En veldig god oppfølger av Skinndød. Leste også denne som e-bok på mobilen, og det fungerer veldig fint!
Liker Henning Juul bare bedre og bedre, og ser virkelig frem til de fire neste bøkene! Bok 3, Blodtåke, er klar som lydbok nå, og jeg starter på den i morgen. Juul er en fin fyr, som jeg føler veldig med, og som jeg ser kan være virkelig. Han sliter fortsatt etter tapet av Jonas, men det virker som at han klarer å holde det litt mer under kontroll nå i forhold til den første boka. Juul får stadig nye opplysninger om brannen og andre forhold rundt den, og jobber for å kunne komme frem til en løsning.
Boka er rolig, men handlingsspekket. Ikke så veldig hesblesende, men passe tempo. Passet ihvertfall veldig fint for meg å lese innimellom på mobilen når jeg ikke hadde andre bøker tilgjengelig. Jeg brukte derfor lang tid på denne, og mulig det er derfor jeg ikke føler den er så intensiv. Allikevel er det god fart i handlinga, og Juul jobber både med utfordringene via jobb og sin private etterforskning av brannen.
Jeg har stor tålmodighet med oversettere, særlig kanskje film og tv-oversettere - jeg har selv oversatt bøker og vet hvor utrolig mye som kan kreves av en stakkar iblant. Og noen ganger er tabbene utrolig morsomme! Min absolutte favoritt blemme er denne fra en film med Robert Downey jr der han sier til sin utkårede: You have the face of a Botticelli. Oversatt ble dette til: Du har et ansikt som en bolle med gele.
Ikke helt det han var ute etter, tenker jeg ...
Kan dødelig virus stoppes?
Oppfølgere fra min side er både elsket og hatet. Det er enten eller. Lever de etter forventningene til første bok eller blir det en fiasko? Derfor frykter jeg alltid oppfølgere. Men jeg må bare våge å ta sjansen. I hvert fall hvis første bok i en serie lover godt. Man vet jo aldri hva man kan gå glipp av. Jeg likte jo den første boka, Ring, veldig godt og måtte jo bare vite hva som ville skje videre i denne noe spesielle triologien.
Jakten etter å oppheve mysteriet rundt en helt spesiell videokassett fortsetter. Den som finner videoen og ser den, blir dømt til å dø innen syv dager. Men hvordan opphver man den forbannelsen og er det i det hele tatt mulig?
I denne oppfølgeren møter vi patologen Ando som må undersøke en gammel kjenning fra ungdomstiden som døde under mystiske omstendigheter. Under granskingen får han vite om flere mystiske dødsfall og blir kastet inn i et mysterium som ser ut til å være håpløs å løse. Samtidig strever han over tapet over sønnen som druknet for noen år siden, og kona som forlot ham kort tid etter. Vil han noen gang løse forbannelsen som videokassetten bringer eller er alt håp allerede ute med tanken på at forbannelsen sprer seg som et hissig virus.
Første bok var veldig spennende og jeg måtte derfor lese oppfølgeren også selv som jeg har nevnt ovenfor at jeg er veldig skeptisk til oppfølgere. Men så nysgjerrig som jeg er må jeg jo bare vite hva som skjer videre selv om det er andre karakterer med i denne boka enn i den første. Det gjorde ingen ting. Det gjorde det hele mer spennende og friskt.
Jeg likte også veldig godt hovedpersonen Ando som fremsto som en sympatisk person som bærer på et stort savn i livet. Tapet over sønnen som han ikke klarte å redde fra å drukne noen år tilbake. Man kan ikke annet enn å synes synd på ham, og samtidig prøver han å leve livet sitt til tross for tapet.
Noen deler av boka er grøssende god, men skulle ønske det kunne det kunne være enda litt mer skremmende. For enkelte ganger ble det litt vel mye legesnakk (ja, jeg vet jo at Ando er innenfor den bransjen), men det blir litt vel for mye detaljer og langdrygt i enkelte partier. Men ellers er Spiral en drivende god oppfølger. Jeg har allerede siste bok i triologien i hylla og jeg skal selvfølgelig lese den også. Må jo bare vite hvordan dette vil ende!
