Smaken varierer! Jeg ble ikke så veldig begeistret for den siste filmatiseringen. Jeg synes Toby Stephens var mye bedre. Kanskje også fordi Ruth Wilson var en nydelig Jane.

Har store planer om å se Stafetten for menn i skiskyting og Hver gang vi møtes på kvelden samt litt reprise på Idol. Jeg skal se filmer også. bla. den filmatiserte boka høytleseren av Bernhard Schlink. Biblbioteket har flere dvder med filmen og alle hakker:/. Så jeg kjøpte den slik at jeg får se den ferdig.

Jeg har pause fra altfor masse bøker. Hovedsaklig fordi jeg finner andre bøker som er mer interessant eller at de passer ikke helt til humøret. I helgen har jeg tenkt å lese ferdig av Per Petterson.

Enn om jeg hadde hytte uten tv og pc. Da hadde jeg lest enda flere bøker enn vanlig.

Det var bare jeg som prøvde meg litt i det humoristiske hjørne og det gikk tydeligvis ikke bra:) Og sånn går det når man leser kommentarer litt for fort:)

Jeg burde kanskje ha brukt spoiler her. Samtidig tenker jeg at en klassiker som dette på en måte tåler å få mer av handlingen avslørt. Men hvis noen reagerer på at jeg har avslørt for mye, skal jeg gjøre noe med det. ;-)

Det hadde vært litt moro å få mer fokus på Tarjei Vesaas´ forfatterskap her på Bokelskere. Lykke til med Skrifter i samling!

Ah, Colin FIrth - den ultimate mr. Darcy. Tank om et lyst hode kunne få ham til å spille Rochester? Jeg skulle nemlig ønske at Jane Eyre fikk en Rochester som var like uforglemmelig. Jeg har - nesten - alle innspillinger av den boken, og kun versjonen med Ruth Wilson holder mål.

Fascinerende om massepsykose og skyld

Tidligere har jeg kun omtalt én av Tarjei Vesaas´ bøker i bloggen min, og det er "Is-slottet". Den boka var mitt første gjensyn med Vesaas etter at jeg for atskillige år siden var borti ham i norsktimene på videregående skole. Den gangen uten at han på noen måte ble en av mine favoritter ... Desto mer gledelig at han etter alle disse årene ikke bare skulle falle i smak, men til og med fremstå som en fantastisk forfatter i mine øyne! Så pass at jeg brenner for at flere skal revitalisere sitt forhold til ham - og kanskje er det bare sånn at man først får sansen for ham for alvor når man er i moden alder?

I Vesaas´ bøker er det ikke de store hendelsene som står i fokus. Tvert i mot er den ytre handlingen gjerne bitteliten, mens det foregår store ting på det indre, psykologiske planet.

Tarjei Vesaas utga "Kimen" i 1940, mest sannsynlig rett før krigens utbrudd. Boka ble filmatisert i 1974.

I bokas åpningsscene befinner vi oss i grisebingen på det vi etter hvert skal få vite er gården Li. Ei purke er i gang med å føde grisunger. Vi aner at det lurer en katastrofe bak den tilsynelatende idyllen på denne ellers så fredfylte, grønne øya. Mens purka føder sine unger, stiger det en fremmedkar i land på øya. Det er en høy og vakker mann og hans navn er Andreas Vest.

"Her kom den framande mannen Andreas Vest, på den jagande leitinga si etter ein stad som hadde lækebot for han. Han var ein ung mann, og frisk og sterk og vakker å sjå på, men det murde og brann inni han av uro, av fæle minne frå ting han hadde komi opp i. Ting han ville bli kvitt, men ikkje fekk. Det hadde sett merke i draga hans. Likeins som all den fredlause flakkinga og søkinga og vonbrota hadde sett merka sine der." (side 13)

Mens mannen begir seg ut på vandring på øya, egentlig uten mål og mening, trekker forfatteren vår oppmerksomhet over på noen av dem som bor på øya. Som Karl Li, odelsgutten på gården Li, som er gift med Mari og som har barna Inga og Rolv. I sin tid ønsket Karl å studere, tilegne seg kunnskaper, bli noe annet enn bonde. Pliktene hans her i livet var imidlertid knyttet til gården, og han var nødt til å oppgi egne drømmer til fordel for den. I et anfall av noe sambygdingene har oppfattet som stormannsgalskap, bygde han i sin ungdom en gigantisk låve - den største på øya - før han anla en fantastisk frukthage som familien hans siden har livnært seg av. Meningen var at han skulle bygge et hus som sto i stil med låven, men så langt rakk ikke pengene. Og kanskje er det nettopp av den grunn at misunnelsen hos sambygdingene ikke har tatt overhånd? For i et så lite samfunn gjør man best i å tilpasse seg, ikke stikke seg for mye ut og ikke tro at man er noe bedre enn alle de andre.

Den gigantiske låven hefter imidlertid ved Karl Li gjennom hele hans liv, og til og med sønnen Rolv vokser opp i skyggen av den, som om også han må rettferdiggjøre låvens eksistens gjennom de valg han gjør. På samme måte som faren ønsker også han å studere, og som sin far igjen forsøker Karl å stoppe sønnens drømmer, men egentlig til liten nytte sånn i første omgang. Og han innser at selv om han ikke har brukt sin skolegang til noe, har kjærligheten til bøkene absolutt gjort livet mer meningsfyllt - og det i et samfunn hvor boklig lærdom ikke har noen høy status. Tvert i mot blir tid brukt på bøker ansett som latskapstendenser, fordi det trekker fokuset bort fra skikkelig arbeid.

