken Leon, en fyr ingen liker noe særlig. Samtidig er vel ikke Emily den som sitter med definisjonsmakten i Jess´ liv, siden søstrene bygger sine liv på så forskjellig verdigrunnlag.

Vi følger Emily og hennes suksess i et selskap som snart skal på børs, parallelt med at Jess etablerer seg som en uunnværlig medarbeider i George´s antikvariat Yorick´s. George er 15 år eldre enn Jess, og han har en hel del damehistorier bak seg som ikke har blitt til noe mer enn knuste hjerter for damenes del. Jess representerer imidlertid noe helt annet, og begge deler de en glødende interesse for bøker. Men der George tenker profitt, der tenker Jess med hjertet for litteraturen. Da de en dag kommer over en helt unik samling av gamle kokebøker helt tilbake til 1700-tallet, krever dette et samarbeid mellom de to, som får dem til for alvor å bli oppmerksom på hverandre. De forelsker seg i hverandre, og dette på tross av at forholdet strengt tatt ikke har livets rett. Eller?

"Kokeboksamleren" er en utrolig søt feelgoodbok av beste bestselger-merke. Jeg må nok medgi at jeg hadde aller mest sansen for den delen som handlet om Jess og antikvariatet Yorick´s, mens min interesse for aksjemarkedet i IT-bransjen er så som så. Det hele begynte meget glitrende, men jeg må innrømme at jeg etter hvert leste veldig fort gjennom de delene som omhandlet kynismen og drømmen om å bli rik i full fart på grunn av gunstige aksekurser. Riktig god ble romanen imidlertid etter hvert som spenningen mellom de to søstrenes liv og deres ulike valg økte, og hvor det skjedde en hel del nokså uventede ting til slutt. Og det forhold at det etter hvert fremkom at jentenes mor opprinnelig var jøde, noe som fikk dem til å interessere seg for sine røtter, tilførte historien en ekstra dybde. For øvrig vil jeg fremheve at boka er virkelig godt skrevet! Man merker at det er en erfaren forfatter som står bak romanen, og jeg tenker også at oversetteren bør få sin del av æren for at boka har blitt så bra. Alt i alt mener jeg at boka fortjener terningkast fem.

Jeg begynte med bildebøkene om to unger som gjorde ting for første gang. f.eks. første gang på sykehuset, første gang man får søsken.osv. Så var det ei and med i disse bøkene og så skulle man finne ut hvor mange ganger and var med på bildene. Hun var litt gjemt. Noen som husker disse bøkene?? Eg elsket nemlig disse bøkene<3. Jeg leste også kirkeboka jeg fikk som 4 åring i filler. Selv om jeg ikke likte så godt bøker som var realistisk så hadde jeg sans for både eventyrbøker og god natt historier bøker. Jeg vil påpeke at det ikke var eventyrbøker med de tradisjonelle eventyrene fra Asbjørnsen & Moe. Jeg elsket bøkene fra Anne Cath. Vestly og Thorbjørn Egner samt bøkene om To hus tett i tett. Når jeg ble eldre falt jeg for Katja bøkene til Ellinor Rafaelsen. I ungdommen fant jeg bøkene til Anne Karin Elstad og Arvesynd serien til Anne Lise Boge. Jeg likte også godt Elisabeth Bøkene av Hilda Stahl. Så husker jeg flere bøker som jeg likte. Men som jeg ikke husker hva heter. Irriterende.

Er snart ferdig med boka og den har vært lovende så langt. Jeg er alltid nøye på det der jeg også. Boka først og filmen senere. I hvert fall så lenge jeg vet at filmen er basert på en bok. Og enda bedre når det er basert på en sann historie.

Det er utallige år siden jeg leste boken, men de samme tegnene kommer frem i filmen også....blant annet den blanke knappen som er gjemt på, faren som bevisst oppsøkte Vera senere og gifter seg med henne...hånden som er skadet osv.osv.