Tenker jeg kan prøve igjen. Det hra blitt mange flere bokelskere her inne siden den gangen, og kanskje noen husker denne?
Jeg etterlyste denne boken da jeg først ble medlem, det er nå en god stund siden og mange nye har kommet til. Det er verdt å forsøke igjen, tenker jeg.
Bare for å ha sagt det, jeg husker verken forfatter eller tittel, men jeg leste den som tenåring, så den må være gammel!
Dette er hva jeg husker: amerikaner kommer til latinamerikansk land. Midt på torget i hovedstaden står en statue av en kvinne som alle kaller stygg, men som han blir fascinert av. (mulig hun ble kalt apekvinnen eller apegudinnen). Da han så bli oppsøkt av en kvinne som ligner statuen blir han fascinert, og lover å hjelpe henne (jeg husker ikke med hva). Antageligvis noe CIA-greier. Han blir uansett alvorlig skadet og denne kvinnen lover å bli nonne hvis han overlever. Noe han da gjør.
Selv om det høres tragisk romantisk ut, var det ikke en romantisk bok, mer en spionroman av noe slag. Jeg-fortelling, tror jeg. Jeg har kikket på Desmond Bagley og Harold Robbins, og tror ikke det er en av deres.
Bokpremie til den som finner riktig bok!
Takker så mye for svar. Får bestille Vinter over verden siden han nettopp er ferdig med Kjempenes fall:)
Så flott å høre!!. Den virker så spennende at jeg ikke klarte å la være å bestille den...
Jeg vet ikke helt.Men det virket som man kunne skrive notater om bøker og lignende. Så det blir spennende å se når den dukker opp i posten:).
Jeg liker veldig godt krimbøker der hovedpersonen er noe annet enn en ordinær detektiv eller politi, og rettsantroprologer, rettsmedisinere og andre likesinnede er en spennende innfallsvinkel! Dette gjorde at jeg hadde store forventninger til denne boka, og sammenlignet den på forhånd med Corpus delicti av Elias Palm. Forventningene ble ikke innfridd på samme måten som Palms bok, da denne ble mer langtekkelig. Lite intensitet som gjorde at jeg ofte la fra meg boka, og ikke gadd å lese noen sider ekstra. Samtidig liker jeg hovedpersonen Linnea godt, hun virker som et sympatisk og fint menneske, og hun vil finne ut av ting!
Alt i alt en god krim, som jeg er glad jeg leste, men som allikevel skuffet meg litt. Jeg er nok litt bortskjemt etter akkurat å ha lest Hvit panter av Wiik, Et offer til Molok av Åsa Larsson, de to første til Thomas Enger, Stormen av Frode Granhus, de tre bøkene til Christina Olsson, En god sak av Mehlum og Død i hver dråpe av Anny Koksæther. Det er så mye god krim og spenning, og da blir lista veldig høy for meg når det gjelder forventningene til nye forfattere. Det har nok dessverre påvirket meg veldig i bedømmelsen av denne boka til Bødker og Bruun.
Anbefales allikevel til alle elskere av god krim!
Herlig roman, som er både trist og veldig glad! For det første så var det noe fascinerende med de veldig lange setningene, bare avbrutt av og til med komma. Det ble noe intenst og levende når jeg leste.
Videre var boka veldig god på beskrivelsene til hovedpersonen, helt i fra sitt totalt ensomme liv, og til hans elleveårige sønn kom inn i livet hans. Hvordan han endret tenkemåte, oppførsel, følelser og alt, helt ubevisst.
Boka var kort, bare drøyt 100 sider, og jeg ble ferdig på to korte kvelder. Det bidrar også til en litt mer intens følelse av handlinga. Veldig artig å bli kjent med hovedpersonen og sønnen, og samtidig se hvordan hovedpersonen bli mer kjent med seg selv. Han oppdager stadig nye ting fra sin egen barndom og historie som gjør at han blir mer trygg på seg selv, og som forklarer mye om hvorfor ting er som de er.