Så skjer det et mord på en ung jente - Inga, datteren på Li, blir funnet drept - samtidig som purka som nettopp har født grisunger går alldeles berserk og begynner å spise sine egne unger ... På samme måte som galskapen slippes løs i grisebingen, slippes galskapen løs på øya. For ingen er i tvil om hvem morderen må være. En intens klappjakt på fremmedkaren begynner og med de begrensninger som øya skaper, har han ikke en sjanse til å unnslippe når massepsykosen slår rot blant mannfolkene med Rolv i spissen ... Til slutt er det ikke godt å si hvem som er verst - dyrene eller menneskene ... Og en ting er i alle fall sikkert: ingenting kan bli det samme etter dette!

"Kimen" er en intens og fortettet roman om et mord som begås i et bittelite samfunn. Selv om den ytre handlingen er enkel og "liten", skjer det mye på mange plan i denne lille romanen. Et forhold er familien Lis forhistorie med den gigantiske låven. Et annet er historien om tapte drømmer. Når det spesielt gjelder det siste, er det nærliggende å trekke inn forfatterens egen historie. Som hovedpersonene i boka - Rolv og hans far Karl - vokste også Vesaas opp på en gård, hvor det var forventet at han skulle overta og bli bonde. Mens han selv drømte om litteraturen, leste hver gang anledningen bød seg og etter hvert skulle drive det så langt som til å gjøre karriere som forfatter - med bokdebut allerede i en alder av 26 år ("Menneskebonn", som utkom i 1923). Et annet forhold jeg har lyst til å trekke frem er beskrivelsen av skyld på slutten av romanen. På tross av at flere står bak mordet på fremmedkaren og sånn sett har kollektiv skyld, skjer det noe uventet. Alle legger skylden på Rolv, som om han alene sto bak ugjerningen. At på til blir han stigmatisert på en slik måte som i alle fall jeg gjenkjenner fra litteratur om æresdrap i enkelte muslimske samfunn. I bunn og grunn handler det om mye av det samme. Denne boka er både fascinerende og fengende - så pass at jeg faktisk ikke klarte å legge den fra meg og leste den ut i løpet av svært kort tid. Alt i alt en bok jeg synes fortjener terningkast fem - et sterkt et! Avslutningsvis vil jeg nevne at dette er en bok som egner seg godt for boksirkler, fordi det er mange temaer å diskutere i den.

Ja, det er helg stort sett hele tiden, og godt er det!
Jeg skal styre unna alt som har med sport å gjøre (allergisk), og dette blir min siste helg før jobbstart. Det er heldgivis min siste sykmeldingsdag og skal begynne å jobbe igjen på mandag. Jeg har ikke lov til å jobbe fulle dager som før, men starte rolig noen uker å se hvordan det går. Det er tross alt bedre det enn ingenting. Jeg tar det jeg får. Jeg gidder ikke å være hjemme lenger selv om formen ikke er helt optimal, men jeg funker da:) Så i helgen skal jeg fortsette i lese i disse horrorbøkene: Spiral av Koji Suzuki (oppfølgeren av Ring) og What the night knows av Dean Koontz.
God helg!:)

Hvorfor kjøpe den som e bok når jeg allerede har paperbackutgaven?:)

He, he, sikkert. Men om du ikke har lest den før, så høres det ut som om Stormfulle høyder kan være noe for deg.

Det er jo den tragiske kjærligheten som er tema i begge disse historiene, uansett hvor litterære de er. Det gir en ekstra dimensjon. Jeg ville nok likevel ikke ha satt dem i samme hylle som Barbara Cartland eller Danielle Steel ...

Jeg har en teori som at man enten liker Stormfulle høyder eller Jane Eyre - det er veldig uvitenskapelig teori ... Det mest tragiske med det hele, er at søstrene Bronte ikke rakk å skrive flere bøker! De døde jo så unge alle sammen.

Jaaaa! Ha ha ha ha ha! :-D Ikke bare presenteres vi for fjorten snodige oppfinnelser, men de har alternative bruksområder også, må vite. Jeg vil ha en pirkerator! Eller en morgenstellautomat...

Om det i det hele tatt er noe under sengen, er det nødvendigvis farlig? Likte denne enda bedre enn den første boka om Mira, den må nok være med meg på evetyrstund... :-)

Begge to er på topp hos meg også - selv om altså Jane Eyre troner øverst :D

Jane Eyre er kjærlighetsromanen alle andre kjærlighetsromaner er misunnelige på :D. Generelt er jeg skeptisk til prequels - hvorfor må de skrive en bok/lage en film om handlinger som ligger foran den boken/filmen som kom først? Kunne de ikke ha gjort det med en gang? Men jeg kommer til å ta en titt på denne, selv om jeg tror det kan bli vanskelig å toppe Warm Bodies, egentlig.

Her er en link til en svensk blogg som beskriver veldig godt hva jeg selv mener om boka og forfatteren!

Svensk blogg

Stardust er fin. Og Warm Bodies hadde jeg stor moro av. En herlig helt, selv om han var død ... Jeg må innrømme at hvis jeg må velge mellom Pride & Prejudice, og Jane Eyre, så vinner Jane Eyre hver eneste gang. Den står godt plantet øverst på min liste!