Anbefales absolutt til alle som er glade i korte bøker, glade historier, litt tristhet, familie, og en god lesestund!
Fortellermåten fungerte for meg. Spennende fra begynnelse til slutt. :D
Når vi forstår mer, tåler vi mer. Og om vi kan forstå mer, kan det bli enklere å vite hvordan vi skal forholde oss på nyttige vis.
Som Siri banket inn i hodet mitt - jeg valgte ikke å bli syk. Men det var likevel mitt valg og mitt ansvar å prøve å bli frisk. Og det var ikke noe som bare skjedde, det var ikke noe som kom gratis. Det var noe jeg aktivt valgte å kjempe for. Det var en kamp jeg vant. Og det er en seier ingen kan ta fra meg.
Jeg forstod ikke hvor iskaldt og ensomt livet var før jeg begynt å føle igjen. Før jeg lo med magen. Før jeg smilte med øynene og klemte med hele meg. Og aldri igjen skal jeg gi slipp på all den varmen, alt dette livet.
Det var ikke før jeg fikk tilbake en følelse av å høre til, en følelse av å bli satt pris på, at jeg innså hvor forferdlig vondt og trist det var å leve i isolasjon.
For jeg ville at hun - og alle andre - skulle forstå at min frykt for fett ikke var mer enn et symptom. Ikke problemet i seg selv. At det stakk så mye dypere enn vekt og kontroll. At alt var en avledningsmanøver fra skam, lav selvfølelse, usikkerhet, angst, frykt, ensomhet og selvforakt - at det var en midlertidig overlevelsesmekanisme, en falsk følelse av trygghet og mestring.
Men så trakk hun blikket til seg, festet det på sine egne buksebein og sa noe jeg aldri hadde ventet, kanskje aller minst fra henne: <<Akkurat nå skulle jeg gjort hva som helst for å få en spiseforstyrrelse,>> fulgt av << jeg bare må passe inn i den brudekjolen>>. I flere sekunder var det helt svart. Og da tankene begynt å spinne, var det så mye kaos i det stakkars hodet mitt at jeg ikke klarte å svare. Etter å ha sett galskapen på nært hold - hvordan kunne hun? Hvordan kunne noen ønske seg det som nesten hadde tatt knekken på meg?
Det var på tide å innse at frisk ikke var noe som skjedde på sidelinjen mens jeg stresset meg gjennom livet. Ingen eksterne endringer eller prestasjoner - enda så store eller imponerende de var - ville noensinne kurere det som var en intern og personlig sykdom. Dette vil aldri ende før jeg ender det
I et sjeldent, i et ekstremt sjeldent, klartenkt øyeblikk innså jeg at jeg hadde et valg. At det var tide på et oppgjør og velge, virkelig velge. Det måtte bli slutt på <<halvveis>>, slutt på verdijakt, slutt på naivitet. For jeg visste jo at ingenting endret seg da jeg kom inn på rett studie, at ingenting endret seg da jeg fylte 25 år, og at sannsynligheten for at det, på magisk vis, ville gjøre det den dagenjeg rundet 30, var derfor liten.
Jeg spør på vegne av min far for jeg har aldri lest noe av Ken Follett (ennå). Han har nettopp avsluttet "Kjempenes fall" og har selvfølgelig også lest "I all evighet" Det jeg lurer på er om dere vet om den tredje boka i den triologien har kommet ut? Og i så fall hva er tittelen og har den kommet ut på norsk? Takker for hjelp på forhånd:)
For å bli frisk måtte jeg tåle verden, og verden var ikke en trygg boble. Verden var full av blader som skrek at karbohydrater var giftige, bilder av syltynne modeller retusjer enda tynnere, mennesker som løp syv mil per uke, reklamer for fettsuging og slankepiller og aviser som mente at en ny metode for flat mage var en nyhet som fortjente forsiden. Siri fortod at omgivelsenes kroppshysteri kompliserte tilfriskningsprosessen, men andres treningsvaner eller media var ikke egentlige problemet. For problemet var min oppfatning og min respons.